Legenden om Verdensrelikviene, Tilbakevendingen, del7.

I forrige del husker vi at Kira prøvde å stoppe bomben Animal hadde laget av 35Karr med Mørke krefter, men klarte det ikke. Forrige del sluttet med at Kira hadde sendt en kraftig sjokkbølge avv Mørke Krefter i ett forsøk på å stoppe bomben. Nå kommer fortsettelsen.

Kira

5sekunder igjen! Sjokkbølgen min var ikke i nærheten en gang av bomben. 3Sekunder igjen! Plutselig kom det en stråle skytendes ned fra den brune himmelen og traff meg. Jeg kjente en enorm energiladning før jeg bokstavelig talt eksploderte i en ubeskrivelig stor sjokkbølge av Mørke Krefter. Og den var ikke akkurat liten heller! Hele 5kilometer høy var den, og den raste av gårde med en hastighet på flere hundre kilometer i timen. Metall Hodene i nærmeste avstand ble kastet av gårde av de ekstreme kreftene, trær ble blåst over ende. Og alt sammen skjedde så fort at det er helt umulig å beskrive hastigheten. Sjokkbølgen nådde Chris, og alle Teamene og formelig kastet dem overende, men ikke fullt så kraftig som det som skjedde med Metall Hodene. Bomben til Animal ble revet ut av grepet hans så fort at han ikke rakk å oppheve grepet han hadde om den og ble dratt etter den i over 500km/t, så fort gikk sjokkbølgen! På bare de 2sekundene det gikk fra bølgen startet, Traff den bomben og formelig kastet den over 800km bort, langt utenfor Oslo by, og med ett eneste stort "KABOOM!" gikk den i luften. Eksplosjonen var MYE kraftigere enn jeg hadde forventet. Sjokkbølgen fra den nådde oss som kanondrønn fra få meters avstand, og smellet alene var nok til å gjøre oss samtlige døve, hadde det ikke vært for at en mystisk kraft som plutselig omsluttet oss beskyttet oss mot de verste skadene. Full kaos, skrik og hyl! En haug med Metall Hoder bevæpnet med laserstråler løp rundt som noen idioter; den ene halvparten løp bort fra oss, den andre halvparten mot oss. Det var omtrent da jeg innså at jeg på mystisk hadde blitt transportert rett bort til Chris. Jeg lå skadet midt i mengden av Metall Hoder, som gjorde sitt beste for å holde de andre unna, de som hadde fått panikk. Og så ble det helt, helt stille. Men ikke lenge. "SLAM!" og ett vindu i en av blokken rett ved siden åpnet seg og ut stakk ett temmelig surt Metall Hode hodet sitt og skrek som en galning; <<HVA er det som foregår her ute?!>> og med ett eneste stort kor av "SLAM"-er åpnet alle vinduene i hele nabolaget seg og Metall Hoder sa veldig mangen stygge ting. <<Chris!>> ropte ett av Metall Hodene fra Team Alpha, <<Kan du ikke fortelle hva som har skjedd?>>. Chris fikk ett ondskapsfullt blikk, dette var sjansen han hadde ventet på; han kunne for en gang for alle bevise hva som virkelig skjedde. Men han rakk ikke å si noe for plutselig kom Animal svevende, rød av sinne. <DU!!!> ropte han og så på meg. Så kastet han en stråle på meg, en lys grønn stråle. Så fortsatte han; <JEG SKULLE HA TATT LIVET AV DEG OG HAN DERR'E VALIANT FOR LENGST!> skrek han, jeg så ett grønt lys i ett av dyrene han hadde på toppen av statuen sin, og i neste sekund fyrte han av en mørk grønn stråle som traff meg ubeskrivelig kraft, og jeg følte hvordan jeg begynte å bli slapp. Han brukte en dødsstråle mot meg! En slik stråle hadde han jo satt opp forbud mot da jeg tjente Mørket for 25år siden! Kun han, Mørket og noen ytterst få Metall Hoder, kalt Seere, har evnen til å avfyre slike stråler. Animal skulle akkurat til å fyre av en stråle til, da han plutselig skrek. Og han skrek og han skrek, og han SKREK! <HA!> sa plutselig Regn, det var første gangen han sa noe på EVIGHETER, <Animal svekkes! Det betyr bare en ting: Noen av Metall Hodene har mistet tilliten til ham!>, og Regn hadde rett. For mens Animal hadde vært så opptatt av meg, hadde en av Metall Hodene i The Underground funnet frem ett TV-kamera, og opprettet en link med The Darkest News, den eneste TV-kanalen Metall Hodene hadde grunnlagt. Og resultatene lot seg ikke vente. <NEI!> skrek Animal da han skjønte hva som foregikk, for akkurat da spilte Chris av lydopptaket han hadde av Animal som sa at han skulle sprenge hele byen, og det var dråpen som skulle til for å få det til å renne over for innbyggerne i Oslo. Og jeg hadde rett, for det tok ikke lang tid før det begynte å seile ut skåler, glass og fat med Mørke Krefter fra vinduene i blokken i nærheten, kastet ut av sinte Metall Hoder som nektet å spise Mørke Krefter. Det tok ikke lang tid før rop som "Ned med Animal!" fylte gatene. <DU DIN- DIN- DIN-!> stammet Animal, det var tydelig at han begynte å bli redd nå, <DU HAR ØDELAGT IMPERIET MITT DIN *^¤@@@!> Både jeg og Metall Hodene som stod rundt omkring ble sjokkert av det han sa. Men jeg hadde ikke tid til å gjøre noe, for i neste sekund raste Animal over meg. Han ladet opp alle strålene han hadde tilgjengelig! <JEG SKAL SØRGE FOR AT DU ALDRI VIL SE DAGENS LYS IGJEN!!!> skrek han, og i neste sekund avfyrte han en stråle som var over 1meter stor. Den traff meg med en ubeskrivelig stor kraft... Jeg følte hvordan livsenergien min visnet bort, og jeg ble svakere og svakere. <En stråle til så-> begynte Animal, men i neste sekund skrek han i smerte av at noe varmt traff han bakfra. Han snudde seg brått, men der var det ingen. Og da stormet det en stråle av flytende stein rett på ham bakfra og han skrek igjen. Steinen frøs til umiddelbart og dannet steiner på statuen hans. Animal skrek i smerte, og det overrasket meg litt for jeg trodde det var umulig for en Relikvie å føle smerte ettersom at de er laget av metall. <Animal! Du har med meg å gjøre hvis du vil ta Kira!> sa en dyp, mørk stemme, og i neste sekund steg en Relikvie opp fra ett hull av flytende lava i bakken. Relikvien var gigantisk! Han var dobbelt så stor som Animal og Regn. Han var minst en halv meter høy, minst! Strømmer av noe som så ut som flytende lava strømmet nedover søylen til Relikvien og dannet små fosser. Helt oppe på toppen av Relikvien prydet en modell av... Tro det eller ei; en vulkan. Jeg hadde sett den vulkanen i de interplanetariske-timene i Hovedkvarteret, det var en modell av en vulkan som heter Olympus Mons, som er på Mars. Det er den største vulkanen i solsystemet, men den er inaktiv. Men vulkanen på denne Relikvien var langt fra inaktiv, den sprutet lava over en meter opp i luften før det falt ned og regnet på Relikvien. Animal stirret på Relivkien, og så snerret han: <Lava! Lenge siden sist!>. Lava bare fnøs om det Animal hadde sagt, <Du vet utmerket godt hvor kort tid det er siden sist vi møttes! Nå, overgi og stopp denne galskapen!> de to Relikviene fortsatte å rope til hverandre. Plutselig kom Valiant flygende oppe i luften, og da han så meg kom han og landet ved siden av meg. Jeg fortalte ham alt som hadde skjedd, men det var så vidt jeg klarte det, dødsstrålene Animal hadde kastet hadde begynt å tre inn i kraft. Men det var stille bare noen få sekunder, for etter bare 2minutter begynte det å strømme på med Metall Hoder i gatene som forlangte svar fra Animal.

Valiant.

Altså, noen ganger lurer jeg seriøst på hva i all verden Mørke Krefter er for noe, for jeg forstår meg aldri på dem; i det ene øyeblikket er de det ene, i det andre øyeblikket har de forvandlet seg til noe annet. Og før jeg vet ord av det så kommer det altså en 5kilometer høy sjokkbølge med Mørke Krefter og kaster meg av gårde i flere kilometer i timen så jeg nesten krasjer rett i en høyblokk. Og i neste øyeblikk ser jeg denne strålen av Mørke Krefter som strakk seg gjennom byen, for deretter å bli fulgt av en haug med tallerkener, skåler, fat og til og med glass med Mørke Krefter i bli kastet ut av vinduer over hele Oslo med glass-splinter av vinduene sprutende ut over. At det går an at ett eneste stoff skal kunne skape så mye kaos :/. Uansett. Jeg fulgte strømmen av Metall Hoder mot byparken hvor Mattårnet var blitt sprengt, og da så jeg at Kira hadde klart å fjerne bomben i tide. Jeg så også at det hadde begynt å bli uroligheter i byen nå. Flere Metall Hoder var ute i gatene, og var på vei mot byparken, noen av dem ropte "Ned med Animal!" mens andre gikk med plakater med det samme skrevet på plakatene. Det var tydelig at noe drastisk hadde skjedd, mest sannsynlig var det nok pga. det faktum at Animal var villig til å ødelegge ett helt nabolag og vel så det for å bli kvitt The Underground. Det var da jeg fikk øye på Kira, hun lå på bakken rett under meg. Jeg bestemte meg for å lande ved siden av henne for å se om alt var i orden, noe det ikke var. Kira var veldig svak. Hun fortalte meg hva som hadde skjedd, og fortsatte å snakke om noe som hun kalte for Dødsstråler. Stemningen rundt oss begynte å bli ganske så tamper. Men det som fanget oppmerksomheten min var at det hadde kommet en ny Relikvie. Og han var STOR, i tillegg til det lyste han rødt og oransje som lava. Jeg innså at det måtte være Relikvien som het Lava. Han og Animal var kommet opp i en skikkelig slåsskamp. Men lite visste jeg og Kira at tragedien snart ville ramme oss, og det skikkelig. Jeg vet egentlig ikke helt hva som skjedde, men plutselig ble himmelen mørk som natten og det begynte å lyne, og det lynte kraftig. Og så plutselig begynte det å lyne ned på bakken. <Det er Mørket! LØP!> skrek Regn og svevde av gårde for å komme seg unna. Selv Animal ville komme seg unna. Alle Metall Hodene løp vekk. Og så formet det seg en skikkelse fra den svarte røyken som hadde begynt å legge seg som ett tykt teppe over byen. Skikkelsen tok form i ett menneske, som var svart som kull og hadde lysende, hvite øyne. Skikkelsen, eller Mørket som jeg hadde forstått at skikkelsen het, så ut til å være flytende, ettersom at delene fløt omkring på kroppen til skikkelsen. <<Vel vel hva har vi her?>> sa Mørket spydig, <<De to utsendte! Vel dere vil ikke få lovt til å dra navnet til Mørket ned i gjørma!>> fortsatte han. Vi så bare på hverandre, for så å se forvirret på Mørket. <<HA!>> sa Mørket, <<Dere vet altså at dere ikke er to utsendte fra Gud?>>. Vi bare så på hverandre igjen. Mørket begynte å bli utålmodig. <<Fordi dere er to utsendte, betyr det at dere er noen av de verste fiendene mine! Jeg blir nødt til å eliminere dere!>> fortsatte han, så tok han frem noe som ut som en tryllestav eller noe. Og så begynte den å lyse svart. Svart som mørke krefter. Han hadde tenkt å skyte meg med Mørke Krefter! <<Overgi deg eller dø!>> ropte Mørket. <<ALDRI!>> svarte jeg tilbake. Mørket så faktisk litt skuffet ut, <<Så la det bli slik da!>> sa han i det han fyrte av en stråle Mørke Krefter. <<VALIANT! NEI!>> skrek Kira og før jeg fikk gjort noe hoppet hun foran meg og tok av for strålen med Mørke Krefter. Mørket ble plutselig MYE lysere av forskrekkelse. <<Hvordan- Hvordan orverlevde hun en Mørk Stråle?!>> spurte han forvirret. Jeg hadde ikke noe svar. <<Uansett!>> skrek Mørket plutselig, <<Din tur til å gå!>> sa Mørket, og pekte staven sin på meg igjen. Jeg kunne tydelig se at han ladet opp en ny stråle med Mørke Krefter. Men akkurat i det Mørket skulle til å fyre av en stråle, kom det plutselig flygendes en--- STJERNE?! OG ganske riktig, for midt i mellom oss, ca 2meter over bakken, var det en ball av flytende lava, og den skinte helt av seg selv... Den så ut som en liten modell av solen. Lyset den utstrålte var blendenes sterkt, og det var så vidt jeg kunne se noe som helst. Og akkurat da jeg trodde det hele var over, kom det en kritthvit stråle farendes ned fra himmelen. Og den traff meg. Plutselig kjente jeg en enorm energi fare gjennom alle musklene mine! Det var helt ubeskrivelig. Og i tillegg, tro det eller ei, lyste jeg opp som solen. <<NEI!>> Mørket igjen, <<IKKE Lyse Krefter!>> og han var faktisk så redd at han begynt å løpe vekk fra byparken. Jeg følte plutselig en voldsom trang til å sikte på ham og åpne nebbet mitt, og jeg gjorde. Det som skjedde etterpå, er jeg ikke helt sikker, for lyset blendet meg totalt. Men det jeg vet skjedde er at jeg skjøt en kritthvit, lysende stråle som traff Mørket midt i ryggen og som fikk ham til å skrike av smerte. Det neste jeg vet er at Mørket falt om skrikende og ble liggende en stund. Den hvite strålen jeg hadde avfyrt stoppet. Mørket var rasende; <<Dere har ikke sett det siste av meg! Jeg kommer tilbake!>> skrek han idet han gikk i oppløsning og forsvant. Himmelen ble plutselig helt, helt blå slik den var før Metall Hodene tok over Norge. Luften var blitt helt ren, og planter hadde allerede begynt å vokse overalt. Regn kom svevende, og lyste opp i spenning; <WOW!> sa han med æresfrykt, <Jeg har ikke sett en slik fantastisk stråle med Lyse Krefter siden Skaperne bygget Lys i Den Uendelige Sirkel!>. <<Lyse krefter?!>> spurte plutselig Chris som hadde våget seg tilbake til byparken sammen med Team Thera. De andre Teamene stod stilt opp rundt byparken for å holde ute den stadig voksende mengden med rasende Metall Hoder som ville inn til Animal som hadde gjemt seg ett sted i byparken for Mørket. <Lyse Krefter er den sjeldneste og kraftigste kraften som noen gang har blitt oppfunnet.> forklarte Regn, <Den er mer kraftig enn noen annen kraftform, og den eneste kjente personen eller gjenstand som har vært i stand til å mestre disse kreftene, var Lys for tusener av år siden under en av de store krigene mellom De Gode og De Onde, jeg har ikke sett Lys på evigheter, han ble låst inne i en tilstand av stasis etter den siste store krigen, mens jeg ble låst inn på samme måte et annet sted.> fortsatte han med en elektrisk spent stemme. <Det eneste jeg vet som Relikvien av Lava, er at han i hvert fall ikke er under byen ettersom jeg har brukt de siste 15årene på å holde lav profil under byen...> sa Lava. <<ÆÆÆHHH, dere...>> sa plutselig Chris og avbrøt oss. Han hadde gått bort til Kira, og satt rett ved siden av henne. Jeg forstod med en gang hva som var galt, og gikk rett bort til Kira.

Kira

Helt utrolig! Fantastisk! Forbløffende! Valiant hadde nettop lyst opp som Solen, og sendt en stråle med Lyse Krefter mot Mørket. Lyse Krefter er det eneste som effektivt helbreder og fikser skader etter Mørke Krefter, skjønt Gode Krefter, eller Grønne Krefter som de egentlig heter, også kan gjøre oppgaven, men Grønne Krefter er langt fra like effektive. Lyse Krefter er også den kraften som er sjeldnest, kun en gjenstand er kjent for å være i stand til å kontrollere Lyse Krefter, og lys i seg selv: Relikvien Lys. Uansett. Mørket hadde forsøkt å ta livet av Valiant ved hjelp av en Mørk Stråle, men jeg klarte utrolig nok å samle nok krefter til å hoppe foran Valiant og ta for strålen. Men det var det siste jeg kunne gjøre og, for strålen sugde bokstavelig talt ut  det lille jeg hadde av livskrefter, og nå var jeg så svak at jeg ikke en gang klarte å snakke. Chris skjønte dette og sa derfor i fra til Valiant, Regn og Lava, hvorav de to sistnevnte var helt oppsatt ved tanken på en ny kontrollør av Lyse Krefter. Valiant skjønte straks at det var alvorlig, for han fikk ett skikkelig trist uttrykk i ansiktet. Og så følte jeg at de siste livskreftene mine sluknet--- Jeg døde.

Følg med på den spennende fortsettelsen i neste del!

"Fortelleren".


Oppdateringer på dette innlegget:
29.Mars 2013: Rettet tittelen på innlegget.