Vi husker fra forrige del at Chris og de andre var med på ett møte med duene hvor de diskuterte hva de skulle gjøre for å kunne slå tilbake mot Animal. Forrige del sluttet med at de sendte brevduer til de forskjellige dyre elitene med beskjed om å møte opp i ett krisemøte.
Valiant.
Det har gått 4dager siden møtet hvor vi diskuterte hvordan vi skulle klare å slå tilbake mot Animal. Til tross for at det bare hadde gått 4dager, hadde jeg allerede kommet meg til Sydney i Australia. Det var over halvveis til Rio de Janeiro. Jeg var helt utslitt, jeg har flydd 20timer i døgnet de siste 4dagene og bare sovet i 4timer. Jeg trengte en hviledag. Så da jeg fløy over atlenteren bestemte jeg meg for å ta en tur innom elite hotellet i Sydney. Elite hotellet er enkelt og greit ett hotel som elite styrken i Sydney har bygget så dyr fra andre elite styrker har ett sted å sove. Det var ett bitte lite hus rett utenfor byen. Det var en luke i veggen hvor jeg fløy inn. Det var helt stille der. Alle hadde allerede dratt. Dette var ikke mitt oppdrag, det var en annen's oppdrag å gi beskjed til Sydney Elitene. Jeg hadde Rio De Janeiro å reise til. Det var på stikk motsatt side av Atlenterhavet i forhold til Australia, men jeg var så utslitt at jeg måtte ha en pause. Jeg fant avdelingen de hadde satt av for fugler. Jeg fant meg en sittepinne, og satte meg på den. Jeg sovnet med en gang, jeg var så utslitt! Jeg våknet fullt uthvilt dagen etterpå og var klar for å komme meg over Atlanteren. Det var en tur på minst 26timer for en due som meg, så jeg var glad jeg hadde tatt meg en fridag. Men først, før jeg i det hele tatt begynte å fly, ville jeg ha en suvenir fra Sydney. Jeg fløy inn i sentrum av byen. Jeg ville sjekke om det jeg hadde lest hjemme i Hovedkvarteret var sant. Det skulle visstnok være en elite butikk i byen som er åpen til en hver tid hvor elite fugler kan gå og kjøpe seg en suvenir eller to. Og ganske riktig, for på akkurat det stedet hvor boken sa at det var en butikk, var det en hemmelig inngang. Jeg fløy inn, og før jeg visste ordet av det var det en liten, rød fugl som ropte på engelsk: <<Stopp! ID-kort takk!>>. Jeg viste fuglen ID-Kortet mitt hvor det blant annet stod navnet mitt og hvilket land jeg var fra. <<Det er greit, velkommen til Sydney Suvenir Shop.>> sa fuglen og åpnet luken bak seg. Jeg ble så overveldet over synet: Det var ett lite, pent pyntet rom med alt jeg kunne tenke meg av suvenirer. Alt fra små mynter til litt større ting som kompass for Albatross Eliten som ofte er ute på langturer, pyntet med navnet "Sydney, Australia" gravert inn i kantene. Jeg gikk rundt og så litt på suvenirene. Til slutt endte det med at jeg kjøpte en sølvmynt med bilde av byen og navnet Sydney inngravert på kanten. Jeg betalte 50Paws for suveniren, og la den i den lille vesken min som jeg hadde på foten min. Paws er det internasjonale betalingsmiddelet i Elite Styrken. Ordet "Paws" kommer av det engelske ordet Paw for pote ettersom de første dyrene som fikk elitestyrker var dyr med poter. Da jeg kom ut på gaten spredte jeg vingene, og begynte å fly mot Brasil igjen. Etter 1dags flymarsj var jeg kommet til Atlenteren. Jeg stoppet og tok meg en siste slurk med vann og spiste litt av matrasjonene mine før jeg begynte på den lange flyturen over Atlenteren.
Marco.
Det hadde gått 2uker nå siden vi hadde det møtet hvor vi diskuterte hva vi skulle gjøre. Vi ble vekket klokken 6på morgenen av Ansgar som ba oss om å gå ut og se etter elite duene, og gi beskjed straks vi så dem. Nå har vi stått i 4timer i strekk, og jeg kan uten problemer meddele at det er kjedelig. Men så plutselig fikk vi øye på noe i horisonten. Det var en due! Elite duene var endelig tilbake. Men det var ikke bare 500slik det var her før, nå kom det flere tusen duer i løpet av bare en time. Det så nesten ut som om alle duene i hele Norge hadde komme akkurat hit. Det endelige duetallet endte på over 20000duer fra over hele Norge, og det var bare de norske elite duene. Få minutter senere kom det også elite duer fra andre land. Duer fra både Sverige, Danmark, Storbritannia, Tyskland og mange flere land kom. Da alle duene hadde kommet, steg det endelige tallet til langt over 300000duer. Og etter duene kom alle de andre fuglene. Det var helt utrolig å se på! Himmelen var dekket av alle verdens farger i det flere tusener fugler fra over hele verden kom flygendes i gigantiske flokker. Ansgar fikk overtalt meg og de andre til å gå ned i spiskammeret under hytten for å hente fuglemat. Og nok en gang ble vi overveldet: Det var flere hundre kilo med mat der inne, alt fra solsikkefrø til mer eksotiske frø, i tilleg til alt annet av mat, deriblant høy og grønnsaker. Da vi kom opp med flere kilo med fuglemat, var det ENDA flere fugler i luften. Vi kunne ikke se himmelen fordi det var så mange fugler der, og hele tiden landet det stadig mer fugler. Det tok ikke lang tid før bakken bare var ett eneste stort kaos av duer, spurver og mangen andre fuglearter. Og likevel klarte vi å holde tellingen. Da alle fuglene omsider hadde landet, steg det endelig fugletallet til langt over 3millioner. Det var så mange at ett område på størrelse med 3fotballbaner var dekket med fugler. Plutselig begynte bakken å riste. Jeg og de andre så mot horisonten, og plutselig kom det en elite styrker av elger løpendes rett mot oss. Det var så mangen at det var umulig å holde tellingen! Elger fra over hele landet hadde kommet til akkurat dette stedet. Og elgene ble fulgt av rev, jerv, gauper, ulv, reinsdyr, sauer, kuer, og en mangen andre dyr også. Det var totalt kaos! Lang historie kort: Da alle verdens elite styrker omsider hadde kommet seg fram, steg tallet av dyr til langt over 1milliard dyr. Vi kunne ikke en gang forestille oss hvor stort område dyrene opptok. Det hadde gått 1uke før alle dyrene hadde komt. Og endelig, helt til slutt, kom Valiant. Han var helt utslitt og fløy inn i hytten for å hvile sammen med de andre duene. Etter 8dager med mye trafikk var alle verdens dyre eliter samlet. Vi bestemte oss for å vente til den niende dagen før vi holdt krisemøtet for at dyrene skulle få litt tid til å hvile seg. Samtidig fikk vi også litt tid til å informere myndighetene om møtet. Den niende dagen var dyrene sultne, så jeg og de andre måtte gå ned i spiskammeret og hente mat til dem. Frøene til fuglene blandet vi sammen til en slags frøblanding, og så kom fuglene i pene rekker frem med en slags skål de hadde med seg. Alle de andre dyrene hadde også med seg sin egen skål de hadde maten sin i. Da alle dyrene omsider var mette, diskuterte vi hvor vi skulle ha møtet. Vi kom frem til at det ville bli veldig problematisk å flytte alle dyrene, så vi ble enige med Ansgar om å holde møtet ved hytten. Den kvelden kom representantene fra myndighetene omsider frem til hytten og vi kunne endelig starte møtet. Av en eller annen merkelig grunn valgte Ansgar Chris til å lede møtet...
Chris.
Det var omtrent i 19-tiden på kvelden at Ansgar sa at jeg skulle lede krisemøtet. Jeg hadde hørt ett pip om at jeg skulle lede det, så jeg fikk en smule hetta av det. Men etter litt gjennomtenking av det kom jeg frem til at det var rett og rimelig. Jeg og de andre fikk bygget ett podie utenfor hytten ved hjelp av ett par stoler som stod i kjelleren etter den gamle Madlandshytten. Jeg fikk vondt når jeg tenkte på at det var jeg som hadde plassert dem i kjelleren sist jeg var der for å spare plass under snøstormen i fjor. Men nok om den elendigheten. Hadde det ikke vært for at tilskuerne var dyr blandet med noen nyhetsfolk, skulle en nesten tro det var pressekonferanse. Vi fikk bygget podiet slik at det var 5stoler, 4av dem litt lavere enn den stod i midten. Vi hadde til og med fått ordnet med en form for høyttaleranlegg for at dyrene helt bakerst skulle kunne høre bedre. Etter mye om og men fikk vi endelig startet møtet. Jeg satte meg ned i stolen som stod i midten på podiet, den som stod litt høyere enn de 4andre. De 4representantene fra myndighetene satte seg på de 4stolene ved siden av meg, mens Ansgar satte seg på en sittepinne som var plassert i det ene hjørnet på bordet som var plassert ved stolen min. Det var en stor haug med papirer der også, duene hadde tydeligvis allerede jobbet med en tale. Men da jeg så på papiret, var skriften fullstendig uleselig. Duene hadde skrevet med blekk, og tidligere i dag begynte det å regne mens vi satte opp podiet. Regnet hadde ødelagt talen fullstendig! Men Elite dyrene begynte å bli utåkmodige, så jeg måtte bare improvisere: <<Vi har innkalt dere alle til krisemøte. Jeg skal gå rett på sak: Animal er tilbake!>>, hele forsamlingen av dyr nærmest gispet av skrekk. De hadde tydeligvis også hørt sagnene om Animal og det store slaget i år 78, i følge de eldgamle skriftene ble så mangen som 30millioner dyr fra hele verden drept under slaget. En dyreart klarte seg ikke etter slaget, og forsvant derfor for flere hundre år siden. Jeg fortsatte: <<Det er ingen som vet årsakene til hvorfor Animal er tilbake, men han har mer Mørke Krefter enn noen gang, han har også tropper med Metall Hoder!>>, jeg ble plutselig avbrutt av en liten fugl som kom flygendes bort til bordet mitt og satte seg rett på sittepinnen til Ansgar. <<Men hva skal vi gjøre med det?!>> ropte fuglen, tydeligvis redd. Sam, Erik, og Marco gikk bort til representantene fra myndighetene og gjorde jobben som oversettere. Jeg måtte tenke på det lenge, før Ansgar brøt inn: <<Hva vi skal gjøre? Jeg skal si dere hva vi skal gjøre!>>, han satte seg på en sittepinne som stod enda høyere, <<Vi skal gjøre det våre forfedre gjorde da Animal kom og truet med å ødelegge verden. Det våre forfedre gjorde da situasjonen så helt mørk ut, og dannet en hemmelig bevegelse av spesialtrente dyr. Det våre forfedre gjorde da de tvang seg gjennom beinharde timer med trening. Vi skal slåss og forsvare verden slik våre forfedre gjorde! Om det så vil koste oss livet skal vi hedre våre forfedre forsvare verden mot det onde!>> han tok en kort pause så det han hadde sagt fikk tid til å synke inn hos tilskuerne, så ropte han så høyt han kunne: <<HVEM ER MED?!>>. Alle dyrene ropte Ja så høyt de kunne i svar. <<Mine med-eliter, gjør klar til kamp!>> avsluttet Ansgar. Jeg ærklerte møtet for hevet, og alle tilskuerne begynte å gjøre seg klar.
Valiant.
Det har gått 4dager siden møtet hvor vi diskuterte hvordan vi skulle klare å slå tilbake mot Animal. Til tross for at det bare hadde gått 4dager, hadde jeg allerede kommet meg til Sydney i Australia. Det var over halvveis til Rio de Janeiro. Jeg var helt utslitt, jeg har flydd 20timer i døgnet de siste 4dagene og bare sovet i 4timer. Jeg trengte en hviledag. Så da jeg fløy over atlenteren bestemte jeg meg for å ta en tur innom elite hotellet i Sydney. Elite hotellet er enkelt og greit ett hotel som elite styrken i Sydney har bygget så dyr fra andre elite styrker har ett sted å sove. Det var ett bitte lite hus rett utenfor byen. Det var en luke i veggen hvor jeg fløy inn. Det var helt stille der. Alle hadde allerede dratt. Dette var ikke mitt oppdrag, det var en annen's oppdrag å gi beskjed til Sydney Elitene. Jeg hadde Rio De Janeiro å reise til. Det var på stikk motsatt side av Atlenterhavet i forhold til Australia, men jeg var så utslitt at jeg måtte ha en pause. Jeg fant avdelingen de hadde satt av for fugler. Jeg fant meg en sittepinne, og satte meg på den. Jeg sovnet med en gang, jeg var så utslitt! Jeg våknet fullt uthvilt dagen etterpå og var klar for å komme meg over Atlanteren. Det var en tur på minst 26timer for en due som meg, så jeg var glad jeg hadde tatt meg en fridag. Men først, før jeg i det hele tatt begynte å fly, ville jeg ha en suvenir fra Sydney. Jeg fløy inn i sentrum av byen. Jeg ville sjekke om det jeg hadde lest hjemme i Hovedkvarteret var sant. Det skulle visstnok være en elite butikk i byen som er åpen til en hver tid hvor elite fugler kan gå og kjøpe seg en suvenir eller to. Og ganske riktig, for på akkurat det stedet hvor boken sa at det var en butikk, var det en hemmelig inngang. Jeg fløy inn, og før jeg visste ordet av det var det en liten, rød fugl som ropte på engelsk: <<Stopp! ID-kort takk!>>. Jeg viste fuglen ID-Kortet mitt hvor det blant annet stod navnet mitt og hvilket land jeg var fra. <<Det er greit, velkommen til Sydney Suvenir Shop.>> sa fuglen og åpnet luken bak seg. Jeg ble så overveldet over synet: Det var ett lite, pent pyntet rom med alt jeg kunne tenke meg av suvenirer. Alt fra små mynter til litt større ting som kompass for Albatross Eliten som ofte er ute på langturer, pyntet med navnet "Sydney, Australia" gravert inn i kantene. Jeg gikk rundt og så litt på suvenirene. Til slutt endte det med at jeg kjøpte en sølvmynt med bilde av byen og navnet Sydney inngravert på kanten. Jeg betalte 50Paws for suveniren, og la den i den lille vesken min som jeg hadde på foten min. Paws er det internasjonale betalingsmiddelet i Elite Styrken. Ordet "Paws" kommer av det engelske ordet Paw for pote ettersom de første dyrene som fikk elitestyrker var dyr med poter. Da jeg kom ut på gaten spredte jeg vingene, og begynte å fly mot Brasil igjen. Etter 1dags flymarsj var jeg kommet til Atlenteren. Jeg stoppet og tok meg en siste slurk med vann og spiste litt av matrasjonene mine før jeg begynte på den lange flyturen over Atlenteren.
Marco.
Det hadde gått 2uker nå siden vi hadde det møtet hvor vi diskuterte hva vi skulle gjøre. Vi ble vekket klokken 6på morgenen av Ansgar som ba oss om å gå ut og se etter elite duene, og gi beskjed straks vi så dem. Nå har vi stått i 4timer i strekk, og jeg kan uten problemer meddele at det er kjedelig. Men så plutselig fikk vi øye på noe i horisonten. Det var en due! Elite duene var endelig tilbake. Men det var ikke bare 500slik det var her før, nå kom det flere tusen duer i løpet av bare en time. Det så nesten ut som om alle duene i hele Norge hadde komme akkurat hit. Det endelige duetallet endte på over 20000duer fra over hele Norge, og det var bare de norske elite duene. Få minutter senere kom det også elite duer fra andre land. Duer fra både Sverige, Danmark, Storbritannia, Tyskland og mange flere land kom. Da alle duene hadde kommet, steg det endelige tallet til langt over 300000duer. Og etter duene kom alle de andre fuglene. Det var helt utrolig å se på! Himmelen var dekket av alle verdens farger i det flere tusener fugler fra over hele verden kom flygendes i gigantiske flokker. Ansgar fikk overtalt meg og de andre til å gå ned i spiskammeret under hytten for å hente fuglemat. Og nok en gang ble vi overveldet: Det var flere hundre kilo med mat der inne, alt fra solsikkefrø til mer eksotiske frø, i tilleg til alt annet av mat, deriblant høy og grønnsaker. Da vi kom opp med flere kilo med fuglemat, var det ENDA flere fugler i luften. Vi kunne ikke se himmelen fordi det var så mange fugler der, og hele tiden landet det stadig mer fugler. Det tok ikke lang tid før bakken bare var ett eneste stort kaos av duer, spurver og mangen andre fuglearter. Og likevel klarte vi å holde tellingen. Da alle fuglene omsider hadde landet, steg det endelig fugletallet til langt over 3millioner. Det var så mange at ett område på størrelse med 3fotballbaner var dekket med fugler. Plutselig begynte bakken å riste. Jeg og de andre så mot horisonten, og plutselig kom det en elite styrker av elger løpendes rett mot oss. Det var så mangen at det var umulig å holde tellingen! Elger fra over hele landet hadde kommet til akkurat dette stedet. Og elgene ble fulgt av rev, jerv, gauper, ulv, reinsdyr, sauer, kuer, og en mangen andre dyr også. Det var totalt kaos! Lang historie kort: Da alle verdens elite styrker omsider hadde kommet seg fram, steg tallet av dyr til langt over 1milliard dyr. Vi kunne ikke en gang forestille oss hvor stort område dyrene opptok. Det hadde gått 1uke før alle dyrene hadde komt. Og endelig, helt til slutt, kom Valiant. Han var helt utslitt og fløy inn i hytten for å hvile sammen med de andre duene. Etter 8dager med mye trafikk var alle verdens dyre eliter samlet. Vi bestemte oss for å vente til den niende dagen før vi holdt krisemøtet for at dyrene skulle få litt tid til å hvile seg. Samtidig fikk vi også litt tid til å informere myndighetene om møtet. Den niende dagen var dyrene sultne, så jeg og de andre måtte gå ned i spiskammeret og hente mat til dem. Frøene til fuglene blandet vi sammen til en slags frøblanding, og så kom fuglene i pene rekker frem med en slags skål de hadde med seg. Alle de andre dyrene hadde også med seg sin egen skål de hadde maten sin i. Da alle dyrene omsider var mette, diskuterte vi hvor vi skulle ha møtet. Vi kom frem til at det ville bli veldig problematisk å flytte alle dyrene, så vi ble enige med Ansgar om å holde møtet ved hytten. Den kvelden kom representantene fra myndighetene omsider frem til hytten og vi kunne endelig starte møtet. Av en eller annen merkelig grunn valgte Ansgar Chris til å lede møtet...
Chris.
Det var omtrent i 19-tiden på kvelden at Ansgar sa at jeg skulle lede krisemøtet. Jeg hadde hørt ett pip om at jeg skulle lede det, så jeg fikk en smule hetta av det. Men etter litt gjennomtenking av det kom jeg frem til at det var rett og rimelig. Jeg og de andre fikk bygget ett podie utenfor hytten ved hjelp av ett par stoler som stod i kjelleren etter den gamle Madlandshytten. Jeg fikk vondt når jeg tenkte på at det var jeg som hadde plassert dem i kjelleren sist jeg var der for å spare plass under snøstormen i fjor. Men nok om den elendigheten. Hadde det ikke vært for at tilskuerne var dyr blandet med noen nyhetsfolk, skulle en nesten tro det var pressekonferanse. Vi fikk bygget podiet slik at det var 5stoler, 4av dem litt lavere enn den stod i midten. Vi hadde til og med fått ordnet med en form for høyttaleranlegg for at dyrene helt bakerst skulle kunne høre bedre. Etter mye om og men fikk vi endelig startet møtet. Jeg satte meg ned i stolen som stod i midten på podiet, den som stod litt høyere enn de 4andre. De 4representantene fra myndighetene satte seg på de 4stolene ved siden av meg, mens Ansgar satte seg på en sittepinne som var plassert i det ene hjørnet på bordet som var plassert ved stolen min. Det var en stor haug med papirer der også, duene hadde tydeligvis allerede jobbet med en tale. Men da jeg så på papiret, var skriften fullstendig uleselig. Duene hadde skrevet med blekk, og tidligere i dag begynte det å regne mens vi satte opp podiet. Regnet hadde ødelagt talen fullstendig! Men Elite dyrene begynte å bli utåkmodige, så jeg måtte bare improvisere: <<Vi har innkalt dere alle til krisemøte. Jeg skal gå rett på sak: Animal er tilbake!>>, hele forsamlingen av dyr nærmest gispet av skrekk. De hadde tydeligvis også hørt sagnene om Animal og det store slaget i år 78, i følge de eldgamle skriftene ble så mangen som 30millioner dyr fra hele verden drept under slaget. En dyreart klarte seg ikke etter slaget, og forsvant derfor for flere hundre år siden. Jeg fortsatte: <<Det er ingen som vet årsakene til hvorfor Animal er tilbake, men han har mer Mørke Krefter enn noen gang, han har også tropper med Metall Hoder!>>, jeg ble plutselig avbrutt av en liten fugl som kom flygendes bort til bordet mitt og satte seg rett på sittepinnen til Ansgar. <<Men hva skal vi gjøre med det?!>> ropte fuglen, tydeligvis redd. Sam, Erik, og Marco gikk bort til representantene fra myndighetene og gjorde jobben som oversettere. Jeg måtte tenke på det lenge, før Ansgar brøt inn: <<Hva vi skal gjøre? Jeg skal si dere hva vi skal gjøre!>>, han satte seg på en sittepinne som stod enda høyere, <<Vi skal gjøre det våre forfedre gjorde da Animal kom og truet med å ødelegge verden. Det våre forfedre gjorde da situasjonen så helt mørk ut, og dannet en hemmelig bevegelse av spesialtrente dyr. Det våre forfedre gjorde da de tvang seg gjennom beinharde timer med trening. Vi skal slåss og forsvare verden slik våre forfedre gjorde! Om det så vil koste oss livet skal vi hedre våre forfedre forsvare verden mot det onde!>> han tok en kort pause så det han hadde sagt fikk tid til å synke inn hos tilskuerne, så ropte han så høyt han kunne: <<HVEM ER MED?!>>. Alle dyrene ropte Ja så høyt de kunne i svar. <<Mine med-eliter, gjør klar til kamp!>> avsluttet Ansgar. Jeg ærklerte møtet for hevet, og alle tilskuerne begynte å gjøre seg klar.
Følg med i den spennende fortsettelsen!
"Fortelleren".
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar