Den Fantastiske Reisen, Del6.

Vi husker fra forrige episode at byen i drageverden ble lagt i ruiner pga en merkelig blå portal som oppstod rett over byen. Vi husker også at Shaun og DVRM plutselig dukket opp, sammen med mange mennesker de hadde hentet fra en verden... Nå kommer fortsettelsen.


Shaun

En haug med stråler borret plutselig gjennom skroget på det som var igjen av stjerneskipet. Strålen hadde kursen for Jorden under oss. <<Den kommer til å treffe om få sekunder!>> ropte jeg, <<Vi må angripe før det skjer!>>. DVRM strålte oss ned til overflaten, der han bergnet at strålen ville treffe. I all hast satte jeg opp ett speil, den eneste tingen som var sterkt nok til å reflektere en tidsstråle. Strålen traff speilet, det freste litt, og plutselig føk strålen i en annen retning. Men så: <<Shaun! Pass deg!>>, men før jeg fikk reagert, smalt det over meg. Jeg så opp, og der var DTRM på vei rett mot meg. Vi begynte å løpe alle sammen. DTRM traff bakken med en forferdelig kraft. Sjokkbølgen skyllet over oss, flere av oss bare forsvant. Etter at bølgen hadde passert, var det bare meg, de to dragene, og noen få andre... DTRM smilte på panelene sine, <<Nå.>> sa han, <<Skal jeg avslutte dette en gang for alle!>> DTRM utvidet seg, lettet fra bakken, og begynte å fyre tidsstråler. Stråler føk i alle retninger. Flere av oss måtte hoppe unna de slettende strålene. Spyro og Cynder løp unna en stråle, men akkurat da de gjorde det: <<Spyro! Cynder! Pass dere for->> KLEM! <<Fellen!>>. Spyro og Cynder hadde løpt RETT i en bjørnefelle. Fellen fungerer som en klemme som klemmer til når noe utløser den, omtrent som en tang. En tang med veldig skarpe tenner. Spyro og Cynder falt umiddelbart i bakken, fellen hadde klemt rundt en av potene på dem begge. Røde dråper begynte å renne ned fra potene deres. Begge dragene hylte av smerte. Hylene fikk DTRM til å vende oppmerksomheten mot akkurat de to. Han så på dem en stund. Så smilte maskinen plutselig. Ett pistol lignende løp dukket plutselig opp. Den vokste til dobbel tykkelse, og dobbel lengde. Så dukket ett lysskjær opp inne i løpet. Spyro og Cynder stirret på den med skrekk i øyene, så bare la de seg ned. Jeg så meg desperat rundt, og fikk øye på ett speil. Jeg grep speilet, sprang fram, og kastet meg over de to dragene med speilet foran meg, akkurat i det DTRM fyrte av. Strålen traff speilet, speilet ristet, og med ett ZAPP! ble strålen reflektert tilbake. <<NEI!>> skrek DTRM, så traff strålen maskinen. Han hang i luften litt mens han lyste bare mer og mer. <<DU!>> ropte han plutselig, <<Du har ødelagt planen min!>> så rettet hen løpet mot meg, jeg holdt speilet foran meg, men DTRM fyrte bare av en annen stråle. Speilet smeltet som smør... Så rettet han tidsløpet rett mot meg.

 

Cynder

DTRM fyrte av en stråle rett mot oss. Jeg og Spyro løp til siden for å unngå den. Akkurat da følte jeg en ubeskrivelig smerte rett over poten min. Og så falt jeg. Jeg traff bakken hardt, og Spyro falt også. Jeg lå på bakken, og var svimmel. Jeg så ned på poten min, min og en av Spyro's poter var klemt hardt av en bjørnefelle, og røde dråper begynte å renne ned fra der fellen hadde klemt. Så plutselig ble det stille. Jeg så opp. Og der så DTRM på meg og Spyro, han hadde ondskap i panelene sine. Han rettet ett tidsløp mot oss, og fyrte av. Jeg knep øynene hardt igjen, og la meg ned. Plutselig hørte jeg ett ZAPP!. Jeg åpnet øynene forsiktig. Shaun hadde hoppet over oss med ett speil, og reflektert strålen tilbake til DTRM, og nå lyste maskinen opp som solen av all energien. Plutselig smeltet speilet, og Shaun så forskrekket fra oss til DTRM. Jeg kunne se lyset i løpet da DTRM ladet det opp. Jeg tenkte raskt om det jeg hadde lært på krigsskolen da det var krig i drageverden... "Materialet i en dragevinge er sterk nok til å motstå så og si ALL slags type energi og gjenstander". Jeg tenkte nøye på det. Men jeg måtte skynde meg. DTRM siktet inn på Shaun. Så fyrte han av. Raskere enn lynet var jeg foran Shaun, med den ene vingen min som ett beskyttende skjold rundt meg. Strålen traff vingen og spratt unna som om det var ingenting. Så snudde jeg meg og så rett på DTRM. Maskinen hadde hat i panelene sine. <<NÅ ER DET NOK!>> ropte maskinen mens den så på meg, <<JEG ER LUT LEI DERE TO TURTELDUER SOM DRIVER Å SPOLERE PLANENE MINE OG LIKSOM SKAL VÆRE PARTNEREN SAMTIDIG, NÅ SKAL JEG AVSLUTTE DETTE!>>. Og dermed åpnet han sidene sine, flere løp ble avslørt. Jeg vet ikke om det var tilfeldig eller ikke, men det var omtrent da at ett av panelene til DTRM løsnet. Ved en tilfeldighet fanget en kabel oppmerksomheten min.  Jeg så på den. "Strømtilførsel til tidsløp" stod det skrevet. Jeg så opp og ned på DTRM. Han ladet opp. Jeg så bak på halen min, jo jeg hadde fremdeles knivbladet jeg alltid har hatt. Jeg siktet meg inn. DTRM lyste opp. Jeg samlet kreftene mine og fikk revet løs poten min fra bjørnefellen, smerten var uutholdelig, men jeg holdt ut for vennene mine. DTRM begynte å riste av tidsvåpnene. DTRM begynte å riste faretruende mye. Jeg reiste meg forsiktig. DTRM begynte å skryte av at nå var det slutt på oss alle. Jeg samlet kreftene mine og tok sats.

Jeg hoppet baklengs salto, halebladet mitt skar som ett lyn gjennom luften, den traff strømledningen til DTRM. Desverre fant maskinen ut av det for tidlig, og trakk seg unna så bare en brøkdel av ledningen ble kuttet opp. DTRM skrek. Jeg fortsatte saltoet, og landet på den skadde poten min. Denne gangen var smerten helt forferdelig, jeg skrek ut av smerte og falt sammen. DTRM fant fram ett nytt, mye større og kraftigere våpen. <<Dumme drager!>> ropte maskinen, <<Dere lærer aldri, selv etter at jeg sendte en viss Malefor for å stjele ett av eggene deres og utslette verden deres.>> Plutselig sank hjertet mitt. <<Å ja, jeg vet hva dere sier nå, hvordan?>> sa DTRM spydig, <<Jo det skal jeg si deg!>>. DTRM tente ett lys, det var ett hologram. <<Da skaperen bygget meg og broren min, trengte han mye mer avansert teknologi, så med DVRM fremdeles på prøvestadiet, reiste han til drageverden for å finne mer teknologi. Han fant dragene, og Malefor som regjerte i verden. Skaperen reiste straks til Malefor på leting etter spesiell teknologi han mente kunne brukes til meg. Men det han ikke visste, var at jeg var i ferd med å bli ond. Jeg etterlot Malefor med en helt sprø ide om å stjele ett meningsløst egg fra de andre dragene, for å lage en slave ut av det. Men Malefor var villig til å gjøre det om han vant krigen av det, og til gjengjeld ga han feil teknologi som gjorde meg til en tids reisene maskin og verdens reisene. Jeg ble ond for fullt. Men skaperen kunne ikke forstå min sanne mening, han prøvde å skru meg av, men han var for svak. Jeg kvittet meg med ham ved hjelp av tidsstrålen min. Heldigvis fikk jeg opprettet ett tidsskjold som beskytter meg og DVRM mot tidsbølgene som ble skapt av det.>> avsluttet han. Filmen sluttet og jeg følte meg mer nede enn noen gang. DTRM smilte. <<Nå er det på tide å avslutte dette, en gang for alle.>>. Og dermed steg DTRM opp i løse luften igjen, han begynte å snurre fort rundt. DTRM snurret etterhvert så fort rundt at jeg kunne kjenne vinden. Jeg prøvde å reise meg, men smerten i poten jeg hadde revet løs fra bjørnefellen var for kraftige. Jeg prøvde igjen, og fikk tvunget meg selv på bena. Jeg skalv av smertene, de var så ekstreme. Jeg ladet opp en helt spesielt kraft jeg behersket: Gift. Gift brukes egentlig til å temme planter og trevekster, men jeg hadde oppdaget at den hadde en underlig innvirkning på drageteknologi, det var nesten som om all teknologi bare sluttet å virke. Jeg siktet meg inn på det åpne panelet på DTRM. Så hoppet jeg inn i virvelen av vind som omga DTRM. Jeg sprøytet gift for fullt, og DTRM skrek og skrek. Til slutt var jeg helt utslitt. DTRM dyttet meg bort hardt. Jeg traff bakken med den skadde poten først, nå ble smertene så voldsomme at jeg skrek ut høyt. Men DTRM skrek ENDA høyere. <<DU!>> ropte DTRM, og han skulle akkurat til å fly over meg, da en grønn stråle traff ham fra siden. Han ble kastet rett i en vegg, og falt brennende ned på gulvet. <<Jeg kommer tilbake!>> klaget han i det han forsvant. Jeg prøvde å reise meg, men smertene var blitt så kraftige at jeg falt om, og besvimte---

 

 

Hva vil skje? Hvordan vil det gå? Følg med i neste spennende del av Den Fantastiske Reisen!