Vi husker fra forrige del at Valiant fikk en ide til å fiske romskipet Chris hadde med seg på en mystisk måte. Nå kommer fortsettelsen.
15. Desember 2013, 254 dager til nedslaget.
Valiant
<<Jeg aner ikke hvordan du kom opp med løsning Valiant, men skipet fungerer som det skal nå.>> sa teknikeren som hadde meldt seg til å fikse romskipet, <<Det var jammen genialt å prøve å fjerne kontrollpanelene og overstyre systemet med kommandkodene til Kira.>>. Etter mye om og men hadde vi endelig klart å oppdage at dette romskipet av en eller annen merkelig grunn vet nøyaktig hvem jeg og Kira er, den hadde til og med ett komplett galleri med bilder av oss med kommandokodene vi bruker ved nødsituasjoner for å stenge systemene. <<Tror du skipet vil klare å ta av enda?>> spurte Kira, som plutselig hadde blitt helt frisk for noen dager siden. <<Jeg kan trenge noen måneder, men det skal være klart innen nedslaget.>> svarte teknikeren, <<MEN...>>. Måten han sa det på fikk det til å grøsse for meg, jeg kunne høre han visste at jeg ikke ville like det han skulle til å si; <<Energikilden mangler. Romskipet går på spesielle krystaller som avgir stråling som romskipet bruker til å lage drivstoffet sitt med. Problemet er bare hvor man får tak i dette...>>. <<Og hvor får vi tak i det?>> spurte jeg utålmodig. <<Valiant.>> begynte teknikeren, <<Den kjemiske sammensetningen tyder på at dette skipet går på krystaller som kun skapes ved asteroidenedslag.>>. Jeg holdt nesten på å besvime igjen. Vi trengte altså krystaller fra det vi faktisk prøver å UNNGÅ nå? <<Og hvor tror du vi skal få tak i slike krystaller før Deep Impact treffer oss?!>> spurte jeg høylytt. Teknikeren tenkte seg nøye om; <<Det finnes en mulighet, men du vil ikke like den.>>, han gikk bort til ett bord dekket av verktøy og masse andre greier jeg ikke en gang visste hva var for noe, og kom tilbake med ett stykke papir; <<For ett par år siden da jeg ble lært opp på det gamle Hovedkvarteret, snublet jeg over en hemmelig oversikt av alle kjent mineraler og steintyper, krystallene vi trenger blir kalt for Lyskrystaller, og det er kun ett sted de vokser naturlig...>>. <<Ja vel, og hvor er det?>> spurt jeg forventningsfullt. <<Vel...>> sa teknikeren skeptisk, <<På Månen.>>. <<ÆÆÆHHH, hehe...>> begynte jeg, <<Og hvordan i all verden forventer du at vi skal komme oss dit?!>> skrek jeg. <<Vel...>> begynte teknikeren, <<Det kan være en annen løsning på problemet.>>. <<Og hvilken løsning er det?>> spurte jeg. <<Computer.>> sa teknikeren, og til min overraskelse lyste verktøykassen opp, nesten som at det var noe skjult der, <<Finn frem filen "Kart over Jorden's kjente og ukjente steder, lokalisjoner og mineraler", send den til hovedmaskinen.>>. Jeg holdt på å flyge rett på teknikeren av sinne; <<Har du virkelig hatt en skjult datamaskin... Forkledd som en VERKTØYKASSE?!>>. Teknikeren bare så på meg, og svarte: <<Det er mye du ikke vet om meg, nå må vi få hentet den filen.>>. Vi flyttet oss over til hovedrommet i det nye Hovedkvarteret. Teknikeren ba datamaskinen åpne filen og vise den på en av skjermene. <<Det finnes en annen mulighet, men det er svært risikofylt.>> forklarte teknikeren, <<Det finnes huler langt under bakken hvor det er Lyse krystaller fra tidligere nedslag på Jorden, men...>> teknikeren stoppet og lot det synke inn i oss, <<De samme hulene har også krystallisert Mørke Krefter, hvis dere går ned dit og så mye som rører en av krystallene eller lager for høye lyde, kan hele hulen gå til himmels av ren og skjær energi.>>. <<Kjempeflott! Da har vi altså bare 2muligheter; langt opp eller langt ned.>> sa jeg oppgitt. Men jeg skjerpet meg raskt. <<Tekniker, gi meg all tilgjengelig informasjon om disse krystallene, Kira!>> Kira kom bort til meg, <<Få samlet sammen ett utforskningsteam, vi vil trenge mye ekspertise for dette. Men du blir her!>>. Det siste jeg sa likte Kira tydeligvis ikke. <<HVA?! Hvorfor skal jeg være igjen mens dere flyr ut og blir helter?>> spurte hun. Jeg bare visste det var en dårlig ide å ikke la Kira bli med...
Kira
Hva i all verden er det Valiant planlegger nå?! En ting er sikkert: Jeg skal være med på det utforskelsesteamet, uansett hva Valiant sier. Vi hadde hatt en heftig diskusjon etter at Chris og teknikeren gikk for å samle sammen ett team. Men jeg hadde en plan, en veldig skitten plan. Jeg visste at for å kunne sette sammen ett bra team må Chris sjekke alle dataloggene i systemet vårt, og jeg hadde i min tid som elev på Hovedkvarteret laget til en falsk mappe hvor jeg hadde all informasjon jeg trengte for å kunne gi meg ut som en annen. Det eneste jeg risikerte, var å bli kraftig degradert. Men jeg hadde mer lyst til å være med på ekspedisjonen enn å forbli general for Eliten. Men nok om det. Jeg ba datamaskinen hente frem den gamle filen, og riktignok, den hadde blitt overført fra det gamle Hovedkvarteret. Jeg endret kjapt litt på detaljene i den. Nå utga den meg for å være 14år gammel, at jeg kom fra en fjern nordlig utpost, og at jeg hadde en lang erfaring innen utforsking. Perfekt for å lure Chris trill rundt. Jeg lagret endringene og plantet den falske filen i ID-systemet til Hovedkvarteret. Det eneste problemet jeg nå måtte løse var fjærdrakten min. Etter at jeg brøt fri fra de Mørke Kreftene som en gang kontrollerte meg, var en av konsekvensene at jeg ble kullsvart fra topp til tå. Til og med nebbet mitt hadde ikke sluppet unna. Det var kun jeg som hadde en slik fjærdrakt, så før jeg kunne gjøre noe annet, var jeg nødt til å komme med en løsning. Løsningen var latterlig enkel. Jeg hentet frem filen min igjen, men denne gangen skrev jeg under "Skader"-seksjonen at jeg hadde mistet den øvre delen av nebbet mitt og derfor gikk med nebbprotese. Det var svært vanlig med svarte duer i Eliten, så det eneste jeg trengte å gjøre noe med var nebbet...
Doktor Fritz Zerska
<<Altså, hvis Valiant seriøst tror han skal få gjennomføre den ekspedisjonen må han være helt gal!>> var det en som ropte. <<Vi har viktigere ting å ta oss til enn å reise avgårde for å hente en håndfull krystaller!>> var det en annen som ropte.
Mitt navn er Fritz Zerska, og jeg er doktor i Hovedkvarteret.
Valiant hadde gitt meg beskjed om at han ville ha ett team klart innen solnedgang, og for det ga han beskjed om at jeg skulle gjennomføre enn total helsesjekk av de som ble valgt ut til ekspedisjonen. Men soldatene som ble valgt ut var ikke direkte optimistiske om det. Mangen av dem hadde make (make = kjæreste/kone. "Forfatteren") som de heller ville tilbringe tiden sammen med en å gi seg ut på en ekspedisjon det var fare for at de aldri ville komme tilbake fra.
Akkurat da jeg trodde jeg ville bli helt gal av all klagingen til duene, fikk jeg endelig beskjed om at Chris hadde samlet sammen hele teamet og at jeg kun manglet en due, og bestemte meg for at jeg kunne sjekke helsejournalen til den som manglet mens jeg ventet på at han skulle komme. "Krestakar Ifanaria" leste jeg av datamaskinen, merkelig navn må jeg si, men slik var det vel ved alle navn? Vel vel, jeg får bare gjennomføre rutinesjekken..
Følg med i fortsettelsen!
"Fortelleren".
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar