Vi husker fra forrige del at en meteorstorm gjorde store skader på Hovedkvarteret og de omliggende områdene. Men nå, forverrer situasjonen seg dramatisk.
29. September, 326dager til nedslaget.
Valiant
Jeg holdt på å bli helt gal av hvor fortvilt jeg var. Chris hadde vært borte i flere dager, Kira lå på sykestua med alvorlige forbrenningsskader og med fare for å miste eggene sine hengende over seg, og flere hundre soldater har blitt meldt savnet etter de gjentatte meteorstormene som har rammet Jorden de siste dagene. Ingen, absolutt ingen, ikke en gang NOFUT, har klart å finne en forklaring på mysteriet. Og som om ikke det var nok, ble Hovedkvarteret til The International Foundation For Protection Against Asteroids and Other Space Threats's Hovedkvarter truffet av en asteroide. Asteroiden var bare 2meter stor, men den forårsaket alvorlige skader på Hovedkvarteret. I tillegg omkom nesten alle som befant seg i Hovedkvarteret da det skjedde. Asteroiden var av en merkelig grunn forgiftet av Mørke Krefter, noe som gjorde at den ikke slo inn på satalittene som overvåker asteroidene, og den ble derfor ikke oppdaget før det var for sent til å evakuere bygget. Verden har allerede begynt å forvandle seg. Over 150millioner mennesker har allerede omkommet pga. de kraftige nedslagene. Utallige Elite Avdelinger har blitt ødelagt. Listen er lang, men dette er den korte versjonen. Men endelig fikk jeg den rapporten jeg trengte så sårt: Chris hadde blitt observert- i ett romskip?!
Noen minutter senere...
<<Hva i all verden var det du tenkte på?! Vi trodde du var død!>> skrek jeg oppgitt da vi hadde fått åpnet en videolink med Chris. <<Du vil ikke tro det hvis jeg forteller det, Valiant.>> svarte Chris. <<Ja selvsagt!>> sa jeg rasende, <<Du har bare stukket av for å unngå alt kaoset. Hvis du ikke er klar over det har det faktisk skjedd en god del her du ikke kan forestille deg. Nå kom deg ned hit og hjelp oss med å få i gang->> da kom jeg plutselig på noe. Chris hadde jo ett romskip med seg, kanskje? Ja det kunne jo gå an. <<Og ta med deg det romskipet ditt, vi kan få bruk for det.>> avsluttet jeg før jeg avbrøt videolinken. <<Menig.>> en soldat i fullt beskyttelsesdrakt steg frem. <<Be teknikerne gjøre klar landingsdokken, det er tide for å iverksette forsvarsplanen.>> soldaten forsvant av gårde. Jeg følte meg mye letter nå som jeg visste vi hadde en sjanse til å unngå katastrofen. Men jeg visste også at NOFUT hadde ingen anelse om den sanne utbredelsen av den kommende katastrofen. Forskerne våre har gjort noen undersøkelser av asteroiden som kommer til å treffe Jorden. Det viser seg at asteroiden ikke bare er veldig stor, den er også forpestet av Mørke Krefter. Jeg har ingen anelse om hvordan en så stor åre med Krefter kom seg på den Asteroiden, for Mørke Krefter pleier å være ekstremt sjeldent, og kommer vanligvis i ufarlige mengder. Men nå vet jeg at en så stor mengde med Mørke Krefter kan få alvorlige konsekvenser dersom det treffer Jorden. Vi måtte derfor forhindre katastrofen for en hver pris. Det virket som en evighet, til tross for at det bare var ett par minutter det var snakk om, men endelig landet Chris romskipet sitt i landingsdokken. <<Jeg visste ikke at Dyre Eliten har landingsdokker.>> sa han overasket. <<Egentlig ikke, men etter at NOFUT oppdaget den asteroiden bestemte Elitestyrken at det skulle bygges landingsdokker overalt i tilfelle det ble behov for å evakuere.>> forklarte jeg stille. <<Noe mer jeg bør vite?>> spurte Chris. <<Ja...>> svarte jeg, <<Det har blitt ærklert krise over hele verden. Det er matmangel også pga. at store deler dyrket område har brent ned som følge av meteorstormene...>>. Men jeg visste det var mer Chris burde ha visst. Flere byer har brent ned i det siste, og flere tusen mennesker er på flukt fra all elendigheten. Dette med matmangelen er bare toppen av krisen. Til tross for myndighetene's innsatser verden over, fortsetter antallet omkomne å stige. Jeg bare visste at dette kom til å bli verre, men kunne ikke en gang forestille meg den egentlige utstrekningen av katastrofen.
3. November 2012, 295dager til nedslaget.
Chris
<<Hva mener dere med "Ukjent teknologi"?!>> spurte Valiant høyt. <<Denne teknologien ligner ikke på noe vi har sett før. Vi forstår oss ikke på teknologien.>> forklarte en av teknikerne. Valiant begynte å gå i ring av frustrasjonen, <<Det romskipet er sertifisert av Due Eliten, hvorfor kan dere ikke finne ut av det?! Gi meg ett svar, NÅ!>>. <<Valiant...>> sa den andre teknikeren spakt, <<Signaturen på denne sertifiseringen har signaturen "Kira Den Fjerde"...>>. <<HVAFORNO?!>> ropte Valiant opp. <<Vi vet ikke hvordan, når eller hvem det er snakk om, men av en eller annen merkelig grunn ble dette romskipet signert av en etterkommer etter Kira slik vi har forstått det, en del generasjoner frem for å være helt nøyaktig. Teknologien er ukjent for oss fordi den kommer fra fremtiden.>>. Valiant ble stille en stund. <<Chris...>> sa Valiant stille mens han prøvde å kontrollere seg, men han klarte det ikke særlig lenge: <<HVOR I ALL VERDEN ER DET EGENTLIG DU VAR DA DU FORSVANT SÅNN UTEN VIDERE???!!!>>. <<FORSIKTIG general, pass på blodtrykket nå da!>> var det en som sa. <<Det er lett for deg å si, din- din- din... Dinnnnnnnnnnnnnnnnnnnnnnn->> Valiant kollapset på gulvet. <<Ett nervøst sammenbrudd.>> forklarte den ene teknikeren, <<Du får ta ham med til Sykestuen.>>. Jeg tok med meg Valiant og satte kursen for Sykestuen, mens jeg håpet på at Valiant ikke hadde påført seg noen unødvendige skader som følge av det nervøse sammenbruddet sitt. I tilfelle du lurte på hvordan det hadde gått med Kira i det siste, skal jeg oppdatere deg. Vel for ett par dager siden våknet Kira etter å ha blitt lagt i full narkose i over 48timer, og bablet i vei om "fremtiden" og alt mulig slags rare saker og ting. Hun sa til og med noe hun mente var navn på noen som kommer fra fremtiden. Resultatet ble at duepleierskene ble tvunget til å legge henne på tunge medikamenter. Og slik har det vært i ett par dager nå, straks Kira våkner igjen og viser tegn på at hun er "gal" som duepleierskene kaller, blir hun umiddelbart lagt i narkose igjen. Men nok om det. Jeg kom meg til Sykestue raskere enn jeg hadde forventet. Kaoset som har utspilt seg de siste dagene har satt sine spor på elitestyrken; stadig flere soldater og spesialenheter drar ut på oppdrag og kommer tilbake alvorlig skadet, en soldat mistet den ene vingen sin etter at han ble truffet av en meteoritt som boret seg tvers gjennom vingen, det var så vidt duepleierskene klarte å redde ham. Sykestuen er i ferd å bli fullstendig overbelastet, og jeg bare visste så alt for godt at Sykestuen ikke ville har noe godt av at en av de fremste generalene blir innlagt med nervøst sammenbrudd. Men jeg har vært ut for verre ting, men det er en annen historie.
En av duepleierskene oppdaget meg og kom flaksende bort mens hun spurte stille; <<Jeg håper det har skjedd noe alvorlig med Valiant, vi trenger ikke enda en pasient her spesielt når det er en som skal gå foran som ett bra forbilde for oss andre.>>. Det var nok til at Kira våknet fra medikamentene sine, og før duepleierskene fikk gjort noe med henne, kom hun stormende mot meg. <<Hva har skjedd med Valiant?!>> spurte hun høyt. <<Nei! Ikke->> begynte duepleiersken, men det var for sent. Alle som var i sykestuen stirret nå på meg med Valiant i hendene. Kira landet tungt på den ene skulderen min. Jeg gikk bort til ett av sykebordene og la forsiktig Valiant ned på det. Kira så nærmere på Valiant og fikke stoppet duepleierskene fra å gjøre noe unødvendig; <<Slapp av, det er bare ett nervøst sammenbrudd. Noen dråper med Jesjkaluka bør få ham på beina igjen.>> Duepleierskene bare så på Kira; <<General, Jesjkaluka eksisterer ikke.>>. Kira ble oppgitt: <<Medisinrom 3, reol 6, hylle 13.>>. En av duepleierskene fløy for å lete, og sekunder kom hun tilbake ganske overasket med en flaske Jesjkaluka mellom bena. De ga Valiant ett par dråper av stoffet, og sekunder etterpå var han på bena igjen. Han glødet av oppfinnsomhet; <<Jeg vet hvordan vi kan fikse romskipet!>>.
Følg med i fortsettelsen!
"Fortelleren".
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar