DTRM, tvillingmaskinen til DVRM, har forsøkt å ødelegge den ordentlige verden, og dermed ødelegge flere hundre andre verdener... I forrige del husker vi at noen innbyggerne på planeten begynte å sende opp raketter i ett forsøk på å ødelegge dem... Nå er det KRISE. I forrige del husker vi at Voyager ble truffet av en rakett, og at ristingen var så kraftig, at deler av korridoren de to dragene løp gjennom, gikk i lufta, og Cynder ble fanget under en jernbjelke. Nå får vi vite hva som skjedde videre...
Spyro var blitt slått ut av den voldsomme eksplosjonen. Dekket var bitt truffet direkte av en rakett, og gått i lufta. Cynder var ikke like heldig som Spyro, hun ble truffet av en 5meter lange jernbjelke, og ble sittende fast under den. Spyro var slått ut i en 15-minutters tid før han endelig våknet, men da begynte det å bli for sent. Halve skipet var enten blitt alvorlig skadet, og eller rett og slett sprengt bort fra resten av skipet. Ordinært lignet Voyager på en spydspiss, bred bakerst, og spiss foran, med en liten utstikk fra den bakerste delen som inneholdt warpmotorene... Uansett, etter alle eksplosjonene var mesteparten av skipet borte, det hadde store flenger i skroget, og broen, og de 3dekkene rett under det var borte. De som skjøt på skipet hadde ikke gitt seg ennå, Voyager ble stadig truffet av flere raketter, og skipet gikk stadig mer i oppløsning. Ett kraftig smell som fikk nok ett dekk til å forsvinne, vekket Spyro. Han reiste seg, litt skjelven, og han hadde problemer med å holde balansen... Etter at verden hadde sluttet å gå trill rundt, fikk han se Cynder under jernbjelken. <<Cynder!>> ropte han, og sprang bort til henne, <<NEI!>>... Jernbjelken hadde gjort mer skade enn først antatt, den hadde truffet Cynder over vingefestet, og Cynder hadde ett stort sår der den hadde truffet... Spyro ristet Cynder i ett desperat forsøk på å vekke henne. Til Spyro's store lettelse, våknet Cynder, men bare så vidt. Spyro stod bøyd over henne, mens han prøvde å få vekk jernbjelken. <<Det... Nytter ikke.>> sa Cynder trist. <<Jeg forlater deg IKKE!>> sa Spyro bestemt. Cynder klarte å tvinge frem ett smil til tross for den kolosale smerten. Spyro prøvde så godt han kunne å dytte bjelken vekk, men det nyttet ikke, og så smalt det igjen, og denne gangen begynte korridoren å kollapse. Plutselig var halvparten av korridoren borte, skroget hadde gitt etter så der de en gang hadde gått, var det nå bare ett stort åpent hull. Når det kommer ett hull i ett skip, er kreftene helt ubeskrivelig sterke, tomrommet i rommet vil suge ut all luften innenfra. Spyro visste dette, og han bestemte seg for å prøve å utnytte det, men hvis han ikke klarte det, ville de vært ferdig. Spyro tok en kort pause, og så dyttet han så hardt han bare kunne. Han dyttet og dyttet, og presset kreftene sine til det ytterste. Så plutselig begynte bjelken å bevege seg, sakte men den beveget seg. Og plutselig forsvant bjelken, den forsvant ut av hullet i skroget med ett kraftig smell. Det var bare ett problem: bjelken var festet godt, det var den som holdt de to igjen, men nå var den borte... Spyro kunne kjenne hvordan han ble trukket mot hullet. Han fikk tak i en annen bjelke, men Cynder, hun var på vei RETT MOT HULLET!!!!!!!!! Spyro kjente at pulsen gikk fra vanlig til farlig høy på få millisekunder. Uten å tenke, festet han halen sin i bjelken, og kastet seg ned etter Cynder, alt skjedde så GRUSOMT RASKT!!! Han klarte å få tak i Cynder, men nå ble han og trukket mot hullet. Han kjente hvordan bjelken ga etter, og de falt mot hullet. Men akkurat da våknet Cynder, hun hadde besvimt da bjelken ble fjernet. Hun så seg raskt rundt, og fikk se hullet. Like før de falt ut, brukte hun kniven hun hadde ytterst på halen sin til bremse farten, det var HELT UTROLIG Å SE PÅ!!!! Det gnistret fra kniven til Cynder, og hun kunne kjenne hvordan det begynte å svi. Men så plutselig stoppet trekket. De falt ned på gulvet, og hullet trakke ikke på dem lenger. Skipet hadde endelig fått opprettet ett kraftfelt foran hullet slik at det ikke skulle ødelegge mer. Det var jammen flaks, for hadde de bare sklidd noen få meter til, hadde vært utenfor feltet... Sliten falt Spyro om, han var HELT utslitt. Men de fikk ikke en lang hvil, for etter en kort stund ble skipet truffet IGJEN! Spyro og Cynder fikk reist seg opp og begynte å løpe igjen, denne gangen enda raskere enn før. De kom seg endelig fram til Fergedokken, og inn i en av fergene. Cynder satte poten sin på ett av panelene, og tok kontroll over fergen. Fergen lettet, og fløy ut av skipet, akkurat i tide til at 6raketter traff maskinrommet hvor warpkjernen var, og skipet EKSPLODERTE i mange tusen biter... Men nå fikk de ett nytt problem: Raketter ble sendt RETT mot fergen! Cynder ønsket ikke å forgifte planeten, for hun visste UTMERKET at atomraketter gjør gjenstander radioaktivt, og det er livsfarlig for alle skapninger, selv drager med de tykke skjellene... Cynder måtte ta i bruk SKIKKELIGE unnvikelsesmanøvrer. Rakettene klarte ikke å holde tritt, og stoppet opp. Cynder satte kursen for planeten. På veien, så hun skipet til Visser, det var HELT ødelagt. Deler av det fløy overalt. Cynder satte opp farten, og snart var de inne i atmosfæren, men da ble raketten plutselig truffet av en rakett. Raketten traff skipet i motorcellene, Cynder mistet kontrollen, og skipet begynte å trille rundt. Cynder fikk aktivert en transportstråle, og før skipet traff bakken, ble de strålet RETT inn i noe som lignet en by. Da de var ferdig materialisert, begynte folk som stod rundt dem å få panikk. Plutselig var de omringet av folk i uniformer og våpen og hele SULLAMITTEN. Men nå hadde Spyro fått NOK av våpen og hele sullamitten, han kastet flammer på alle våpnene og alt annet av jern så det smeltet i hendene på de som holdt dem. Noen HYLSKREK av skrekk... Noen begynte til og med å løpe. <<HVILKEN TALENTLØS IDIOT ER DET SOM HAR BEORDRET Å ANGRIPE SKIPENE I OMKRETS RUNDT DENNE PLANETEN?!!!>> hylte Spyro. Hylet fikk mange av dem som stod rundt til å hoppe, noen av dem pekte på en mann som stod på ett podie, en slags miniscene... Han så litt skremt ut. Nå EKSPLODERTE Spyro, han var rasende. Han gikk opp til podiet, og begynte å hylskrike: <<HVA SLAGS IDIOT ER DU SOM HAR AVFYRT RAKETTER PÅ USKYLDIGE SKIP?!!!>>. Mannen krympet sammen, og sa med en redselfull stemme: <<Jeg trodde dere var fiendlige...>>. <<Fiendlige? FIENDLIGE?!!!>> sa Spyro rasende, <<FIENDLIGE ER DE SOM ANGRIPER DITT EGET LAND, IKKE DE SOM PRØVER Å BESKYTTE HELE PLANETEN DIN... ER DU I DET HELE TATT KLAR OVER HVA DU HAR GJORT?!!! NEI! DU VET INGENTING. TAKKET VÆRE DEG BLE CYNDER ALVORLIG SKADET, OG FAKTISK NESTEN DREPT! OG TAKKET VÆRE DEG ER VOYAGER HELT ØDELAGT, MENINGEN VAR AT VI SKULLE SLÅSS MOT VISSER OG DTRM OG REDDE DENNE PLANETEN...>> Spyro begynte å gå fram og tilbake foran podiet, hundrevis av kameraer var rettet mot ham, <<HADDE DU VÆRT EN DRAGE HADDE JEG HATT RETTEN TIL Å SIKTE DEG FOR MYTTERI! MEN DU KAN VÆRE GLAD DU IKKE HAR KREFTENE VI HAR SOM DRAGER, FOR STRAFFENE I DRAGENES VERDEN ER LANGT VERRE ENN DU KAN FORESTILLE DEG, DE ER FORFERDELIGE!!! OG JEG HADDE OGSÅ HATT RETTEN TIL Å SIKTE DEG FOR FORSØK PÅ Å TA LIVET AV EN USKYLDIG DRAGE!!! VET DU HVA SOM SKJEDDE MED DEN FORRIGE SOM BLE SIKTET FOR DET?! GJØR DU?!>>. Mannen ristet på hodet. Spyro nikket mot Cynder, og hun skjønte hun skulle fortelle. Men hun brukte en LANGT roligere stemme enn Spyro, <<Malefor, eller Mørkets Herre var den siste dragen som ble siktet for det, og han ble dømt til evig opphold i Straffens Verden...>>. Spyro sukket oppgitt, så sa han med en litt roligere stemme enn før: <<Hør her, jeg har rett til å bruke kreftene min til å utslette alle som står her, men jeg gjør det ikke, ikke rett foran Cynder... Så jeg gir deg en sjanse, trekk tilbake rakettene før de gjør for mye skade på--->>. Lenger kom han ikke, for Cynder skrek. Spyro løp bort til henne. <<CYNDER! Hva er det?!>> spurte Spyro. <<Jeg... Jeg... Jeg vet ikke... Jeg mister kreftene mine!>> svarte Cynder. Akkurat da hun sa det, var det en i mengden som ropte: <<SE! Foten hennes holder på å forsvinne!>>... <<NEI!>> hylte Cynder, hun hørtes ut som hun visste hva det var, <<IKKE FORBANNELSEN NÅ!>>. <<Cynder? Forbannelse?>> Spyro skjønte ingenting. <<Da jeg var under Mørket Herres kontroll, kastet han en forbannelse over meg som gjorde at molekylstrukturen min en dag ville begynne å falle fra hverandre, men det er meningen at det ikke skal skje før jeg er en voksen drage!>> forklarte Cynder, og rett etter at hun hadde sagt det, begynte vingene hennes å gå i oppløsning... Cynder hylte av smerte: <<SPYRO!!!! HJELP MEG, VÆR SÅ SNILL!!!>>. Spyro prøvde så godt han, men uansett hvor mye han prøvde, klarte han det ikke, men så fikk han øye på ett kjent ansikt i mengden. <<Doktor! Skynd deg...>>, det var doktoren fra Dragenes Verden! Han var den beste doktoren som noen gang var registrert i Dragenes Verden, så hvis noen kunne hjelpe Cynder, var de han. Alle holdt pusten mens han så på Cynder. <<Det er verre en jeg trodde...>> sa han trist etter en stund. Nå begynte det å komme kamereateam fra hele verden til akkurat dette stedet, det var TV-menn fra CNN, fra TV2, kort sagt alle verdens nyhetskanaler var der. Det var også flere nyhetskanaler på radio som var der: <<Siste nytt... Tre "drager" har visstnok etter oppdateringer dukket opp ute av det blå på plassen foran Det Hvite Hus i USA...>>. Det var godt en stund nå. Spyro stod og snakket med doktoren ute av hørevidde av Cynder, han ville ikke uro henne. Men det at hun gikk mer og mer i oppløsning var nok til å gi henne ett skrekkens uttrykk i ansiktet. <<Hvordan er det, Doktor?>> spurte Spyro, han håpet på gode nyheter, men det fikk han ikke. <<Jeg er redd det er langt mer alvorlig enn jeg først trodde, vi trenger en helt spesiell medisin som ikke eksistere i vår verden, men i denne verden er den helt vanlig... Jeg vet ikke navnet på den, men den skal visstnok være her ett sted, i lommen til en av de som står her...>>. Spyro visste akkurat hva han måtte gjøre, han kom seg opp på podiet, og skrek til mengden: <<VI MÅ HA EN SPESIELL TYPE MEDISIN! DOKTOREN HAR INGEN ANELSE OM HVILKEN DET ER, MEN HAN VET AT EN ELLER ANNEN PÅ DETTE OMRÅDET HAR DEN! ALLE MÅ GI LITT AV MEDISINEN TIL CYNDER, NÅ!>>. Det virket som om mengden ikke hadde noe i mot å dele medisinen sin med Cynder, for snart stod alle i en LANG kø.
Spyro var blitt slått ut av den voldsomme eksplosjonen. Dekket var bitt truffet direkte av en rakett, og gått i lufta. Cynder var ikke like heldig som Spyro, hun ble truffet av en 5meter lange jernbjelke, og ble sittende fast under den. Spyro var slått ut i en 15-minutters tid før han endelig våknet, men da begynte det å bli for sent. Halve skipet var enten blitt alvorlig skadet, og eller rett og slett sprengt bort fra resten av skipet. Ordinært lignet Voyager på en spydspiss, bred bakerst, og spiss foran, med en liten utstikk fra den bakerste delen som inneholdt warpmotorene... Uansett, etter alle eksplosjonene var mesteparten av skipet borte, det hadde store flenger i skroget, og broen, og de 3dekkene rett under det var borte. De som skjøt på skipet hadde ikke gitt seg ennå, Voyager ble stadig truffet av flere raketter, og skipet gikk stadig mer i oppløsning. Ett kraftig smell som fikk nok ett dekk til å forsvinne, vekket Spyro. Han reiste seg, litt skjelven, og han hadde problemer med å holde balansen... Etter at verden hadde sluttet å gå trill rundt, fikk han se Cynder under jernbjelken. <<Cynder!>> ropte han, og sprang bort til henne, <<NEI!>>... Jernbjelken hadde gjort mer skade enn først antatt, den hadde truffet Cynder over vingefestet, og Cynder hadde ett stort sår der den hadde truffet... Spyro ristet Cynder i ett desperat forsøk på å vekke henne. Til Spyro's store lettelse, våknet Cynder, men bare så vidt. Spyro stod bøyd over henne, mens han prøvde å få vekk jernbjelken. <<Det... Nytter ikke.>> sa Cynder trist. <<Jeg forlater deg IKKE!>> sa Spyro bestemt. Cynder klarte å tvinge frem ett smil til tross for den kolosale smerten. Spyro prøvde så godt han kunne å dytte bjelken vekk, men det nyttet ikke, og så smalt det igjen, og denne gangen begynte korridoren å kollapse. Plutselig var halvparten av korridoren borte, skroget hadde gitt etter så der de en gang hadde gått, var det nå bare ett stort åpent hull. Når det kommer ett hull i ett skip, er kreftene helt ubeskrivelig sterke, tomrommet i rommet vil suge ut all luften innenfra. Spyro visste dette, og han bestemte seg for å prøve å utnytte det, men hvis han ikke klarte det, ville de vært ferdig. Spyro tok en kort pause, og så dyttet han så hardt han bare kunne. Han dyttet og dyttet, og presset kreftene sine til det ytterste. Så plutselig begynte bjelken å bevege seg, sakte men den beveget seg. Og plutselig forsvant bjelken, den forsvant ut av hullet i skroget med ett kraftig smell. Det var bare ett problem: bjelken var festet godt, det var den som holdt de to igjen, men nå var den borte... Spyro kunne kjenne hvordan han ble trukket mot hullet. Han fikk tak i en annen bjelke, men Cynder, hun var på vei RETT MOT HULLET!!!!!!!!! Spyro kjente at pulsen gikk fra vanlig til farlig høy på få millisekunder. Uten å tenke, festet han halen sin i bjelken, og kastet seg ned etter Cynder, alt skjedde så GRUSOMT RASKT!!! Han klarte å få tak i Cynder, men nå ble han og trukket mot hullet. Han kjente hvordan bjelken ga etter, og de falt mot hullet. Men akkurat da våknet Cynder, hun hadde besvimt da bjelken ble fjernet. Hun så seg raskt rundt, og fikk se hullet. Like før de falt ut, brukte hun kniven hun hadde ytterst på halen sin til bremse farten, det var HELT UTROLIG Å SE PÅ!!!! Det gnistret fra kniven til Cynder, og hun kunne kjenne hvordan det begynte å svi. Men så plutselig stoppet trekket. De falt ned på gulvet, og hullet trakke ikke på dem lenger. Skipet hadde endelig fått opprettet ett kraftfelt foran hullet slik at det ikke skulle ødelegge mer. Det var jammen flaks, for hadde de bare sklidd noen få meter til, hadde vært utenfor feltet... Sliten falt Spyro om, han var HELT utslitt. Men de fikk ikke en lang hvil, for etter en kort stund ble skipet truffet IGJEN! Spyro og Cynder fikk reist seg opp og begynte å løpe igjen, denne gangen enda raskere enn før. De kom seg endelig fram til Fergedokken, og inn i en av fergene. Cynder satte poten sin på ett av panelene, og tok kontroll over fergen. Fergen lettet, og fløy ut av skipet, akkurat i tide til at 6raketter traff maskinrommet hvor warpkjernen var, og skipet EKSPLODERTE i mange tusen biter... Men nå fikk de ett nytt problem: Raketter ble sendt RETT mot fergen! Cynder ønsket ikke å forgifte planeten, for hun visste UTMERKET at atomraketter gjør gjenstander radioaktivt, og det er livsfarlig for alle skapninger, selv drager med de tykke skjellene... Cynder måtte ta i bruk SKIKKELIGE unnvikelsesmanøvrer. Rakettene klarte ikke å holde tritt, og stoppet opp. Cynder satte kursen for planeten. På veien, så hun skipet til Visser, det var HELT ødelagt. Deler av det fløy overalt. Cynder satte opp farten, og snart var de inne i atmosfæren, men da ble raketten plutselig truffet av en rakett. Raketten traff skipet i motorcellene, Cynder mistet kontrollen, og skipet begynte å trille rundt. Cynder fikk aktivert en transportstråle, og før skipet traff bakken, ble de strålet RETT inn i noe som lignet en by. Da de var ferdig materialisert, begynte folk som stod rundt dem å få panikk. Plutselig var de omringet av folk i uniformer og våpen og hele SULLAMITTEN. Men nå hadde Spyro fått NOK av våpen og hele sullamitten, han kastet flammer på alle våpnene og alt annet av jern så det smeltet i hendene på de som holdt dem. Noen HYLSKREK av skrekk... Noen begynte til og med å løpe. <<HVILKEN TALENTLØS IDIOT ER DET SOM HAR BEORDRET Å ANGRIPE SKIPENE I OMKRETS RUNDT DENNE PLANETEN?!!!>> hylte Spyro. Hylet fikk mange av dem som stod rundt til å hoppe, noen av dem pekte på en mann som stod på ett podie, en slags miniscene... Han så litt skremt ut. Nå EKSPLODERTE Spyro, han var rasende. Han gikk opp til podiet, og begynte å hylskrike: <<HVA SLAGS IDIOT ER DU SOM HAR AVFYRT RAKETTER PÅ USKYLDIGE SKIP?!!!>>. Mannen krympet sammen, og sa med en redselfull stemme: <<Jeg trodde dere var fiendlige...>>. <<Fiendlige? FIENDLIGE?!!!>> sa Spyro rasende, <<FIENDLIGE ER DE SOM ANGRIPER DITT EGET LAND, IKKE DE SOM PRØVER Å BESKYTTE HELE PLANETEN DIN... ER DU I DET HELE TATT KLAR OVER HVA DU HAR GJORT?!!! NEI! DU VET INGENTING. TAKKET VÆRE DEG BLE CYNDER ALVORLIG SKADET, OG FAKTISK NESTEN DREPT! OG TAKKET VÆRE DEG ER VOYAGER HELT ØDELAGT, MENINGEN VAR AT VI SKULLE SLÅSS MOT VISSER OG DTRM OG REDDE DENNE PLANETEN...>> Spyro begynte å gå fram og tilbake foran podiet, hundrevis av kameraer var rettet mot ham, <<HADDE DU VÆRT EN DRAGE HADDE JEG HATT RETTEN TIL Å SIKTE DEG FOR MYTTERI! MEN DU KAN VÆRE GLAD DU IKKE HAR KREFTENE VI HAR SOM DRAGER, FOR STRAFFENE I DRAGENES VERDEN ER LANGT VERRE ENN DU KAN FORESTILLE DEG, DE ER FORFERDELIGE!!! OG JEG HADDE OGSÅ HATT RETTEN TIL Å SIKTE DEG FOR FORSØK PÅ Å TA LIVET AV EN USKYLDIG DRAGE!!! VET DU HVA SOM SKJEDDE MED DEN FORRIGE SOM BLE SIKTET FOR DET?! GJØR DU?!>>. Mannen ristet på hodet. Spyro nikket mot Cynder, og hun skjønte hun skulle fortelle. Men hun brukte en LANGT roligere stemme enn Spyro, <<Malefor, eller Mørkets Herre var den siste dragen som ble siktet for det, og han ble dømt til evig opphold i Straffens Verden...>>. Spyro sukket oppgitt, så sa han med en litt roligere stemme enn før: <<Hør her, jeg har rett til å bruke kreftene min til å utslette alle som står her, men jeg gjør det ikke, ikke rett foran Cynder... Så jeg gir deg en sjanse, trekk tilbake rakettene før de gjør for mye skade på--->>. Lenger kom han ikke, for Cynder skrek. Spyro løp bort til henne. <<CYNDER! Hva er det?!>> spurte Spyro. <<Jeg... Jeg... Jeg vet ikke... Jeg mister kreftene mine!>> svarte Cynder. Akkurat da hun sa det, var det en i mengden som ropte: <<SE! Foten hennes holder på å forsvinne!>>... <<NEI!>> hylte Cynder, hun hørtes ut som hun visste hva det var, <<IKKE FORBANNELSEN NÅ!>>. <<Cynder? Forbannelse?>> Spyro skjønte ingenting. <<Da jeg var under Mørket Herres kontroll, kastet han en forbannelse over meg som gjorde at molekylstrukturen min en dag ville begynne å falle fra hverandre, men det er meningen at det ikke skal skje før jeg er en voksen drage!>> forklarte Cynder, og rett etter at hun hadde sagt det, begynte vingene hennes å gå i oppløsning... Cynder hylte av smerte: <<SPYRO!!!! HJELP MEG, VÆR SÅ SNILL!!!>>. Spyro prøvde så godt han, men uansett hvor mye han prøvde, klarte han det ikke, men så fikk han øye på ett kjent ansikt i mengden. <<Doktor! Skynd deg...>>, det var doktoren fra Dragenes Verden! Han var den beste doktoren som noen gang var registrert i Dragenes Verden, så hvis noen kunne hjelpe Cynder, var de han. Alle holdt pusten mens han så på Cynder. <<Det er verre en jeg trodde...>> sa han trist etter en stund. Nå begynte det å komme kamereateam fra hele verden til akkurat dette stedet, det var TV-menn fra CNN, fra TV2, kort sagt alle verdens nyhetskanaler var der. Det var også flere nyhetskanaler på radio som var der: <<Siste nytt... Tre "drager" har visstnok etter oppdateringer dukket opp ute av det blå på plassen foran Det Hvite Hus i USA...>>. Det var godt en stund nå. Spyro stod og snakket med doktoren ute av hørevidde av Cynder, han ville ikke uro henne. Men det at hun gikk mer og mer i oppløsning var nok til å gi henne ett skrekkens uttrykk i ansiktet. <<Hvordan er det, Doktor?>> spurte Spyro, han håpet på gode nyheter, men det fikk han ikke. <<Jeg er redd det er langt mer alvorlig enn jeg først trodde, vi trenger en helt spesiell medisin som ikke eksistere i vår verden, men i denne verden er den helt vanlig... Jeg vet ikke navnet på den, men den skal visstnok være her ett sted, i lommen til en av de som står her...>>. Spyro visste akkurat hva han måtte gjøre, han kom seg opp på podiet, og skrek til mengden: <<VI MÅ HA EN SPESIELL TYPE MEDISIN! DOKTOREN HAR INGEN ANELSE OM HVILKEN DET ER, MEN HAN VET AT EN ELLER ANNEN PÅ DETTE OMRÅDET HAR DEN! ALLE MÅ GI LITT AV MEDISINEN TIL CYNDER, NÅ!>>. Det virket som om mengden ikke hadde noe i mot å dele medisinen sin med Cynder, for snart stod alle i en LANG kø.
Hva vil skje?
Vil Cynder oveleve nok en utfordring?
Blir en knust Spyro nødt til å fortsette reisen uten Cynder?
Og hvor i all verden ble det av Shaun og DVRM?
Alt dette, og mye mer, får vi vite i neste spennende del av Den Fantastiske Reisen!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar