Fra forrige del husker vi at Agent10001 ble hyret av Animal for å infiltrere hovedkvarteret til The Underground, og at Chris og de andre forberedte seg for en stor aksjon for å skaffe mer mat. Forrige del sluttet med at Agent10001 og Kia rømte fra fengslet til Animal. Nå kommer fortsettelsen.
Averix
Jeg kunne bare ikke komme meg over det synet jeg hadde hatt i templet. Var dette virkelig sant? At vår verden snart ville bli plaget av landeplager? Jeg hadde så mangen ubesvarte spørsmål at jeg ble direkte svimmel av det. Men hva med dette jeg hadde hørt om at Metall Hodene var blitt utvist fra denne verden for mangen tusen år siden? Jeg bestemte meg for å spørre faren min om det når jeg kom hjem. Faren min, eller rettere sagt Admiral Førix som han er kjent som, er en av de "viktigste" soldatene i armeen til Animal. Det var han som ledet hæren når Animal forsøkte å utvide territoriene våre ved å invadere Sverige, nabolandet til Norge, men resten av denne verden hadde sendt ekstreme mengder med militære styrker til grensen mellom Norge og Sverige. Spesielt ett land jeg hadde lært om på skolen som i denne verden blir kalt for USA hadde sendt enorme mengder forsterkninger. Resultatet er kanskje ikke så vanskelig å forestille seg, Animal tapte slaget. Siden har resten av verden ved flere anledninger prøvd å overta områder i Norge som er okkupert av Animal, men det har inntil nå vært tilstrekkelig med forsvar fra vår side til å forsvare områdene. Men for ikke så lenge siden bestemte USA seg for at nok er nok, og sendte bomber mot ett av de viktigste områdene våre. Flere tusen Metall Hoder omkom i slaget, men til tross for at vi forsvarte oss så godt vi kunne, vant resten av verden det slaget. Så nå har vi ett flere kilometer stort hull midt i kartet vårt over Norge som bare blir kalt for "Den Hvite Sone", og vi har fremdeles ikke klart å vinne den tilbake. Uansett, Førix har 13stjerner, ingen annen Admiral har så mangen stjerner. Han er meget stolt av det, så det var en fornærmelse for han da jeg for en 2år siden med ett uhell klarte å feilkoble kablene i en Mørk Jager slik at hele sullamitten styrtet under ett av slagene, men det er ikke SÅ lett å koble kablene i ett slikt fly riktig. Men nok om det. Jeg bestemte meg for å "konfrontere" Førix straks han kom hjem etter å ha vært på ett skikkelig heftig møte med Animal, Animal hadde nemlig kalt inne alle Admiralene og generalene våre til hastemøte, og jeg bare visste at det betydde at det kom til å bli ett skikkelig heftig møte, spesielt for Førix som med sine 13stjerner er den som er hovedansvarlig for å sørge for at møtet går som det skal. Men nok om alt det tullet. Førix kom sent hjem, han skyldte på at alarmen hadde gått fordi at 2 Metall Hoder hadde rømt så de måtte rykke ut med politiet for å fange dem igjen, men klarte det ikke. Og han var skjelven også, for Animal la all skylden over på ham som 13-stjerners general, og straffet ham med å degradere ham til en 10-stjerners admira, hvilket som var en fornærmelse uten like, for nå var han nr. 3 på listen av de 10viktigste admiralene i hæren. Han var sikker på at en 12-stjerners admiral hadde sabotert fengslet, men hadde ikke bevis for det. Og spørsmålet jeg stilte gjorde det ENDA verre for ham. Jeg spurte ham rett ut, <<Er vi utvist fra denne verden?>>. Førix begynte å bli rød av bare sinne, <<Hvordan våger du å stille ett spørsmål som det?!>> hveste han. Jeg fortalte Førix om det som hadde skjedd i templet. <<Sønn.>> sa han rolig mens han satte seg ned på en stol, <<Du vet at jeg som 10-stjerners general ikke kan fortelle andre slike statshemmeligheter, men siden du er en Seer skal jeg svare på det; JA, vi ble utvist fra denne verden for en 15000år siden, det er omtrent på samme tid som menneskene oppstod.>> fortalte Førix. <<Men hvorfor?>> spurte jeg. <<Averix...>> sa Førix trist, <<Den guden vi oppkalte deg etter da vi oppdaget at du var en Seer, er egentlig ikke en understående gud slik vi alltid har fortalt deg. Averix heter egentlig ikke Averix i det hele tatt, han heter bare Gud.>> fortsatte Førix, men han var ikke ferdig, <<Averix, eller Gud som han egentlig heter, var lei av at vi Metall Hoder ikke gjorde annet enn å krige og krige og krige enda mer, i tillegg til at vi på den tiden begynte å spise Mørke Krefter som var ett alvorlig brudd på viljen hans, bestemte han seg for at det var på tide å la en annen art ta over verden.>>. <<Menneskene...>> sa jeg stille. <<Riktig.>> sukket Førix, <<For 15000år siden, da de første menneskene kom, sa han klart og tydelig i fra til oss at vi ikke var velkomne til Jorden lenger, og utviste oss for evig og alltid fra denne verden. I flere tusen år reiste vi rundt om i verdensrommet i ett romskip, den eneste gjenstanden vi fikk av Averix da han utviste oss. Men vi fant ikke beboelige planeter, uansett hvor langt bort vi reiste. Så for 1000år siden bestemte vi oss for å reise tilbake til tross for utvisningen. Og det var da vi fant Animal.>>, Førix stoppet for å få igjen pusten, <<Animal gjorde en avtale med oss at han skulle ta tilbake denne verden for oss dersom vi sverget evig troskap til han, og ettersom vi for lengst hadde gitt opp håpet å finne en ny verden, gikk vi med på avtalen, og dro tilbake til denne verden hvor vi planla hvordan vi skulle angripe i flere hundre år i skjul, og til slutt bestemte oss for å invadere. Resten av historien kjenner du fra før...>> avsluttet han. Akkurat da fikk jeg den ekle følelsen jeg hadde hatt før av at noe var i ferd med å gå skikkelig galt.
Chris.
Jeg kunne ikke tro det! Aksjonen vår hadde faktisk vært vellykket så langt! Valiant og Kira var i luften med de mørke krystallene klare til slipping, og jeg og teamene våre hadde klart å ta oss forbi flere sikkerhetsposter! Dette kunne ikke gå galt! Jeg hadde fått festet en liten radiosender i ett halskjede som Valiant hadde med seg slik at vi kunne si når de skulle slippe de mørke krystallene. Valiant og Kira var uhyre presise med slippingen, og det tok ikke lang tid før de hadde klart å skape en avledning for de lokale Metall Hodene; de hadde nemlig klart å sette fyr på ett av templene. Jeg visste det ikke før helt til nylig at Metall Hodene har sin egen religion med egne guder og alt, og jeg visste at ved å slippe mørke krystaller i ett av templene skulle vi, i hvert fall i teorien, klare å skape en avledning så stor at det var fritt fram for oss å komme oss til Mattårnet hvor matrasjonene til byen ligger. Og teorien stemte, for hele sentrum hvor Mattårnet var plassert på tømt for Metall Hoder på null tid. Dette kunne faktisk gå bra! Alt vi trengte å gjøre var å komme oss bort til Mattårnet og- Plutselig eksploderte hele Mattårnet. Jeg ante ikke hvorfor. Pakker med tørket kjøtt, frukter, og grønnsaker ble kastet vegg i mellom av sjokkbølgen. Flasker med rent, verdifullt vann knuste da de ble kastet i bakken. Og der svevde min største skrekk: <<ANIMAL!>> skrek jeg. Animal svevde bare få meter unna oss, med en hel hær med Metall Hoder etter seg. Animal lyste opp, ut i fra det jeg hadde lest i urgamle skrifter jeg fant i en gammel hule for ett par år siden, betyr de fargene han nå lyste opp i visstnok glede og stolthet. Jeg grøsset, han frydet seg over å fersket oss i å ha forsøket å bryte oss inn i Mattårnet, han plantet til og med en bombe! Men så var det noe annet som fangte oppmerksomheten: <<Hva i villeste verden er det som foregår?!>> og da så jeg at det var en reporter fra MHNN, Metall Hodene's Nasjonale Nyhetskanal, Metall Hodene's versjon av TV2 Nyhetskanalen. Jeg visste at vår eneste sjanse til å overleve, var ved å ta nyhetsreporteren som gissel, samtidig som jeg håpte på at det ville få det fram for resten av Metall Hodene hva Animal EGENTLIG er for noe. <<Ta ham!>> ropte jeg, og Team Beta stormet mot reporteren, og før reporteren fikk gjort noe, var han fanget av Teamet. <Vel møtt igjen Chris.> sa Animal spydig, <Du vet du ikke klarer å vinne! Overgi deg mens leken er god.>. <<ALDRI!>> ropte jeg og grep en av strålepistolene i rent raseri og skjøt mot Animal. <Så det er slik du vil behandle han som har livene til familien din i hendene sine?> sa Animal spydig, og ganske riktig, for han hadde noe som var enda sterkere som gissel: Shila, og enda, verre sønnen min, Parsony (Oppkalt etter nok en av Metall Hodene's guder, nemlig Parsony, krigsguden). <<Chris!>> ropte Shila da hun så meg. <<Slipp dem fri!>> ropte jeg til Animal. <Si til teamene dine at de skal slippe våpnene sine.> sa Animal slu. <<Gjør det...>> sa jeg stille. <<Men->> begynte teamlederen av Team Alfa, men fulgte ordren da han så blikket mitt. Animal glødet av glede. <Du blir aldri lei av å sabotere planene mine!> sa Animal spydig. <<Du vet like godt som meg hva som er årsaken til at jeg og The Underground slåss mot deg...>> sa jeg innbitt. <Ja det gjør jeg...> fortsatte Animal, <Og på grunn av det kan jeg ikke la dere leve videre! General! Gjør klar en mørk bombe! 35Karr!>. Både jeg og alle de som stod rundt meg gispet, både The Underground-teamene og soldatene til Animal. <<Men sir. En så stor ladning vil->> prøvde generalen, men ble avbrutt av Animal: <Ikke noe men! Gjør den klar!>. Jeg kunne ikke fatte det! 35Karr i en bombe er jo rene galskapen! Da vi brukte 15karr i bomben vi brukte mot Animal for ett par år siden, var sprengkraften nok til å legge en liten del av Oslo øde, bare gudene vet hvor katastrofalt 35Karr med mørke krefter ville få for de som bodde i området. Og da kom jeg på noe. Jeg trykte på en knapp i den ene jakkelommen. <<Du kan ikke sprenge en så stor bombe!>> advarte jeg. <HA!> sa Animal spydig, <Og hvem skal liksom stoppe meg fra å sprenge denne bomben på 35Karr midt i sentrum av byen?!>. Det kunne jeg ikke svare på. Animal mente virkelig alvor, for han beordret soldatene til å skrape sammen 35Karr med Mørke Krefter. Og det var ikke noe vi kunne gjøre, ingenting, ikke noe som helst. Men jeg visste om en som kunne, bare hun virkelig ville det...
Følg med i den spennende fortsettelsen!
"Fortelleren".
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar