Hallo alle sammen!
Endelig er alt klart, etter timer med idemyldring, dager med bøker og filmer og alt annet som kunne gi ideer, her er den første delen av den fjerde sesongen av Den Fantastiske Reisen. Mye har forandret seg siden sist, det har gått mange år nå, og Spyro har blitt en voksen drage, men det har ikke vært så godt for Spyro. Det hadde gått så mange år at det faktisk var:
Jordår 2360:
Den lilla dragen Spyro har gjennomført nok en utrolig bragd for menneskene... Mye har forandret seg siden vi så til Spyro sist, menneskene har oppfunnet Warpfart, og stjerneskipene har for lengst lettet. Men uansett hvor mye oppmerksomhet Spyro fikk, uansett hvor mye han var lovpriset av utallige mennesker, klarte han ikke å stoppe å sørge over sitt største tap... Spyro hadde mistet alt han var glad i, vennene sine, partneren sin, og alt han eide og hadde. Etter en slitende dag slepte Spyro seg hjem til hulen sin i ett fjell, det var det eneste stedet han fikk fred for alle journalistene utenfor. Det var en enkel hule, det var ikke møbler der, men masse avisoppslag og bilder og taler og alt mulig rart han hadde fått som gaver fra menneskene. Han hadde til og med fått en liten skulptur av seg selv i massivt gull... Men uansett hvor glad Spyro var i gjenstandene sine, var det en ting han var mer glad i enn noe annet: En skulptur i gull av Cynder. Spyro kunne nesten ikke tro det var gått over 300år siden han sist så Cynder, og da han så henne sist, var hun i ferd med å dø... Men han kunne ikke stoppe å tenke på da Cynder dukket opp i den mørke skyen over Norge, og siden da har han bosatt seg i nærheten, i håp om at Cynder ville komme tilbake, men det skjedde aldri. Men Spyro lurte mest på hvor i all verden Shaun og DVRM, ble av... Han visste ikke, at akkurat da, i en planet langt unna Jorden, var Shaun og DVRM og kjempet for å redde hverandre...
<<Hvis en til krets ryker her så gnistrer jeg også!>> freste Shaun mens han fikset enda en røken krets i panelene til DVRM. Fordi de var på en annen planet, gikk tiden saktere, så det som har vært år for Spyro, har vært noen få minutter for Shaun og DVRM. DVRM hadde slukket, og Shaun måtte kjempe for å redde maskinen... Men det var ikke så lett. Shaun mumlet til seg selv om at nå lå vel de to dragene på en eller annen eng på Jorden og koste seg med hverandre mens han selv satt der og fikset utallige maskinkretser, <<De to dragene ligger vel og venter på oss på ett mykt jorde akkurat nå!>> mumlet han til seg selv, <<Og i mens må jeg fikse en dum maskin som nekter å starte seg se--->> lenger kom han ikke, for en lang summelyd fra DVRM tydet på at maskinen våknet. DVRM våknet endelig, og brukte noen sekunder på å komme seg helt. <<Shaun!>> sa han da han endelig var blitt helt våken, <<Hva i alle planeter skjedde?>>. Shaun fortalte hele historien. <<Utrolig!>> sa DVRM, <<Men hvor ble det av de to dragene?>>. Shaun så trist ned i bakken. DVRM spurte ikke mer, men så forvandlet han seg til ett lite romskip, akkurat som en av Transformersene i de der filmene med biler som forvandles til roboter... DVRM hadde akkurat nok plass til at Shaun klarte å presse seg inn, og så var de på vei. DVRM satte kursen for Jorden i maks warp, men da de passerte Jupiter, fikk de seg ett sjokk: Det var en romstasjon i bane over planeten, og den var stor også, og det var masse små skip rundt det... <<Merkelig>> sa DVRM, <<Menneskene skulle jo ikke finne opp warpfart før hundrevis av år etter at vi--->> han stoppet, <<Shaun! Jeg tror vi har vært i en tidsforstyrrelse! Det som har vært minutter for oss kan ha vært år for Jorden, og, og, og SPYRO OG CYNDER!>> plutselig begynte DVRM å få opp farten, og snart hadde de landet på Jorden. <<Jeg får inn signalene fra Spyro rett over den åsen der!>> sa DVRM. De gikk over åsen, og der fikk de øye på en lilla drage, men dragen var MYE større enn Spyro, den var mer mørk i fargene, og den var voksen. Shaun dukket under en klippe, <<Hva er det som har skjedd?>>, han sa det litt høy, for Spyro hørte ham. Spyro frøs, han slapp alt han hadde, og begynte å gå mot klippen Shaun gjemte seg under. Spyro stod rett over Shaun nå... <<Merkelig>> mumlet han til seg selv, <<Jeg var så sikker på at jeg hørte SHAUN!>> plutselig bøyde Spyro seg, og nå så han rett på dem, <<FOR EN OVERASKELSE!>>. Shaun hoppet, det skjedde så raskt at han ikke rakk å reagere! <<Spyro! For en hyggelig overaskelse!>> sa Shaun og prøvde å være morsom. Men Spyro var SINT, han rusket dem ut fra skjulestedet sitt. Han så på dem, og han begynte å bli rød av raseri, <<HVOR HAR DERE VÆRT?>> skrek Spyro, <<DERE FORSVANT JO BARE! ER DERE KLAR OVER HVOR MANGE ÅR DET HAR GÅTT? HAR DERE?! 349ÅR HAR DET GÅTT! DERE HAR SLØST BORT HALVE LIVET MITT PÅ DE DUMME UTFLUKTENE DERES!>> Spyro roet seg ned litt, men var like sint, han begynte å gå fram og tilbake, <<ER dere klar over hva som skjedde rett etter at vi landet her? Cynder forsvant! I år gikk jeg rundt og sørget over tapet, og hva skjer så?>> han stoppet og så på dem, mer alvorlig nå, <<Cynder dukker opp igjen i en sky av svart røyk, med krefter ulik alle de jeg har sett, og de drev og skravlet en hel haug om Han-Du-Vet, hva nå i all verden det er...>>. Nå våknet DVRM plutselig. <<Spyro!>> ropte DVRM, <<Det var trollmansskrefter Cynder hadde rundt seg, hun må ha blitt transportert til trollmanssverden ved ett uhell, og blitt forpestet av de mørke kreftene der, og de er mange ganger sterkere enn de Malefor forgiftet henne med!>> DVRM begynte å lese sensorene sine, <<Jeg har funnet henne! Hun er på ett ukjent sted...>> DVRM ble enda mer alvorlig, <<Sensorlesninger tyder på at det er i slutten av en historie som handler om svart magi, hun har blitt forgiftet av den!>> konkluderte han og stoppet. <<Hva?>> spurte Spyro... <<Trollmannsverden!>> sa DVRM sint, <<I følge sensorlesninger er det den kraftigste verden som eksistere, den har krefter nok til å overvinne den ordentlige verden fullstendig, og de mørke kreftene der er mye sterkere og annerledes formet enn de som er i Dragenes Verden, dette har gjort at Cynder ikke har hatt noe å stille opp med...>>, fortalte DVRM. Spyro så i bakken, han så knust ut, men så smilte han litt... <<Jeg husker rett etter at jeg og Cynder beseiret Malefor...>> sukket han, <<Cynder slet i dagevis for å få meg ut av fjellet vi var fanget i, og til tross for at det så mørkt ut, ga hun ikke opp, for båndet mellom oss var blitt så sterkt...>> Spyro stoppet, så så han på Shaun og DVRM, og de kunne se i øynene hans at han hadde noe på gang, <<Vi kan ikke overlate Cynder til Hvem-De-Nå-Er, hvem nå det er, vi må redde henne!>>. Shaun var enig, men DVRM tvilte, <<Dere er vel klar over hvor sterke krefter de vi skal kjempe mot har? De har de kreftene som tilsvarer alle dragene til sammen, og det er mye krefter!>>, <<Jeg vet risikoen, og jeg er villig til å ta den for Cynder's skyld...>> sa Shaun alvorlig... Det tok ikke lang tid før hele verden visste om det, og etter en kort stund måtte alle tre svare på helteitespørsmål fra journalister som ville vite hvordan det var å skulle reise til en annen verden... Til slutt ble Spyro så sint at han begynte å kaste ildkuler etter journalistene, og du vil ikke TRO hvor fort de forsvant da... DVRM fortalte mer om trollmannsverden, og gudene vet hva slags krefter som hviler i den verden. Men å komme seg inn i den verden, det ville ikke bli enkelt, det var en haug med forbannelser som beskyttet verden, og en haug med magi som prøvde å forhindre dem i å få opprettet en link til verden... Men så plutselig klarte de å opprette en portal, og de skyndte seg gjennom. Straks de kom gjennom, hørte de: <<HVA?! DERE IGJEN?!>> den stemmen kjente de så alt for godt, det var DTRM, maskinen stod plassert på en diger trone midt på plassen de var kommet til, det var umulig å se annet enn selve plassen, for utenom plassen var det bekmørk himmel. <<DTRM!>> ropte DVRM, <<Dette har gått for langt! Kan du ikke avlsutte dette og bli med oss så vi slipper å slåss?>>. DTRM bare stirret på dem, så begynte han å snakke på en spydig måte, nesten som synging: <<Nei jeg vil nok ikke overgi meg til dere, for nå skal DERE PELLE DERE UT HERFRA! UT! UUUUUTTTTT!!!!!>>. Men til tross for hvor truende det hørtes ut, rikket ikke de tre seg en cm en gang... Til slutt eksploderte han totalt. Han begynte å rope ett par ord jeg ikke skal gjenta her. Men så avfyrte han en stråle rett mot dem, den var kullsvart, og den virket veldig skummel. Den skar mot de tre vennene, og den traff dem med en ufattelig kraft. DVRM eksploderte: <<Han prøver å sende oss tilbake i tiden!>> ropte maskinen, <<Spyro! Han prøver å sende deg tilbake til før--->> så forsvant DVRM og Shaun, igjen.
Den lilla dragen Spyro har gjennomført nok en utrolig bragd for menneskene... Mye har forandret seg siden vi så til Spyro sist, menneskene har oppfunnet Warpfart, og stjerneskipene har for lengst lettet. Men uansett hvor mye oppmerksomhet Spyro fikk, uansett hvor mye han var lovpriset av utallige mennesker, klarte han ikke å stoppe å sørge over sitt største tap... Spyro hadde mistet alt han var glad i, vennene sine, partneren sin, og alt han eide og hadde. Etter en slitende dag slepte Spyro seg hjem til hulen sin i ett fjell, det var det eneste stedet han fikk fred for alle journalistene utenfor. Det var en enkel hule, det var ikke møbler der, men masse avisoppslag og bilder og taler og alt mulig rart han hadde fått som gaver fra menneskene. Han hadde til og med fått en liten skulptur av seg selv i massivt gull... Men uansett hvor glad Spyro var i gjenstandene sine, var det en ting han var mer glad i enn noe annet: En skulptur i gull av Cynder. Spyro kunne nesten ikke tro det var gått over 300år siden han sist så Cynder, og da han så henne sist, var hun i ferd med å dø... Men han kunne ikke stoppe å tenke på da Cynder dukket opp i den mørke skyen over Norge, og siden da har han bosatt seg i nærheten, i håp om at Cynder ville komme tilbake, men det skjedde aldri. Men Spyro lurte mest på hvor i all verden Shaun og DVRM, ble av... Han visste ikke, at akkurat da, i en planet langt unna Jorden, var Shaun og DVRM og kjempet for å redde hverandre...
<<Hvis en til krets ryker her så gnistrer jeg også!>> freste Shaun mens han fikset enda en røken krets i panelene til DVRM. Fordi de var på en annen planet, gikk tiden saktere, så det som har vært år for Spyro, har vært noen få minutter for Shaun og DVRM. DVRM hadde slukket, og Shaun måtte kjempe for å redde maskinen... Men det var ikke så lett. Shaun mumlet til seg selv om at nå lå vel de to dragene på en eller annen eng på Jorden og koste seg med hverandre mens han selv satt der og fikset utallige maskinkretser, <<De to dragene ligger vel og venter på oss på ett mykt jorde akkurat nå!>> mumlet han til seg selv, <<Og i mens må jeg fikse en dum maskin som nekter å starte seg se--->> lenger kom han ikke, for en lang summelyd fra DVRM tydet på at maskinen våknet. DVRM våknet endelig, og brukte noen sekunder på å komme seg helt. <<Shaun!>> sa han da han endelig var blitt helt våken, <<Hva i alle planeter skjedde?>>. Shaun fortalte hele historien. <<Utrolig!>> sa DVRM, <<Men hvor ble det av de to dragene?>>. Shaun så trist ned i bakken. DVRM spurte ikke mer, men så forvandlet han seg til ett lite romskip, akkurat som en av Transformersene i de der filmene med biler som forvandles til roboter... DVRM hadde akkurat nok plass til at Shaun klarte å presse seg inn, og så var de på vei. DVRM satte kursen for Jorden i maks warp, men da de passerte Jupiter, fikk de seg ett sjokk: Det var en romstasjon i bane over planeten, og den var stor også, og det var masse små skip rundt det... <<Merkelig>> sa DVRM, <<Menneskene skulle jo ikke finne opp warpfart før hundrevis av år etter at vi--->> han stoppet, <<Shaun! Jeg tror vi har vært i en tidsforstyrrelse! Det som har vært minutter for oss kan ha vært år for Jorden, og, og, og SPYRO OG CYNDER!>> plutselig begynte DVRM å få opp farten, og snart hadde de landet på Jorden. <<Jeg får inn signalene fra Spyro rett over den åsen der!>> sa DVRM. De gikk over åsen, og der fikk de øye på en lilla drage, men dragen var MYE større enn Spyro, den var mer mørk i fargene, og den var voksen. Shaun dukket under en klippe, <<Hva er det som har skjedd?>>, han sa det litt høy, for Spyro hørte ham. Spyro frøs, han slapp alt han hadde, og begynte å gå mot klippen Shaun gjemte seg under. Spyro stod rett over Shaun nå... <<Merkelig>> mumlet han til seg selv, <<Jeg var så sikker på at jeg hørte SHAUN!>> plutselig bøyde Spyro seg, og nå så han rett på dem, <<FOR EN OVERASKELSE!>>. Shaun hoppet, det skjedde så raskt at han ikke rakk å reagere! <<Spyro! For en hyggelig overaskelse!>> sa Shaun og prøvde å være morsom. Men Spyro var SINT, han rusket dem ut fra skjulestedet sitt. Han så på dem, og han begynte å bli rød av raseri, <<HVOR HAR DERE VÆRT?>> skrek Spyro, <<DERE FORSVANT JO BARE! ER DERE KLAR OVER HVOR MANGE ÅR DET HAR GÅTT? HAR DERE?! 349ÅR HAR DET GÅTT! DERE HAR SLØST BORT HALVE LIVET MITT PÅ DE DUMME UTFLUKTENE DERES!>> Spyro roet seg ned litt, men var like sint, han begynte å gå fram og tilbake, <<ER dere klar over hva som skjedde rett etter at vi landet her? Cynder forsvant! I år gikk jeg rundt og sørget over tapet, og hva skjer så?>> han stoppet og så på dem, mer alvorlig nå, <<Cynder dukker opp igjen i en sky av svart røyk, med krefter ulik alle de jeg har sett, og de drev og skravlet en hel haug om Han-Du-Vet, hva nå i all verden det er...>>. Nå våknet DVRM plutselig. <<Spyro!>> ropte DVRM, <<Det var trollmansskrefter Cynder hadde rundt seg, hun må ha blitt transportert til trollmanssverden ved ett uhell, og blitt forpestet av de mørke kreftene der, og de er mange ganger sterkere enn de Malefor forgiftet henne med!>> DVRM begynte å lese sensorene sine, <<Jeg har funnet henne! Hun er på ett ukjent sted...>> DVRM ble enda mer alvorlig, <<Sensorlesninger tyder på at det er i slutten av en historie som handler om svart magi, hun har blitt forgiftet av den!>> konkluderte han og stoppet. <<Hva?>> spurte Spyro... <<Trollmannsverden!>> sa DVRM sint, <<I følge sensorlesninger er det den kraftigste verden som eksistere, den har krefter nok til å overvinne den ordentlige verden fullstendig, og de mørke kreftene der er mye sterkere og annerledes formet enn de som er i Dragenes Verden, dette har gjort at Cynder ikke har hatt noe å stille opp med...>>, fortalte DVRM. Spyro så i bakken, han så knust ut, men så smilte han litt... <<Jeg husker rett etter at jeg og Cynder beseiret Malefor...>> sukket han, <<Cynder slet i dagevis for å få meg ut av fjellet vi var fanget i, og til tross for at det så mørkt ut, ga hun ikke opp, for båndet mellom oss var blitt så sterkt...>> Spyro stoppet, så så han på Shaun og DVRM, og de kunne se i øynene hans at han hadde noe på gang, <<Vi kan ikke overlate Cynder til Hvem-De-Nå-Er, hvem nå det er, vi må redde henne!>>. Shaun var enig, men DVRM tvilte, <<Dere er vel klar over hvor sterke krefter de vi skal kjempe mot har? De har de kreftene som tilsvarer alle dragene til sammen, og det er mye krefter!>>, <<Jeg vet risikoen, og jeg er villig til å ta den for Cynder's skyld...>> sa Shaun alvorlig... Det tok ikke lang tid før hele verden visste om det, og etter en kort stund måtte alle tre svare på helteitespørsmål fra journalister som ville vite hvordan det var å skulle reise til en annen verden... Til slutt ble Spyro så sint at han begynte å kaste ildkuler etter journalistene, og du vil ikke TRO hvor fort de forsvant da... DVRM fortalte mer om trollmannsverden, og gudene vet hva slags krefter som hviler i den verden. Men å komme seg inn i den verden, det ville ikke bli enkelt, det var en haug med forbannelser som beskyttet verden, og en haug med magi som prøvde å forhindre dem i å få opprettet en link til verden... Men så plutselig klarte de å opprette en portal, og de skyndte seg gjennom. Straks de kom gjennom, hørte de: <<HVA?! DERE IGJEN?!>> den stemmen kjente de så alt for godt, det var DTRM, maskinen stod plassert på en diger trone midt på plassen de var kommet til, det var umulig å se annet enn selve plassen, for utenom plassen var det bekmørk himmel. <<DTRM!>> ropte DVRM, <<Dette har gått for langt! Kan du ikke avlsutte dette og bli med oss så vi slipper å slåss?>>. DTRM bare stirret på dem, så begynte han å snakke på en spydig måte, nesten som synging: <<Nei jeg vil nok ikke overgi meg til dere, for nå skal DERE PELLE DERE UT HERFRA! UT! UUUUUTTTTT!!!!!>>. Men til tross for hvor truende det hørtes ut, rikket ikke de tre seg en cm en gang... Til slutt eksploderte han totalt. Han begynte å rope ett par ord jeg ikke skal gjenta her. Men så avfyrte han en stråle rett mot dem, den var kullsvart, og den virket veldig skummel. Den skar mot de tre vennene, og den traff dem med en ufattelig kraft. DVRM eksploderte: <<Han prøver å sende oss tilbake i tiden!>> ropte maskinen, <<Spyro! Han prøver å sende deg tilbake til før--->> så forsvant DVRM og Shaun, igjen.
Ett sekunds stillhet, så: Spyro følte seg plutselig mer utslitt enn noen gang på mange år, men så hørte han en kjent stemme: <<Jeg elsker deg!>>.
Og så smalt det! Spyro følte hvordan energi ble trukket fra ham, og han lyste opp som en sommersol. Det føk energibølger fra, og så-----
Hva i all verden skjedde?
Hvor ble Shaun og DVRM av?
Alt dette, og mye mer, får vi vite i neste spennende del av Den Fantastiske Reisen, sesong4!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar