Fra forrige del husker vi at slaget raste for fullt. I tillegg husker vi at Kira klarte å redde Valiant. Forrige del sluttet med at slaget, etter over 5timer endelig var over. Her kommer fortsettelsen.
Kira.
Etter at jeg fikk reddet Valiant, la vi ham rett på operasjonsbordet.
En spesialtrent duepleierske fikk ansvaret for å operere vingen hans, som hadde blitt truffet av en pil fra ett av Metall Hodene. Men det gikk omtrent 10minutter før det plutselig kom en veterinær opp en av de hemmelige undergangene vi har fått gravd ut under hytten og nærliggende områder. Som duepleiersker visste vi at det var enkelte mennesker som var spesialister på å operere dyr og fugler, så vi lot veterinæren ta over. Veterinæren hadde til og med med seg noe av utstyret sitt fra klinikken, så det tok ikke lang tid før en del av Hovedkvarteret så ut som ett sykehus. Veterinæren fikk sjokk når han så hvor alvorlig skadd Valiant var, og han ble også sint fordi myndighetene ikke hadde sendt militær støtte til slaget. Lang historie kort: Veterinæren ringte til alle han kjente som var veterinærer, og etter bare 30minutter var det over 10veterinærer som tok seg av de skadde. Etter bare 1time var de ferdige, og forsvant ut gjennom døren. Ute var slaget endelig over. Chris og de andre kom inn, og satte seg tungt ned på benken. De var helt utslitt etter slaget! De trengte ett par minutter for å få tilbake pusten. Det var først da at jeg tok meg tid til å se etter Valiant. han lå fremdeles på operasjonsbordet. Veterinæren hadde bandasjert hele vingen hans og lagt i en bjelke for at den skulle være stiv. Han sa at pilen hadde truffet vingen midt i ett av de viktigste leddene. Om Valiant var riktig uheldig, ville han aldri kunne fly igjen. Jeg gråt bare med tanken på at han kanskje måtte være på bakken resten av livet. Jeg orket ikke å se på ham, så jeg fløy inn i ett av soverommet mitt og satte meg på pinnen min. Jeg og de andre duepleierskene har eget rom adskilt fra de andre duene, og fordi vi ikke er så mange duepleiersker, har vi MYE større plass til tingene våre enn det hannduene har. Selv hadde jeg pyntet veggen med en masse bilder. Ett av de mest verdifulle bildene mine er ett bilde fra da jeg og Valiant ble klekket i det gamle Hovedkvarteret.
Chris.
Jeg og vennene mine Erik, Sam, og Marco var helt utslitte etter slaget ute. Og endelig, etter litt over 5timer, var slaget over. Jeg og de andre sukket lettet, og gikk inn i hytten. Straks vi var inne satte vi oss ned på en benk. Vi var så utslitte. En av duepleierskene fortalte oss om det som hadde skjedd med Valiant. Det hjalp ikke akkurat på humøret. Etter en stund kom Regn svevende inn gjennom innflygningshullet. <Har det skjedd noe?> spurte han da han så hvor triste vi var. Vi fortalte ham om det som hadde skjedd med Valiant. <<Er det ikke noe du kan gjøre for å hjelpe Valiant?>> spurte en stemme bak Regn. Der stod Kira. Valiant hadde ikke fortalt oss så alt for mye om henne, men vi hadde forstått det slik at hun var veldig innpåsliten. <Vel...> svarte Regn, <<Vi har jo de Grønne Kreftene.>. <<Og hva med dem?>> spurte jeg. <Grønne Krefter har evnen til å helbrede de syke og skadde. Det er det eneste stoffet som kan motvirke Mørke Krefter. Men vi har begrensede mengder igjen, faktisk så lite at det ikke er mer enn at jeg kan fikse vingen til Valiant.> svarte Regn og stønnet, <Jeg brukte år på å samle sammen nok Grønne Krefter til å fylle opp den beholderen, men nesten alt lakk ut mens jeg var fanget i den krystallen gjennom århundrer.>. Vi forstod hva Regn mente. Da vi ble kjent med Regn, var han fanget i en oransje krystall vi fant utenfor den lokale skolen under de voldsomme stormene 18. Desember, og til tross for at vi nå var inne i det nye året 2013 og vel så det, hadde vi fremdeles ikke glemt det. Det hadde gått 3uker siden det skjedde nå. <<Men kan du hjelpe Valiant eller ikke?>> spurte Kira bønnfalende. Regn sukket litt irritert, <JA, jeg kan hjelpe ham. Men jeg kan ikke gjøre det alene. Vi må finne en annen Relikvie. Og det må være en god en også.> avsluttet han. <<La meg se om jeg har forstått det riktig...>> sa Marco, <<Du vil altså ha oss til å finne en Relikvie som kan hjelpe deg med å hjelpe Valiant med gode krefter. Er jeg riktig?>>. <Ja>, svarte Regn. <<Og hvordan forventer du at vi skal finne en Relikvie da?>> spurte Marco. <Hva med å skaffe spader og en gravemaskin og grave opp jordhaugen rett utenfor hytten?> svarte Regn. Vi løp ut og bort til en stor jordhaug som stod bak hytten. <Først trodde jeg at dette bare var en helt vanlig jordhaug, det vil si helt til jeg oppdaget denne steinen med inngraveringer fra Skaperne...> sa Regn. Vi så en merkelig stein hvor det var merkelige innskripsjoner. <Hvis jeg har rett, er det en form for sarkofag rett under her. En av Relikviene, Jord, ble aldri ferdig før Den Evige Sirkel ble brutt av Animal og noen andre Relikvier. Hvis vi er heldige nok kan vi samle nok energi til å vekke Relikvien til live og kanskje, bare kanskje, få den til å forene kreftene sine med mine slik at vi kan helbrede Valiant. Men det er ikke noen garanti. Siden Animal brøt Den Evige Sirkel, har programmeringen hos Relikviene som gjør dem gode forsvunnet, så vi kan ikke forutsi hvilken side denne Relikvien vil samarbeide med, så det er liten risiko innblandet i å vekke den til live.> avsluttet Regn. Vi tenkte på det litt, men bestemte oss for å gjøre det. Regn forklarte meg og de andre hvordan vi skulle grave opp sarkofagen og så åpne den. <En slik sarkofag kan kun åpnes av en Relikvie eller de som har gode tanker og gode hensikter. I dette tilfellet må dere åpne den hvis vi skal ha en sjanse på å helbrede Valiant.> avsluttet Regn forklaringen. Saken var enkel: Jeg, Erik, Sam, Marco, og Kira må holde i sarkofagen, og hvis vi har nok god energi, kan vi kanskje åpne den. Men det krever mye energi, alt for mye til at Regn kan gjøre det alene, så derfor måtte vi holde i sarkofagen, mens Regn var oppå den. Regn sa til oss at vi ikke kunne åpne sarkofagen hvis vi ikke leste opp de hellige skriftene for å vekke en Relikvie til live. Regn forklarte at vi skulle gjenta etter ham. Vi ventet litt, så satte vi i gang. <Vi, som står her på denne jord, påkaller Skaperne's og Jorden's krefter.> vi gjentok det Regn sa, <Vi søker nok energi til å vekke en ny Relikvie til live.> sarkofagen begynte å riste og det begynte å lyse inne i den, <For med denne Relikvien, skal jeg, Regn, fortsette kampen mot Animal og de andre onde Relikviene, for å forene Den Evige Sirkel, nok en gang!> plutselig svevde sarkofagen opp og begynte å stige. Den steg til den var ca. 3meter over bakken, og begynte så å snurre. Den snurret og den snurret rundt og rundt, fortere og fortere. <Vi klarte det, alle sammen hold dere fast!> skrek Regn. I neste sekund lyste sarkofagen opp som Solen, og en kraftig sjokkbølge spredde seg fra sarkofagen i alle retninger. Bakken ristet i det sarkofagen deiset ned med ett brak og knuste. Og der inne i sarkofagen, i beskyttende sand, lå det en Relikvie. Relikvien var i deler. <Ikke rør den! Den trenger tid for å sette seg sammen!> ropte Regn til oss alle. Relikvien var i tre deler: Toppen, sokkelen, og foten. De tre delene smeltet sammen til å skape en form som lignet på Regn, men som var mye annerledes. Etter at de tre delene hadde satt seg sammen, begynte noe av sanden rundt Relikvien å bevege seg. Sanden beveget seg mot toppen av Relikvien, og formet en haug som i ett lysglimt smeltet sammen og formet en jordhaug. På foten av Relikvien, kom navnet Jord til syne, og like under toppen, på sokkelen, festet to litt større steiner seg og formet to øyer. Det gikk litt tid før Relikvien begynte å snakke. <Hvem er dere?!> spurte den, tydeligvis forvirret. Regn grep inn. <Jeg er Regn, og dette er vennene mine Chris, Sam, Marco, Erik, og Kira. Du er Jord. Vi har tilkalt deg for å hjelpe oss å redde en venn av oss.>, sa Regn. Jord så på oss. <Og hvordan kan jeg vite at jeg kan stole på dere?> spurte han. Plutselig fikk vi ett syn, Jord var også med. <Jeg og 10andre Relikvier ble skapt for flere tusen år siden, vi ble satt sammen i Den Evige Sirkelen, Relikviene, som kontrollerte hvert sitt element og som var skapt for å gjøre verden bedre. Men under byggingen av den tolvte og siste relikvien, Jord, gikk det galt. Animal og noen andre Relikvier gjord opprør, de brøt ut av Sirkelen, tok livet av Skaperne, og begynte å skape kaos på Jorden. Tusener av år senere er kampene fremdeles i full gang. Du, Jord, er ett resultat av vår samlede gode krefter. Du må stole på oss.> sa Regn. Synet forsvant. <Så...> sa Jord stille, <Hvor er denne vennen?>. Vi viste veien inn til Valiant som fremdeles lå på operasjonsbordet.
Kira.
Etter at jeg fikk reddet Valiant, la vi ham rett på operasjonsbordet.
En spesialtrent duepleierske fikk ansvaret for å operere vingen hans, som hadde blitt truffet av en pil fra ett av Metall Hodene. Men det gikk omtrent 10minutter før det plutselig kom en veterinær opp en av de hemmelige undergangene vi har fått gravd ut under hytten og nærliggende områder. Som duepleiersker visste vi at det var enkelte mennesker som var spesialister på å operere dyr og fugler, så vi lot veterinæren ta over. Veterinæren hadde til og med med seg noe av utstyret sitt fra klinikken, så det tok ikke lang tid før en del av Hovedkvarteret så ut som ett sykehus. Veterinæren fikk sjokk når han så hvor alvorlig skadd Valiant var, og han ble også sint fordi myndighetene ikke hadde sendt militær støtte til slaget. Lang historie kort: Veterinæren ringte til alle han kjente som var veterinærer, og etter bare 30minutter var det over 10veterinærer som tok seg av de skadde. Etter bare 1time var de ferdige, og forsvant ut gjennom døren. Ute var slaget endelig over. Chris og de andre kom inn, og satte seg tungt ned på benken. De var helt utslitt etter slaget! De trengte ett par minutter for å få tilbake pusten. Det var først da at jeg tok meg tid til å se etter Valiant. han lå fremdeles på operasjonsbordet. Veterinæren hadde bandasjert hele vingen hans og lagt i en bjelke for at den skulle være stiv. Han sa at pilen hadde truffet vingen midt i ett av de viktigste leddene. Om Valiant var riktig uheldig, ville han aldri kunne fly igjen. Jeg gråt bare med tanken på at han kanskje måtte være på bakken resten av livet. Jeg orket ikke å se på ham, så jeg fløy inn i ett av soverommet mitt og satte meg på pinnen min. Jeg og de andre duepleierskene har eget rom adskilt fra de andre duene, og fordi vi ikke er så mange duepleiersker, har vi MYE større plass til tingene våre enn det hannduene har. Selv hadde jeg pyntet veggen med en masse bilder. Ett av de mest verdifulle bildene mine er ett bilde fra da jeg og Valiant ble klekket i det gamle Hovedkvarteret.
Chris.
Jeg og vennene mine Erik, Sam, og Marco var helt utslitte etter slaget ute. Og endelig, etter litt over 5timer, var slaget over. Jeg og de andre sukket lettet, og gikk inn i hytten. Straks vi var inne satte vi oss ned på en benk. Vi var så utslitte. En av duepleierskene fortalte oss om det som hadde skjedd med Valiant. Det hjalp ikke akkurat på humøret. Etter en stund kom Regn svevende inn gjennom innflygningshullet. <Har det skjedd noe?> spurte han da han så hvor triste vi var. Vi fortalte ham om det som hadde skjedd med Valiant. <<Er det ikke noe du kan gjøre for å hjelpe Valiant?>> spurte en stemme bak Regn. Der stod Kira. Valiant hadde ikke fortalt oss så alt for mye om henne, men vi hadde forstått det slik at hun var veldig innpåsliten. <Vel...> svarte Regn, <<Vi har jo de Grønne Kreftene.>. <<Og hva med dem?>> spurte jeg. <Grønne Krefter har evnen til å helbrede de syke og skadde. Det er det eneste stoffet som kan motvirke Mørke Krefter. Men vi har begrensede mengder igjen, faktisk så lite at det ikke er mer enn at jeg kan fikse vingen til Valiant.> svarte Regn og stønnet, <Jeg brukte år på å samle sammen nok Grønne Krefter til å fylle opp den beholderen, men nesten alt lakk ut mens jeg var fanget i den krystallen gjennom århundrer.>. Vi forstod hva Regn mente. Da vi ble kjent med Regn, var han fanget i en oransje krystall vi fant utenfor den lokale skolen under de voldsomme stormene 18. Desember, og til tross for at vi nå var inne i det nye året 2013 og vel så det, hadde vi fremdeles ikke glemt det. Det hadde gått 3uker siden det skjedde nå. <<Men kan du hjelpe Valiant eller ikke?>> spurte Kira bønnfalende. Regn sukket litt irritert, <JA, jeg kan hjelpe ham. Men jeg kan ikke gjøre det alene. Vi må finne en annen Relikvie. Og det må være en god en også.> avsluttet han. <<La meg se om jeg har forstått det riktig...>> sa Marco, <<Du vil altså ha oss til å finne en Relikvie som kan hjelpe deg med å hjelpe Valiant med gode krefter. Er jeg riktig?>>. <Ja>, svarte Regn. <<Og hvordan forventer du at vi skal finne en Relikvie da?>> spurte Marco. <Hva med å skaffe spader og en gravemaskin og grave opp jordhaugen rett utenfor hytten?> svarte Regn. Vi løp ut og bort til en stor jordhaug som stod bak hytten. <Først trodde jeg at dette bare var en helt vanlig jordhaug, det vil si helt til jeg oppdaget denne steinen med inngraveringer fra Skaperne...> sa Regn. Vi så en merkelig stein hvor det var merkelige innskripsjoner. <Hvis jeg har rett, er det en form for sarkofag rett under her. En av Relikviene, Jord, ble aldri ferdig før Den Evige Sirkel ble brutt av Animal og noen andre Relikvier. Hvis vi er heldige nok kan vi samle nok energi til å vekke Relikvien til live og kanskje, bare kanskje, få den til å forene kreftene sine med mine slik at vi kan helbrede Valiant. Men det er ikke noen garanti. Siden Animal brøt Den Evige Sirkel, har programmeringen hos Relikviene som gjør dem gode forsvunnet, så vi kan ikke forutsi hvilken side denne Relikvien vil samarbeide med, så det er liten risiko innblandet i å vekke den til live.> avsluttet Regn. Vi tenkte på det litt, men bestemte oss for å gjøre det. Regn forklarte meg og de andre hvordan vi skulle grave opp sarkofagen og så åpne den. <En slik sarkofag kan kun åpnes av en Relikvie eller de som har gode tanker og gode hensikter. I dette tilfellet må dere åpne den hvis vi skal ha en sjanse på å helbrede Valiant.> avsluttet Regn forklaringen. Saken var enkel: Jeg, Erik, Sam, Marco, og Kira må holde i sarkofagen, og hvis vi har nok god energi, kan vi kanskje åpne den. Men det krever mye energi, alt for mye til at Regn kan gjøre det alene, så derfor måtte vi holde i sarkofagen, mens Regn var oppå den. Regn sa til oss at vi ikke kunne åpne sarkofagen hvis vi ikke leste opp de hellige skriftene for å vekke en Relikvie til live. Regn forklarte at vi skulle gjenta etter ham. Vi ventet litt, så satte vi i gang. <Vi, som står her på denne jord, påkaller Skaperne's og Jorden's krefter.> vi gjentok det Regn sa, <Vi søker nok energi til å vekke en ny Relikvie til live.> sarkofagen begynte å riste og det begynte å lyse inne i den, <For med denne Relikvien, skal jeg, Regn, fortsette kampen mot Animal og de andre onde Relikviene, for å forene Den Evige Sirkel, nok en gang!> plutselig svevde sarkofagen opp og begynte å stige. Den steg til den var ca. 3meter over bakken, og begynte så å snurre. Den snurret og den snurret rundt og rundt, fortere og fortere. <Vi klarte det, alle sammen hold dere fast!> skrek Regn. I neste sekund lyste sarkofagen opp som Solen, og en kraftig sjokkbølge spredde seg fra sarkofagen i alle retninger. Bakken ristet i det sarkofagen deiset ned med ett brak og knuste. Og der inne i sarkofagen, i beskyttende sand, lå det en Relikvie. Relikvien var i deler. <Ikke rør den! Den trenger tid for å sette seg sammen!> ropte Regn til oss alle. Relikvien var i tre deler: Toppen, sokkelen, og foten. De tre delene smeltet sammen til å skape en form som lignet på Regn, men som var mye annerledes. Etter at de tre delene hadde satt seg sammen, begynte noe av sanden rundt Relikvien å bevege seg. Sanden beveget seg mot toppen av Relikvien, og formet en haug som i ett lysglimt smeltet sammen og formet en jordhaug. På foten av Relikvien, kom navnet Jord til syne, og like under toppen, på sokkelen, festet to litt større steiner seg og formet to øyer. Det gikk litt tid før Relikvien begynte å snakke. <Hvem er dere?!> spurte den, tydeligvis forvirret. Regn grep inn. <Jeg er Regn, og dette er vennene mine Chris, Sam, Marco, Erik, og Kira. Du er Jord. Vi har tilkalt deg for å hjelpe oss å redde en venn av oss.>, sa Regn. Jord så på oss. <Og hvordan kan jeg vite at jeg kan stole på dere?> spurte han. Plutselig fikk vi ett syn, Jord var også med. <Jeg og 10andre Relikvier ble skapt for flere tusen år siden, vi ble satt sammen i Den Evige Sirkelen, Relikviene, som kontrollerte hvert sitt element og som var skapt for å gjøre verden bedre. Men under byggingen av den tolvte og siste relikvien, Jord, gikk det galt. Animal og noen andre Relikvier gjord opprør, de brøt ut av Sirkelen, tok livet av Skaperne, og begynte å skape kaos på Jorden. Tusener av år senere er kampene fremdeles i full gang. Du, Jord, er ett resultat av vår samlede gode krefter. Du må stole på oss.> sa Regn. Synet forsvant. <Så...> sa Jord stille, <Hvor er denne vennen?>. Vi viste veien inn til Valiant som fremdeles lå på operasjonsbordet.
Følg med i den spennende fortsettelsen!
"Fortelleren".
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar