Den Fantastiske Reisen, del6.

Forrige del sluttet med at DTRM, beordret Computeren å aktiver operasjone CSSD, nå skal vi få høre hva som skjedde videre...

 

 

DTRM stod stivt på Broen. Fergen Cynder styrte nærmet seg faretruende. Men så plutselig stoppet den. En mørk svart stråle hadde blitt skudd rett mot fergen. Så ble det skudd en svart stråle mot Voyager også. Inne i Voyager traff strålen Spyro. Han hylte i smerte en stund mens han ble helt svart. Så falt han om. Da Spyro noen få sekunder senere våknet, var han ikke seg selv lenger. Han reiste seg, og begynte å gå bortover korridoren, han ødela alle panelene og alt annet han gikk forbi. Han gikk mot maskinrommet i skipet. Om bord på fergen hadde den ufattelige energien i Mørkets Kraft slått Cynder helt ut, og hun hadde store smerter. Hun stavret seg på bena, og skjelven fikk hun aktiver autopilot, tilbake til Voyager. STRAKS hun var innen kontaktrekkevidde, mottok hun en melding, hun lot den komme på skjermen. Det var kapteinen. Hun så veldig alvorlig ut, og hun hadde sår over hele ansiktet, sår som tyder på at hun var truffet av Mørkets Kraft... Det hørtes en svak stemme: <<Spyro har tatt kontroll over Voyager, det er ingenting jeg kan gjøre, han har hacket seg inn på hovedcomputeren og uskadeliggjort alle kommandokodene, hvis du hører dette Cynder, vi vil bruke all makt til å overta Voyager igjen, men vi trenger din hjelp... Vær så snill, kom tilbake og hjelp oss...>> Meldingen sluttet. Cynder følte det som om hun var helt knust innvendig. Hun hadde ikke hatt den følelsen siden Spyro reddet henne fra Mørkets Herre for få år siden. Hun visste klart hva det var: Ondskap. Ondskapen bygget seg opp. Hun måtte overvinne den, hun måtte! hun ville ikke bli den samme hensynløse dragen som hun var den gangen hun var under Mørkets Herre's kontroll, den gangen hun ledet troppene som skulle ødelegge en hel verden, den gang hun tok livet av flere hundre uskyldige. Cynder følte hvordan smerte bygget seg opp, smerten av skyldføllelse. Hele tiden mens hun var under kontroll av Mørkets Herre, lurte hun alltid på hvor hun kom fra, og hvordan foreldrene hennes så ut, men hun var aldri utenfor Mørkets Herre årvåkne blikk lenge nok til å finne det ut... Men så plutselig var hun helt i orden igjen. Hun aktiverte transportstrålen, og strålte seg om bord Voyager på det stedet Spyro var. Spyro stod ved ett panel og var travelt opptatt med å bryte enda flere kodere for å få mer kontroll over skipet. <<STOPP!>> skrek Cynder høyt. Spyro hoppet av sjokket. Han snudde seg, og så på henne med hvite øyne. Ett ondt smil bredde seg utover ansiktet hans... <<Cynder...>> sa han og gikk nærmere. <<Hold deg unna meg!>> hylte Cynder tilbake... Spyro bare lo av den dragen han en gang reddet fra nettop det han selv var nå... <<Du gjør det vanskelig altså?>> spurte han spydig... Cynder holdt på å eksplodere, akkurat det samme Spyro reddet henne fra var han nå blitt selv, en av dem, en av De Mørke, forgiftet av Mørk Kraft. Onde Spyro begynte å bli utålmodig. <<Du kan ikke stoppe meg! Du er allerede for sent ute!>> sa Spyro, <<Bare se selv!>>, og dermed aktiverte han en skjerm, den viste den ordentlige verden med krigsskipet til Visser, det ladet våpnene sine... <<Om ett øyeblikk vil du forsvinne og jeg blir med Visser og DTRM og ødelegger flere verdener!>> ropte Spyro. <<Du er gal!>> sa Cynder, <<Dere kan ikke ødelegge den verden der, det vil bli undergangen for både oss og Visser og alle de andre Jerkene! Verdene som vi kjenner dem vil opphøre å eksistere!>>. <<HA!>> sa Spyro sarkastisk, <<Det er løgn! Om ett øyeblikk vil jeg være tilbake på krigsskipet og le av at du tapte kampen!>>. De fortsatte å belje til hverandre, men ikke visste de, at få kilometer under dem, hadde HELE USA gått i stasis nærmest, folk hadde gått i dekning, alt pga en avgjørelse... Helt siden stjerneskipene ankom rommet over Jorden har beboerne i den ordentlige verden lurt på om de var vennlige eller ikke, og nå var det blitt klart at krigsskipet til Visser ladet ett slags våpen eller noe, det er TOTALT ukjent for forskerne. Presidenten i USA hadde beordret at ALLE atomrakettene skulle lades, og gjøres klar til å eliminere krigsskipet. Nå var det blitt klart at krigsskipet var fiendtlig, og militæret begynte å forberede rakettene...

 

Tilbake på Voyager fortsatte de to dragene å rope til hverandre. <<Nå er det nok!>> ropte Spyro til slutt, <<Vis hva du er god for!>>, og dermed kastet Spyro seg over Cynder. Cynder reagerte lynraskt og kastet ham av seg. <<Jeg vil ikke slåss med deg!>> ropte Cynder. <<Da får du se på at vi ødelegger denne verden da!>> sa Spyro. De to begynte nå å sirkle rundt i en ring. <<Spyro! Ikke gjør dette!>> prøvde Cynder seg, <<Du må prøve å huske hva du alltid sa til meg den gangen du reddet meg, du MÅ kontrollere de mørke kreftene!>>. <<HA! Den Spyro du kjenner er borte, vekk, forsvunnet, ett ekko i sin egen kropp!>> sa Onde Spyro overlegen, <<Og nå er det på tide at du blir til Onde Cynder!>>. Spyro kastet seg over Cynder igjen. Nå hadde Cynder fått nok, hun slo til Spyro så hardt hun kunne. Spyro ble slått helt ut for en kort tid... Cynder skyndte seg, hun gikk bort til Spyro, satte den ene foten sin på Spyro, og plutselig: <<NEEEEEEEEEEEIIIIIIII!!!!>>, Onde Spyro skrek av redsel, <<DU TREKKER UT DEN MØRKE KRAFTEN!>>. <<Nettop...>> sa Cynder tilbake. Cynder fortsatte å trekke ut den mørke kraften, plutselig begynte en lilla farge å bre seg utover Spyro. Snart var nesten hele Spyro lilla igjen, men Onde Spyro var der ennå, og nå sa han andpusten: <<Du har kanskje slått meg! Men dette er ikke det siste du ser til--->> plutselig forsvant Onde Spyro helt. Spyro var blitt serg selv igjen. Spyro kom seg på bena, men var ganske forvirret. <<Hva var det egentlig som skjedde?>> spurte han. Cynder svarte ikke, hun bare svarte: <<Vi må få stoppet det skipet, det lader våpnene sine, vi må få opp farten!>>. Men før de fikke gjort noe, smalt det, og hele skipet ristet. Så skjedde det igjen, ett kraftig smell, og hele skipet ristet, det var noe som traff skipet, og med høy fart også. Cynder tok en titt på ett av panelene. <<Det er atomvåpen!>> sa hun raskt, <<De skyter på oss fra planeten rett under oss!>>. Og ganske riktig, for akkurat i det øyeblikket, ble skipet truffet så hardt at det gnistret fra panelene. <<Vi må komme oss ut!>> ropte Cynder. <<Men hva skal vi gjøre?>> spurte Spyro desperat. Cynder prøvde å få tilgang til transporterne, men det gikk ikke, de var ødelagt av smellene. <<Vi må komme oss til fergedokken! Vi kan bruke en ferge til å komme oss bort!>> sa Cynder. Dermed sprang de av gårde. De skyndte seg mot fergedokken, men så smalt det høyt, og hele dekket ristet kraftig. Plutselig falt en svær metallbjelke fra taket, den traff Cynder ovenfra...

 

 

Hva vil skje?

 

Hvem vil vinne?

 

Vil Cynder klare seg?

 

Må Spyro fortsette kampen alene og blir det i det hele tatt noen fortsettelse?

 

Følg med i neste, spennende del av Den Fantastiske Reisen!