I forrige del husker vi at Chris og alle de andre endelig kom frem til parkeringsplassen ved Madlandshytten. Der møtte de Valiant, en Menig i den hemmelige organisasjonen Den Norske Due Eliten. Forrige del sluttet med at Chris og de andre ble tatt med til Hovedkvarteret til Due Eliten.
Chris.
Jeg og vennene mine Erik, Sam, og Marco satt på en benk i Madlandshytten. Jeg så meg rundt, det var så mye som var forvandlet siden sist jeg var der, ikke akkurat det at jeg ville huske det. Valiant, en due vi møtte på veien hit stod og diskuterte høylytt med en annen due som visstnok het Ansgar. De stod og snakket LENGE med hverandre, mens en forsamling av andre duer begynte å samle seg rundt dem. Til slutt mistet jeg tålmodigheten og gikk rett bort til dem og sa det rett ut: <<Animal er tilbake, og han er sterkere enn noen gang.>>. Plutselig ble alt helt stille, ikke en lyd. Duene ute satte seg ned på sittepinnene inne. Ansgar og Valiant stod stille lenge, inntil Ansgar sa rolig: <<Konferanserrommet, NÅ.>>. Plutselig fløy alle duene tvers over rommet og forsvant inn i ett hull i veggen, tydeligvis inn til ett annet rom i hytten. Jeg og vennene mine gikk inn gjennom døren rett ved siden av hullet i veggen. Det som møtte meg der var nesten ikke til å TRO: Det var ett stort rom, omtrent på størrelse med en vanlig stue, med masse sittepinner, omtrent som tribuner rundt hele rommet på 3av veggene. På den fjerde, der hvor døren var, var det tre litt mindre pinner, omtrent som ett podie. Alle duene fløy inn i rommet, men likevel var det ikke nok til å fulle opp halvparten av sittepinnene en gang. Ansgar satte seg ned på den øverste av de tre pinnene. To andre duer, en med 7stjerner satte seg på pinnen til høyre for Ansgar, og den andre duen satte seg på pinnen til venstre for Ansgar. Det rare er, duen til venstre for Ansgar hadde ikke ett ID-papir som viste rang og navn hengende etter en snor rundt halsen. Jeg kunne se Valiant sitte på en av sittepinnene på veggen til venstre for meg, mens han tydeligvis forsøkte å komme seg vekk fra en due som fulgte etter ham. Til slutt ga han opp og fløy bort til oss og satte seg på skulderen min mens han klaget over hvordan en viss Kira alltid fulgte etter ham. Jeg kunne ikke la vær å le da han fortalte om det som hadde skjedd i fjor under innflygingene hans etter dager ute i snøen med etterforskning. Av en eller annen merkelig grunn var det ikke snø noen steder i hele Norge etter det som hadde skjedd siden 18. Desember, det var snø før stormene begynte, men etterpå har det ikke vært annet 15plussgrader om dagen ned til 30minusgrader om natten. For ikke å snakke om at det bare var i Norge at stormer hadde herjet så kraftig. Da alle duene endelig hadde kommet inn i konferanserommet, startet møtet. Ansgar begynte å snakke med alvorlig stemme: <<Dere vet nok allerede at Animal er tilbake og er sterkere enn noen gang før->> han ble avbrutt av en due i forsamlingen som ropte: <<Hva skal vi gjøre nå da?!>>. Ansgar ignorerte spørsmålet, og fortsatte: <<Først av alt må vi få samlet sammen elitestyrkene. Løytnanter!>> en 50 duer vendte oppmerksomheten sin mot Ansgar, <<Fly til alle elitene i hele landet. Si det haster, si at vi må ha ett krisemøte. Fly til alle Elitestyrker, fugler eller andre dyr, be dem komme hit så fort som mulig. Send ut brevduer til alle verdens hjørner med beskjeder om at alle elitene må møtes i krisemøte. Og vær forsiktige!>> Løytnantene fulgte ordre, og fløy ut av rommet. Etter at løytnantene hadde forsvunnet, fortsatte Ansgar: <<Vi trenger å samle elitene før vi kan gjøre noen ting, alle som en. Fra Spurve Eliten til Løve Eliten, alle må samles og møtes her. Møtet er hevet!>> avsluttet han. Alle duene i hele rommet forsvant, inkludert Valiant. Etter en stund ropte Ansgar på oss. <<Så var det dere...>> sa han stille. <<Dere må få advart myndighetene deres og si at dyrene som kommer ikke vil gjøre skade, de vil bare komme hit for å planlegge det som skal gjøres.>>. Jeg så bort på nyhetsfolkene, og smilte ondt. <<Jeg tror jeg vet om en enklere måte å få myndighetene oppmerksomme på...>> sa jeg. Minutter senere var vi på luften. Ansgar fikk løytnantene til å skrive an masse lapper med beskjeder. Det var begrenset av mengde tekst de kunne skrive på hver lapp, men satte man de forskjellige meldingene sammen, ble det: "Dette er en offisiell melding til menneskene. I løpet av de neste dagene vil flere tusen dyr reise til Norge for å være med på det største krisemøtet i verdenshitorien. Dyrene vil ikke gjøre skade, og vi ber derfor menneskene om ikke å forstyrre de forskjellige Elitestyrkene når de reiser gjennom landet for å komme hit. Send representanter selv, menneskene må få med seg møtet. Dere vil allerede nå ha opplevd de voldsomme kreftene til Animal i form av at en av byene deres har blitt fullstendig ødelagt. Resten av landet deres kan ende slik også hvis ikke dere lar oss få gjennomført dette krisemøtet, og send representanter, dette kan bli voldsomt!". Jeg var overrasket over hvor mye de kunne skrive i det hele tatt. Etter nyhetssendingen gikk vi ut til utflyingsrampen hvor flere hundre duer gjorde seg klare til å fly. Valiant stod i midten og gjorde seg klar. En 50duepleiersker gikk rundt med traller med mat og vann. Det var viktig at duene spiste og drakk så mye de kunne, de ville nemlig ikke ha mulighet til å få noen av delene de neste dagene. Etter at alle duene hadde spist seg mette, fikk de beskjedene sine. Alle fikk hver sin liten papirrull i en plast boks de måtte levere til hver sin elitestyrke. Ansgar holdt en tale og fortalte dem hvor viktig oppdraget deres var. Og etter det fløy duene, fordelt etter hvilket land de skulle til. Valiant var en av de beste brevudene de hadde, og fikk deretter ett land som var langt, langt, langt borte: Brasil. Og ikke bare det, en av fugle elitene i Brasil har hovedkvarteret sitt i Rio de Janeiro. Ansgar sa til Valiant at han måtte være veldig forsiktig når han leverte meldingen til admiralen i Rio de Janeiro. Admiralen var nemlig en festløve, og denne meldingen vil ødelegge festen helt for ham. Valiant sa farvel så fløy han, og gjorde seg klar til en LANG tur. I tillegg til beskjeden, hadde noen av duene som skulle på langtur med seg rasjoner med vann og mat i en liten veske de hadde knyttet fast i den ene foten sin. Valiant hadde en av de største rasjonene med vann og mat. Flasken hans med vann var dobbelt så stor som de minste flaskene de hadde. Og det var ikke særlig rart heller, han skulle jo reise langt. Det ville ta ca. 2uker før duene kommer tilbake sammen med de andre dyre elitene. Det var inkludert at de haiket med litt mer moderne framkostmidler: Noen elitestyrker har nemlig båter og biler de kan bruke i spesielle tilfeller som dette. Og nå som hele verden var oppmerksom på krisemøtet, trengte de ikke lenger å være redd for å kjøre biler og båter i full offentlighet. Men DNDE har ikke noe slikt, så derfor må alle duene fly for egen motor med mindre de haiker med ett fly, hvilket det ikke var særlig mange av etter det som hadde skjedd med selskapet til Henry. Biler var det også mangel på etter det som hadde skjedd med Motor i går. Jeg og de andre gikk ut for å se når duene fløy. Og nyhetsreporterne filmet det til og med, og de sendte det på nyhetene den kvelden. Etter en stund kom Regn og fortalte oss at Animal hadde gått tom for Mørke Krefter og måtte lete etter nye lagrer av stoffet, og at det ville ta minst 3uker. Det ga oss mer enn nok tid til å planlegge, ettersom Metall Hodene ville nekte å angripe så lenge de ikke fikk Mørke Krefter i betaling. Utpå kvelden gikk jeg og de andre og lette etter soverommene så vi kunne legge oss til å sove. Men duene hadde gjort om ett av soverommene til klekkingsrom, så noen av oss måtte sove i annen etasje, sammen med duepleierskene. Duepleierskene hadde egne sittepinner de sov på om nettene avskilt fra hannduene. Jeg og de andre trakk lodd om hvem av oss som måtte sove oppe, og det endte med at jeg, Marco og Henry sov opp mens Sam og nyhetsfolkene sov nede.
Flere timer senere var jeg fremdeles våken, jeg hadde problemer med å sove etter det som hadde skjedd på stedet forrige gang jeg var her. Riktignok var det en annen hytte den gang. Duene hadde bygget opp hytten med hemmelig hjelp fra Henry og Motor. De hadde bygget den opp omtrent slik den var slik at de ikke skulle vekke mistanke hos myndighetene når de kom for å inspisere hytten. Heldigvis var det ikke inspeksjon inne i hytten, så de trengte bare å lukke flygningshulle for ikke å vekke mistanke. Men klokken 3på natten, sovnet jeg endelig.
Chris.
Jeg og vennene mine Erik, Sam, og Marco satt på en benk i Madlandshytten. Jeg så meg rundt, det var så mye som var forvandlet siden sist jeg var der, ikke akkurat det at jeg ville huske det. Valiant, en due vi møtte på veien hit stod og diskuterte høylytt med en annen due som visstnok het Ansgar. De stod og snakket LENGE med hverandre, mens en forsamling av andre duer begynte å samle seg rundt dem. Til slutt mistet jeg tålmodigheten og gikk rett bort til dem og sa det rett ut: <<Animal er tilbake, og han er sterkere enn noen gang.>>. Plutselig ble alt helt stille, ikke en lyd. Duene ute satte seg ned på sittepinnene inne. Ansgar og Valiant stod stille lenge, inntil Ansgar sa rolig: <<Konferanserrommet, NÅ.>>. Plutselig fløy alle duene tvers over rommet og forsvant inn i ett hull i veggen, tydeligvis inn til ett annet rom i hytten. Jeg og vennene mine gikk inn gjennom døren rett ved siden av hullet i veggen. Det som møtte meg der var nesten ikke til å TRO: Det var ett stort rom, omtrent på størrelse med en vanlig stue, med masse sittepinner, omtrent som tribuner rundt hele rommet på 3av veggene. På den fjerde, der hvor døren var, var det tre litt mindre pinner, omtrent som ett podie. Alle duene fløy inn i rommet, men likevel var det ikke nok til å fulle opp halvparten av sittepinnene en gang. Ansgar satte seg ned på den øverste av de tre pinnene. To andre duer, en med 7stjerner satte seg på pinnen til høyre for Ansgar, og den andre duen satte seg på pinnen til venstre for Ansgar. Det rare er, duen til venstre for Ansgar hadde ikke ett ID-papir som viste rang og navn hengende etter en snor rundt halsen. Jeg kunne se Valiant sitte på en av sittepinnene på veggen til venstre for meg, mens han tydeligvis forsøkte å komme seg vekk fra en due som fulgte etter ham. Til slutt ga han opp og fløy bort til oss og satte seg på skulderen min mens han klaget over hvordan en viss Kira alltid fulgte etter ham. Jeg kunne ikke la vær å le da han fortalte om det som hadde skjedd i fjor under innflygingene hans etter dager ute i snøen med etterforskning. Av en eller annen merkelig grunn var det ikke snø noen steder i hele Norge etter det som hadde skjedd siden 18. Desember, det var snø før stormene begynte, men etterpå har det ikke vært annet 15plussgrader om dagen ned til 30minusgrader om natten. For ikke å snakke om at det bare var i Norge at stormer hadde herjet så kraftig. Da alle duene endelig hadde kommet inn i konferanserommet, startet møtet. Ansgar begynte å snakke med alvorlig stemme: <<Dere vet nok allerede at Animal er tilbake og er sterkere enn noen gang før->> han ble avbrutt av en due i forsamlingen som ropte: <<Hva skal vi gjøre nå da?!>>. Ansgar ignorerte spørsmålet, og fortsatte: <<Først av alt må vi få samlet sammen elitestyrkene. Løytnanter!>> en 50 duer vendte oppmerksomheten sin mot Ansgar, <<Fly til alle elitene i hele landet. Si det haster, si at vi må ha ett krisemøte. Fly til alle Elitestyrker, fugler eller andre dyr, be dem komme hit så fort som mulig. Send ut brevduer til alle verdens hjørner med beskjeder om at alle elitene må møtes i krisemøte. Og vær forsiktige!>> Løytnantene fulgte ordre, og fløy ut av rommet. Etter at løytnantene hadde forsvunnet, fortsatte Ansgar: <<Vi trenger å samle elitene før vi kan gjøre noen ting, alle som en. Fra Spurve Eliten til Løve Eliten, alle må samles og møtes her. Møtet er hevet!>> avsluttet han. Alle duene i hele rommet forsvant, inkludert Valiant. Etter en stund ropte Ansgar på oss. <<Så var det dere...>> sa han stille. <<Dere må få advart myndighetene deres og si at dyrene som kommer ikke vil gjøre skade, de vil bare komme hit for å planlegge det som skal gjøres.>>. Jeg så bort på nyhetsfolkene, og smilte ondt. <<Jeg tror jeg vet om en enklere måte å få myndighetene oppmerksomme på...>> sa jeg. Minutter senere var vi på luften. Ansgar fikk løytnantene til å skrive an masse lapper med beskjeder. Det var begrenset av mengde tekst de kunne skrive på hver lapp, men satte man de forskjellige meldingene sammen, ble det: "Dette er en offisiell melding til menneskene. I løpet av de neste dagene vil flere tusen dyr reise til Norge for å være med på det største krisemøtet i verdenshitorien. Dyrene vil ikke gjøre skade, og vi ber derfor menneskene om ikke å forstyrre de forskjellige Elitestyrkene når de reiser gjennom landet for å komme hit. Send representanter selv, menneskene må få med seg møtet. Dere vil allerede nå ha opplevd de voldsomme kreftene til Animal i form av at en av byene deres har blitt fullstendig ødelagt. Resten av landet deres kan ende slik også hvis ikke dere lar oss få gjennomført dette krisemøtet, og send representanter, dette kan bli voldsomt!". Jeg var overrasket over hvor mye de kunne skrive i det hele tatt. Etter nyhetssendingen gikk vi ut til utflyingsrampen hvor flere hundre duer gjorde seg klare til å fly. Valiant stod i midten og gjorde seg klar. En 50duepleiersker gikk rundt med traller med mat og vann. Det var viktig at duene spiste og drakk så mye de kunne, de ville nemlig ikke ha mulighet til å få noen av delene de neste dagene. Etter at alle duene hadde spist seg mette, fikk de beskjedene sine. Alle fikk hver sin liten papirrull i en plast boks de måtte levere til hver sin elitestyrke. Ansgar holdt en tale og fortalte dem hvor viktig oppdraget deres var. Og etter det fløy duene, fordelt etter hvilket land de skulle til. Valiant var en av de beste brevudene de hadde, og fikk deretter ett land som var langt, langt, langt borte: Brasil. Og ikke bare det, en av fugle elitene i Brasil har hovedkvarteret sitt i Rio de Janeiro. Ansgar sa til Valiant at han måtte være veldig forsiktig når han leverte meldingen til admiralen i Rio de Janeiro. Admiralen var nemlig en festløve, og denne meldingen vil ødelegge festen helt for ham. Valiant sa farvel så fløy han, og gjorde seg klar til en LANG tur. I tillegg til beskjeden, hadde noen av duene som skulle på langtur med seg rasjoner med vann og mat i en liten veske de hadde knyttet fast i den ene foten sin. Valiant hadde en av de største rasjonene med vann og mat. Flasken hans med vann var dobbelt så stor som de minste flaskene de hadde. Og det var ikke særlig rart heller, han skulle jo reise langt. Det ville ta ca. 2uker før duene kommer tilbake sammen med de andre dyre elitene. Det var inkludert at de haiket med litt mer moderne framkostmidler: Noen elitestyrker har nemlig båter og biler de kan bruke i spesielle tilfeller som dette. Og nå som hele verden var oppmerksom på krisemøtet, trengte de ikke lenger å være redd for å kjøre biler og båter i full offentlighet. Men DNDE har ikke noe slikt, så derfor må alle duene fly for egen motor med mindre de haiker med ett fly, hvilket det ikke var særlig mange av etter det som hadde skjedd med selskapet til Henry. Biler var det også mangel på etter det som hadde skjedd med Motor i går. Jeg og de andre gikk ut for å se når duene fløy. Og nyhetsreporterne filmet det til og med, og de sendte det på nyhetene den kvelden. Etter en stund kom Regn og fortalte oss at Animal hadde gått tom for Mørke Krefter og måtte lete etter nye lagrer av stoffet, og at det ville ta minst 3uker. Det ga oss mer enn nok tid til å planlegge, ettersom Metall Hodene ville nekte å angripe så lenge de ikke fikk Mørke Krefter i betaling. Utpå kvelden gikk jeg og de andre og lette etter soverommene så vi kunne legge oss til å sove. Men duene hadde gjort om ett av soverommene til klekkingsrom, så noen av oss måtte sove i annen etasje, sammen med duepleierskene. Duepleierskene hadde egne sittepinner de sov på om nettene avskilt fra hannduene. Jeg og de andre trakk lodd om hvem av oss som måtte sove oppe, og det endte med at jeg, Marco og Henry sov opp mens Sam og nyhetsfolkene sov nede.
Flere timer senere var jeg fremdeles våken, jeg hadde problemer med å sove etter det som hadde skjedd på stedet forrige gang jeg var her. Riktignok var det en annen hytte den gang. Duene hadde bygget opp hytten med hemmelig hjelp fra Henry og Motor. De hadde bygget den opp omtrent slik den var slik at de ikke skulle vekke mistanke hos myndighetene når de kom for å inspisere hytten. Heldigvis var det ikke inspeksjon inne i hytten, så de trengte bare å lukke flygningshulle for ikke å vekke mistanke. Men klokken 3på natten, sovnet jeg endelig.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar