I forrige del husker vi at vi ble introdusert til NOFUT, og at vi fikk høre at en asteroide med en diamter på 10km er på vei mot Jorden. Forrige del sluttet med at Valiant og Kira, som nå har blitt generaler med 12 stjerner. Nå kommer fortsettelsen.
7. September, 348 dager til nedslaget.
Chris.
Nok en dag sneglet seg avgårde. På skolen var det en haug med prøver jeg måtte gjøre, men jeg klarte ikke å tenke på annet enn The Underground, Shila, og den fremtiden jeg hadde ødelagt. Endelig ringte klokken og markerte at skoledagen var offisielt over. Men dagen var langt fra over for meg, for mens jeg satt på bussen kom følgende melding på nyhetene: <<Storbrann i Sandnes Sentrum!->> Mer enn det hørte jeg ikke, for jeg nærmest kastet meg over stopp-knappen og bussen stoppet på nærmeste holdeplass. Jeg stormet ut av bussen, og så meg om etter en busk eller noe hvor jeg kunne skifte til Animore-drakten min. Jeg fant en mindre enn 100meter unna og sprintet av gårde i normal hastighet, stormet inn i krattet og fikk skiftet om til Animore-drakten min. I neste sekund stormet jeg ut av busken og gikk inn i ett alternativt univers, slik jeg så på det, nemlig med en actionfylt hverdag med skumle skurker og masse farer som lurer rundt ett hvert hjørne. Jeg lettet umiddelbart og fløy så fort jeg kunne rett opp mens jeg satte kursen mot Sandnes. Jeg fikk nærmest sjokk av det jeg så. Hele kjøpesenteret som stod midt i sentrum stod i full fyr og flamme! Røyken steg som ett teppe oppover fra stedet. Ett veldig dødelig teppe. Mens jeg svevde mot senteret så jeg at en skvadron fra Due Eliten allerede hadde ankommet, ut i fra fargene å dømme var det nok Skvadron Thera, det visste jeg fordi Valiant og Kira var sjefsgeneralene for skvadronen. Du skjønner, siden det med Relikviene skjedde og vi kom tilbake fra fremtiden, har ting forandret seg kraftig. Dyre Elitene er ikke lenger hemmelige, eller de er i hvert fall ikke så hemmelige som de en gang var. Det vet jeg også, mest fordi jeg som Animore er talsmann for Dyre Eliten. Jeg visste den dårlige dagen min kom til å bli ENDA verre. Men nok om det. Jeg stormet ned mot kjøpesenteret, og lette etter en inngang jeg kunne gå inn i. Det var ikke så vanskelig... For midt i veggen var det brent ut ett 4meter stort hull. Jeg kunne bare forestille meg hva som kunne ha forårsaket noe sånt! Jeg føk inn i det oppbrente kjøpesenteret, og fikk enda ett sjokk. Det var ett eneste inferno der inne! Varmen var helt ubeskrivelig intens, jeg klarte bare ikke å holde ut den ekstreme varmen. Jeg kom meg ut akkurat i siste liten til å se hullet forsvinne i ett eneste stort inferno av gnister og flammer i det hele senteret kollapset til en eneste stor haug med glødende tre og metallrester. Jeg bare svevde noen få meter over bakken og stirret skrekkslagen på ruinene. Under meg hadde en folkemengde begynt å samle seg. Og det var akkurat da jeg kjente at noe landet på den høyre skulderen min. <<Å nei...>> stønnet jeg, jeg bare visste at det betydde dårlige nyheter. <<Og det var velkomstkomiteen?>> spurte en kjent stemme. <<Du vet jeg ikke har vært i humør etter at vi kom tilbake fra fremtiden, Valiant.>> sa jeg stille. <<Shila hadde nok vært stolt av deg hvis hun hadde visst at du reddet en hel verden.>> sa Valiant i ett forsøk på å få meg i bedre humør. Men det hjalp ikke særlig. <<Hva er det dere vil denne gangen?!>> sa jeg litt høyt. <<Animore...>> sa Valiant litt usikkert, han var egentlig vant med å kalle meg "Chris", men jeg hadde gitt klar beskjed om at han skulle kalle meg Animore når jeg var i "tjeneste", <<En asteroide er på vei mot Jorden. Kalkulasjonene våre om hva som kan skje viser at det er en sjanse på 98% at verden vil bli totalt ødelagt.>> sa Valiant alvorlig. <<Men, var ikke asteroiden bare 10km i diameter?>> spurte jeg forundret. <<Animore.>> sa Valiant alvorlig, <<Den asteroiden er egentlig 50km i diameter.>>. Det var da jeg innså alvoret. Jeg vendte meg til folkemengden under meg, og ropte med en alvorlig stemme: <<Informer NOFUT om at de har feilberegnet asteroiden; jeg har fått vite at asteroiden er 50km stor og ikke de ordinære 10kilometerne som NOFUT har sagt.>> og med det satte jeg kreftene mine i høygir og svevde til en høyde av ikke mindre enn 3000meter, så høyt oppe at jeg kunne snakke med Valiant uten å måtte bry meg om å skjule identiteten min. <<Jeg håper virkelig Due Eliten er sikre på dette, dere vet utmerket hvor mye makt jeg har fått etter at jeg ble superhelt.>> sa jeg alvorlig til Valiant. <<Chris...>> sa Valiant, <<I følge beregningene våre vil ingen intelligente dyrearter overleve nedslaget, selv ikke Elitestyrkene med avansert teknologi. Hvis vi ikke kommer med noe som kan forhindre denne katastrofen, er det slutten for hele verden. Du vet vi ikke kan la det skje.>>. Jeg sukket litt, <<Ok Valiant, hva er det som egentlig er galt? Jeg vet du er nervøs for noe, så hva er det?>> spurte jeg, jeg hadde nemlig merket at Valiant var usedvanlig skjelven. <<Det- det, det er Kira.>> sa Valiant, jeg forberedte meg på veldig dårlige nyheter, <<Hun, hun venter syvlinger.>>. Jeg holdt på å dø av latterkulen jeg fikk. <<Er du virkelig seriøs Valiant?!>> Klarte jeg å tvinge frem i latterkulen min, <<Du får meg til å tro at Kira har blitt alvorlig skadet, og så venter dere SYVLINGER?! Du er ikke sann!>> jeg klarte endelig å tvinge meg selv til å kvele latteren. Valiant lettet fra skulderen min og blafret med vingene slik at han stod noenlunde stille i luften rett foran meg. <<Du har ingen anelse!>> sa han alvorlig, <<Hvis du ikke vet det, er vi som elite duer forpliktet til å holde oss unna familieliv frem til vi pensjonerer oss fra Elite Styrken, i tillegg til at det er ENEGGEDE syvlinger.>>. <<HVA FOR NOE?!>> sa jeg i ren overraskelse. <<Ok, Chris, du vet kanskje ikke dette, men etter at vi kom tilbake fra fremtiden og jeg og Kira giftet oss, fortalte Kira meg at mørke krefter kan ha uforutsigbare konsekvenser for fruktbarheten hennes. Det er mørke krefter som er årsaken til at vi venter syvlinger. I verste fall kan vi risikere at vi får syvlinger som er forgiftet med mørke krefter.>> forklarte Valiant. <<Ok, jeg skjønner poenget.>> sa jeg stille, <<Så hva vil dere at jeg skal gjøre?>>. <<Chris...>> sa Valiant litt rolig, <<Siden vi kom tilbake fra fremtiden, har forskerne våre undersøkt deg i all hemmlighet. De har lagt inn hemmelige måleinstrumenter i den drakten du har på deg akkurat nå. De har funnet ut at du har de kreftene som kreves for at vi skal klare å unngå katastrofen. Planen er såre enkel: Vi eller NOFUT sender deg opp til asteroiden, og du bruker kreftene dine til å presse asteroiden bort fra Jorden og forhindrer nedslaget. Og ikke begynn å tro at du skal få være alene... General Ansgar har nemlig beordret meg og Kira til å bli med opp i verdensrommet sammen med deg.>>. <<Greit jeg skjønner poenget deres, kan vi nå få fortsette?>> spurte jeg. <<Ikke egentlig, du må bli med oss til Hovedkvarteret.>>, svarte Valiant. Jeg bare visste at denne dagen ville bli enda verre enn den var, men jeg hadde ikke noe særlig annet å gjøre, så jeg gikk med på å bli med til Hovedkvarteret, hvor general Ansgar ventet for å forklare planen i mer detaljer. Jeg likte det ikke i det hele tatt.
Følg med i den spennende fortsettelsen!
"Fortelleren".
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar