Vi husker fra forrige del at Animal, den andre relikvie plutselig dukket opp. Forrigle del sluttet med at det skjedde en flystyrt på den lokale flyplassen. Nå kommer fortsettelsen.
Henry.
<Aldri i mitt liv har jeg følt meg så skammet som nå!> klaget Motor. Han var noe han kalte for Relikvie. Han har ikke sagt så mye annet. Alt jeg vet er at han ble skapt from omtrent 300år siden da de første motorene ble bygget, og at han i 1765 støtte på tipp-oldefaren min, som viste usedvanlig kjærlighet for fabrikken sin som var full av motorer. Motor slo seg sammen med ham, og gjorde ham RIK. Fabrikken produserte varer raskere enn noen annen fabrikk i hele verden, og den var den mest miljøvennlige fabrikken i historien. Da Tipp-oldefar ble myrdet midt på lyse dagen mens Motor passet på fabrikken, sverget Motor på at han skulle beskytte familien så lenge han levde. Og det var årsaken til at han var om bord i en Boeing747 og hadde ansvar for at motorene ikke sviktet. Jeg heter Henry forresten, jeg er en pilot. Jeg har jobbet som pilot i over 20år, og i alle år har Motor redusert både ulykker og forbruk av drivstoff i selskapet. Det er bare to i hele selskapet som vet om ham: Meg og sjefen. Det tok ikke lang tid før Motor hadde ansvar for hele flåten. Selskapet tjente seg styrtrike på Motor's evner til å begrense forbruk og ulykker. Faktisk, var denne ulykken den første ulykken i selskapet's historie. Heldigvis var det bare en testflygning for å teste ut de nye motorene Motor hadde hjulpet ingeniørene våre med å skape, så ingen hadde kommet til skade. Meningen var at de skulle halvere forbruket. Motor fortsatte å klage: <Her driver jeg og passer på en helt vanlig flygning, og hva skjer da? Jo, en stor sky av Mørke Krefter blir plutselig sugd inn i motorene og smelter dem!>. Motor lyste rødt av raseri. Vanligvis var han gylden-brun. Motor fikk reddet meg ut av flyet like før det traff bakken. Plutselig forsvant det røde av Motor. <Hva i all verden er det som foregår her?!> spurte en annen stemme. Jeg snudde meg, og der kom 4gutter løpende, og i luften svevde en Relikvie. <Regn!> Motor hørtes overrasket ut, <Jeg, jeg, jeg bare holdt på med flyene litt!>. <Ikke si at du har forårsaket nok en misforståelse slik du gjorde under annen verdenskrig?> spurte Regn. <Nei hør her nå da! Jeg var yngre og mer uerfaren da, og i tillegg hadde jeg han der som maste meg i hjel om å doble hastigheten på militærflyene!> klaget Motor. En av guttene kom bort til meg og hilste. <<Chris.>>.
Chris.
Vi løp bortover rullebanen på flyplassen. Sirener hylte og alarmlys lyste opp flyplassen, til tross for at det var midt på lyse dagen. Ett tre var blåst overende midt på rullebanen og ble tauet bort av en traktor. Regn svevde i forveien, og da vi kom etter, så vi en nye Relikvie. "Motor" var gravert inn i fine gyldne bokstaver på foten av Relikvien. Og på toppen prydet en statue av en flymotor Relikvien. De begynte å snakke sammen. Jeg rakte fram en hånd og hilste på piloten som stod ved siden av de diskuterende Relikviene. <<Chris>> sa jeg. <<Henry.>> svarte piloten. <Chris, Sam, Erik og Marco, dette er Henry og Motor. Motor er den yngste av alle Relikviene. Han ble skapt for drøye 300år siden da de første motorene ble bygget i dampmaskinene. Siden har han klart å mestre alt fra dampmaskiner til atomkraftverk.> sa Regn plutselig. <<Mener du at Relikviene ikke er like gamle?>> spurte jeg. <Riktig!> svarte Regn, <Noen av oss ble skapt for flere tusen år siden, mens de yngste av oss bare er noen få hundre år gamle. Personlig er jeg en 30000år gammel, jeg var en av de første Relikviene.> fortsatte han. Så rettet Regn fokusen på Henry og Motor, <Ok, hva var det som skjedde mens dere fløy?> spurte Regn. <Vi fløy RETT inn i en sky med Mørke Krefter, og du VET hva Mørke Krefter gjør med meg...> svarte Motor. <Motor er tilfeldigvis den eneste Relikvien som faktisk er allergisk mot Mørke Krefter.> sukket Regn. Regn og Motor fortsatte å snakke sammen om det som hadde skjedd, da bakken plutselig begynte å skjelve. Den skalv og den skalv og den skalv. Ja jordskjelvet var så kraftig at noen av brannbilene som stod parkert på rullebanen ble knekt tvert av på midten. Sprekker begynte å spre seg utover asfalten. Og så plutselig åpnet en stor ravine seg, den var så dyp at jeg ikke kunne se bunnen. <Det er en felle! LØP!> skrek Regn, og da løp vi alle med en sprekk hakk i hæl. Vi løp så fort vi kunne, men sprekken var raskere enn oss. Den spredte seg utover asfalten slik at noen av brannbilene forsvant i dypet. Som om det ikke hadde vært nok med jordskjelv, nå begynte det også å regne med noe som lignet smeltet lava. Mistanken ble plutselig bekreftet: <Å nei! Det er Jord og Lava som har slått seg sammen mot oss! Løp fortere!> SKREK Regn. Vi løp ENDA fortere, men vi kunne ikke holde det gående særlig lengre. Akkurat i det vi holdt på å bli helt utslitt, begynte plutselig Motor å endre form. <Jeg har bare gjort dette ett par ganger, men jeg tror jeg skal være i stand til å skape en bil stor nok til dere alle!> forklarte Motor. Og heldigvis klarte Motor å forvandle seg til en bil, vi hoppet inn og Motor satte klampen i bånn. Vi for bortover rullebanen. Men rullebanen kunne ikke vare for alltid. Men akkurat da det bare var 50meter igjen av den, bråsnudde Motor bilden og kjørte RETT inn i gjerdet som er satt opp rundt flyplassen. Det tok ikke lang tid før vi var ute på selveste Motorveien. Og sprekken fortsatte å følge oss. Skrekkslagne bileiere forlot bilene sine for så å se bilen sin forsvinne i dypet. Og så for å løpe i panikk fra lavaregnet. Plutselig smalt det i panseret, og bilen bråstoppet mens Motor skrek. Vi spratt ut av bilen, og så en stor, glødende lavastein midt på panseret. <Gå! Jeg klarer ikke å komme tilbake til Relikvie-form!> skrek Motor. Vi løp av gårde, men akkurat i det vi hadde kommet oss en 10meter unna, smalt det høyere enn noen gang. Bilen gikk rett til himmels i en stor røyksky, og datt så ned til bakken. <MOTOR!> skrek Regn, <NEI!>. Men ingen svarte. Regn svevde fortvilt bort til restene av bilen og begynte å kaste bort store biter av bilen, mens han stadig ropte <Motor!>. Plutselig tidde han. <Motor, nei...> sa han trist. Vi andre kom bort til ham. Der, i panseret på bilen, lå en kullsvart forbrent forvridd rest av Motor. Alt lyset i Relikvien hadde forsvunnet. Motor, den yngste av alle Relikviene, var død. Regn gråt stille for seg selv mens han svevde ned til stranden som var på den andre siden av flyplassen. Jeg tok forsiktig og løftet opp den forvridde resten av Motor. Sam fikk skaffet en plastboks vi la Relikvien oppi. Etter en stund kom Regn tilbake. <Jeg var med og skapte Motor på 1700-tallet, det var noe av det beste jeg har gjort...> sa Regn. Etter en times tid gikk vi hjem igjen til verkstedet. Det var ikke enkelt, for det var sprekker overalt og lavasteiner lå strødd ut over det hele. Men omsider kom vi frem til verkstedet. Marco løp og hentet noen spader, og så tok vi alle ett tak og gravde ett dypt hull for plastboksen vi hadde plassert Motor i. Så begravde vi Relikvien. Regn var fremdeles både lei seg og rasende. Han sverget på å hevne Motor. Til slutt sovnet vi alle i verkstedet. Men neste morgen våknet vi til en katastrofe...
Henry.
<Aldri i mitt liv har jeg følt meg så skammet som nå!> klaget Motor. Han var noe han kalte for Relikvie. Han har ikke sagt så mye annet. Alt jeg vet er at han ble skapt from omtrent 300år siden da de første motorene ble bygget, og at han i 1765 støtte på tipp-oldefaren min, som viste usedvanlig kjærlighet for fabrikken sin som var full av motorer. Motor slo seg sammen med ham, og gjorde ham RIK. Fabrikken produserte varer raskere enn noen annen fabrikk i hele verden, og den var den mest miljøvennlige fabrikken i historien. Da Tipp-oldefar ble myrdet midt på lyse dagen mens Motor passet på fabrikken, sverget Motor på at han skulle beskytte familien så lenge han levde. Og det var årsaken til at han var om bord i en Boeing747 og hadde ansvar for at motorene ikke sviktet. Jeg heter Henry forresten, jeg er en pilot. Jeg har jobbet som pilot i over 20år, og i alle år har Motor redusert både ulykker og forbruk av drivstoff i selskapet. Det er bare to i hele selskapet som vet om ham: Meg og sjefen. Det tok ikke lang tid før Motor hadde ansvar for hele flåten. Selskapet tjente seg styrtrike på Motor's evner til å begrense forbruk og ulykker. Faktisk, var denne ulykken den første ulykken i selskapet's historie. Heldigvis var det bare en testflygning for å teste ut de nye motorene Motor hadde hjulpet ingeniørene våre med å skape, så ingen hadde kommet til skade. Meningen var at de skulle halvere forbruket. Motor fortsatte å klage: <Her driver jeg og passer på en helt vanlig flygning, og hva skjer da? Jo, en stor sky av Mørke Krefter blir plutselig sugd inn i motorene og smelter dem!>. Motor lyste rødt av raseri. Vanligvis var han gylden-brun. Motor fikk reddet meg ut av flyet like før det traff bakken. Plutselig forsvant det røde av Motor. <Hva i all verden er det som foregår her?!> spurte en annen stemme. Jeg snudde meg, og der kom 4gutter løpende, og i luften svevde en Relikvie. <Regn!> Motor hørtes overrasket ut, <Jeg, jeg, jeg bare holdt på med flyene litt!>. <Ikke si at du har forårsaket nok en misforståelse slik du gjorde under annen verdenskrig?> spurte Regn. <Nei hør her nå da! Jeg var yngre og mer uerfaren da, og i tillegg hadde jeg han der som maste meg i hjel om å doble hastigheten på militærflyene!> klaget Motor. En av guttene kom bort til meg og hilste. <<Chris.>>.
Chris.
Vi løp bortover rullebanen på flyplassen. Sirener hylte og alarmlys lyste opp flyplassen, til tross for at det var midt på lyse dagen. Ett tre var blåst overende midt på rullebanen og ble tauet bort av en traktor. Regn svevde i forveien, og da vi kom etter, så vi en nye Relikvie. "Motor" var gravert inn i fine gyldne bokstaver på foten av Relikvien. Og på toppen prydet en statue av en flymotor Relikvien. De begynte å snakke sammen. Jeg rakte fram en hånd og hilste på piloten som stod ved siden av de diskuterende Relikviene. <<Chris>> sa jeg. <<Henry.>> svarte piloten. <Chris, Sam, Erik og Marco, dette er Henry og Motor. Motor er den yngste av alle Relikviene. Han ble skapt for drøye 300år siden da de første motorene ble bygget i dampmaskinene. Siden har han klart å mestre alt fra dampmaskiner til atomkraftverk.> sa Regn plutselig. <<Mener du at Relikviene ikke er like gamle?>> spurte jeg. <Riktig!> svarte Regn, <Noen av oss ble skapt for flere tusen år siden, mens de yngste av oss bare er noen få hundre år gamle. Personlig er jeg en 30000år gammel, jeg var en av de første Relikviene.> fortsatte han. Så rettet Regn fokusen på Henry og Motor, <Ok, hva var det som skjedde mens dere fløy?> spurte Regn. <Vi fløy RETT inn i en sky med Mørke Krefter, og du VET hva Mørke Krefter gjør med meg...> svarte Motor. <Motor er tilfeldigvis den eneste Relikvien som faktisk er allergisk mot Mørke Krefter.> sukket Regn. Regn og Motor fortsatte å snakke sammen om det som hadde skjedd, da bakken plutselig begynte å skjelve. Den skalv og den skalv og den skalv. Ja jordskjelvet var så kraftig at noen av brannbilene som stod parkert på rullebanen ble knekt tvert av på midten. Sprekker begynte å spre seg utover asfalten. Og så plutselig åpnet en stor ravine seg, den var så dyp at jeg ikke kunne se bunnen. <Det er en felle! LØP!> skrek Regn, og da løp vi alle med en sprekk hakk i hæl. Vi løp så fort vi kunne, men sprekken var raskere enn oss. Den spredte seg utover asfalten slik at noen av brannbilene forsvant i dypet. Som om det ikke hadde vært nok med jordskjelv, nå begynte det også å regne med noe som lignet smeltet lava. Mistanken ble plutselig bekreftet: <Å nei! Det er Jord og Lava som har slått seg sammen mot oss! Løp fortere!> SKREK Regn. Vi løp ENDA fortere, men vi kunne ikke holde det gående særlig lengre. Akkurat i det vi holdt på å bli helt utslitt, begynte plutselig Motor å endre form. <Jeg har bare gjort dette ett par ganger, men jeg tror jeg skal være i stand til å skape en bil stor nok til dere alle!> forklarte Motor. Og heldigvis klarte Motor å forvandle seg til en bil, vi hoppet inn og Motor satte klampen i bånn. Vi for bortover rullebanen. Men rullebanen kunne ikke vare for alltid. Men akkurat da det bare var 50meter igjen av den, bråsnudde Motor bilden og kjørte RETT inn i gjerdet som er satt opp rundt flyplassen. Det tok ikke lang tid før vi var ute på selveste Motorveien. Og sprekken fortsatte å følge oss. Skrekkslagne bileiere forlot bilene sine for så å se bilen sin forsvinne i dypet. Og så for å løpe i panikk fra lavaregnet. Plutselig smalt det i panseret, og bilen bråstoppet mens Motor skrek. Vi spratt ut av bilen, og så en stor, glødende lavastein midt på panseret. <Gå! Jeg klarer ikke å komme tilbake til Relikvie-form!> skrek Motor. Vi løp av gårde, men akkurat i det vi hadde kommet oss en 10meter unna, smalt det høyere enn noen gang. Bilen gikk rett til himmels i en stor røyksky, og datt så ned til bakken. <MOTOR!> skrek Regn, <NEI!>. Men ingen svarte. Regn svevde fortvilt bort til restene av bilen og begynte å kaste bort store biter av bilen, mens han stadig ropte <Motor!>. Plutselig tidde han. <Motor, nei...> sa han trist. Vi andre kom bort til ham. Der, i panseret på bilen, lå en kullsvart forbrent forvridd rest av Motor. Alt lyset i Relikvien hadde forsvunnet. Motor, den yngste av alle Relikviene, var død. Regn gråt stille for seg selv mens han svevde ned til stranden som var på den andre siden av flyplassen. Jeg tok forsiktig og løftet opp den forvridde resten av Motor. Sam fikk skaffet en plastboks vi la Relikvien oppi. Etter en stund kom Regn tilbake. <Jeg var med og skapte Motor på 1700-tallet, det var noe av det beste jeg har gjort...> sa Regn. Etter en times tid gikk vi hjem igjen til verkstedet. Det var ikke enkelt, for det var sprekker overalt og lavasteiner lå strødd ut over det hele. Men omsider kom vi frem til verkstedet. Marco løp og hentet noen spader, og så tok vi alle ett tak og gravde ett dypt hull for plastboksen vi hadde plassert Motor i. Så begravde vi Relikvien. Regn var fremdeles både lei seg og rasende. Han sverget på å hevne Motor. Til slutt sovnet vi alle i verkstedet. Men neste morgen våknet vi til en katastrofe...
Følg med for den spennende fortsettelsen!
"Fortelleren".
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar