Hallo alle sammen!
Beklager at jeg FULLSTENDIG glemte ut tiden, jeg har hatt det så travelt med å forberede den nye blogghistorien:/. Uansett, her er den i hvert fall. Den første delen er ikke så lang, og er også ikke den aller beste jeg har skrevet, men det er en begynnelse. Det blir mer spennende etterhvert:).
Epilog.
Ingen visste om det, ingen trodde det kunne skje. Men det gjorde det...
18. Desember.
18. Desember begynte som vanlig. Jeg stod opp tidlig for å komme meg til skolen i tide. Allerede klokken 7 var jeg oppe og laget meg frokost. Jeg skrudde på TV-en som stod på kjøkkenbenken. Det var en nyhetssending direkte fra metorologisk institutt... De advarte mot kraftige vindkast, og kraftig nedbør. Jeg bare tenkte at dette ville bli en perfekt dag, det var nemlig siste skoledag før Juleferien. Presis klokken halv åtte gikk jeg ut og begynte å gå mot skolen. På veien møtte jeg noen av vennene mine. De diskuterte det som hadde blitt sagt på nyhetene. Men ingen tok nyhetene særlig alvorlig, værvarslingen hadde jo tatt feil så mangen ganger, både i løpet av 2011 og 2012, så hvorfor skulle det skje noe i slutten av 2012? Vi kom fram til skolen en halv time før skolen begynte, og var noen av de første som kom dit. Vi satte oss ned, og en av vennene mine tok frem en flaske saft og en termos med kakao så vi kunne ha noe å holde varmen med. Det tar ikke lang tid før skolegården er full av spente elever. Men så plutselig får vi oss ett sjokk. Bakken begynte å riste. Og den ristet kraftig, ett jordskjelv hadde kommet! Alle sammen fikk panikk, og flere begynte å løpe rundt som noen idioter. I alt kaoset ble en av vennene mine trampet ned, og lå hjelpeløs på asfalten. Jeg trengte meg i motstrømmen for å kunne komme bort til ham, men i det jeg strakte armen min for å hjelpe ham opp, smalt det bare få centimeter fra meg, og vennen min hylte av smerte. Jeg brukte ett par sekunder på å samle meg, og da jeg så fram, så jeg vennen min, med en en søyle av betong oppå den ene foten sin. Han hadde skrekk i øyene. Skjelvet fortsatte i flere sekunder, og noen av glassene vi hadde brukt til å drikke kakao med falt ned og knuste i tusen biter. Jeg så desperat rundt meg, og da så jeg hvorfor søylen hadde falt. Der søylen en gang stod, var det nå en svær sprekk, ca. 20cm bred. Endelig stoppet skjelvet. Skolegården så ut som en krigssone. Jeg og noen andre fikk fjernet søylen og fikk bært den skadde til helsesøster. Helsesøster bandasjerte foten før hun ringte etter en ambulanse. Utrolig nok var han ikke skadet alvorlig. Da ambulansen suste inn i skolegården med fulle sirener, kom det enda ett skjelv, enda kraftigere enn det første. Nå ristet bakken så kraftig at taket på skolen begynte å rase sammen. Vi sprang ut i panikk så fort vi kunne. Og vi hadde så vidt kommet oss ut av døra før hele skolen kollapset med ett eneste stort drønn. Ristingen fortsatte i flere sekunder, og ble bare kraftigere og kraftigere. En sprekk begynte å spre seg langs bakken, og denne gangen var sprekken 1meter bred, og den var så dyp at jeg så vidt kunne se bunnen. Ambulansepersonellet hoppet ut av ambulansen, før den forsvant ned i sprekken, mens sirenen fortsatte å ule til den ble til ett lite ubetydelig pip, og så forsvant den. Det var totalt kaos der! Folk løp rundt som noen idioter. Plutselig begynte sprekken å bevege seg, men før den fikk gjort noen skade stoppet den opp, og jordskjelvene stoppet også. Skrekkslagne så vi på det som var igjen av skolegården, da bakken plutselig begynte å riste faretruende, og i neste sekund var det som om bakken eksploderte i en stor sky av stein og støv, og en stor, oransj, krystall lignende gjenstand for til værs, den fløy flere meter opp i luften før den falt ned i bakken med ett BRAK! Heldigvis kom det ikke flere skjelv, men det begynte å bli kjøligere, og klokken 13 18. Desember begynte det å regne. Regnet haglet ned, og plutselig begynte det å lyne og tordne. Men det skulle likevel gå 3dager før det ble helt klart for oss hva som holdt på å skje...
Beklager at jeg FULLSTENDIG glemte ut tiden, jeg har hatt det så travelt med å forberede den nye blogghistorien:/. Uansett, her er den i hvert fall. Den første delen er ikke så lang, og er også ikke den aller beste jeg har skrevet, men det er en begynnelse. Det blir mer spennende etterhvert:).
2012.
Året mytene sier at verden skal gå under. Men når datoen nærmer seg 21. Desember, som er datoen for at undergangen skal skje, begynner det å skje merkelige naturkatastrofer. Jordskjelv og tornadoer oppstår på steder det er fysisk umulig at slike fenomener i det hele tatt oppstår. Men så oppdages det noe som endrer dette og alt annet, for alltid. Det oppdages nye fakta, og nye teorier slipper til, men det som skulle oppdages var det ingen som kunne forutse...
Året mytene sier at verden skal gå under. Men når datoen nærmer seg 21. Desember, som er datoen for at undergangen skal skje, begynner det å skje merkelige naturkatastrofer. Jordskjelv og tornadoer oppstår på steder det er fysisk umulig at slike fenomener i det hele tatt oppstår. Men så oppdages det noe som endrer dette og alt annet, for alltid. Det oppdages nye fakta, og nye teorier slipper til, men det som skulle oppdages var det ingen som kunne forutse...
Chris.
Epilog.
Ingen visste om det, ingen trodde det kunne skje. Men det gjorde det...
18. Desember.
18. Desember begynte som vanlig. Jeg stod opp tidlig for å komme meg til skolen i tide. Allerede klokken 7 var jeg oppe og laget meg frokost. Jeg skrudde på TV-en som stod på kjøkkenbenken. Det var en nyhetssending direkte fra metorologisk institutt... De advarte mot kraftige vindkast, og kraftig nedbør. Jeg bare tenkte at dette ville bli en perfekt dag, det var nemlig siste skoledag før Juleferien. Presis klokken halv åtte gikk jeg ut og begynte å gå mot skolen. På veien møtte jeg noen av vennene mine. De diskuterte det som hadde blitt sagt på nyhetene. Men ingen tok nyhetene særlig alvorlig, værvarslingen hadde jo tatt feil så mangen ganger, både i løpet av 2011 og 2012, så hvorfor skulle det skje noe i slutten av 2012? Vi kom fram til skolen en halv time før skolen begynte, og var noen av de første som kom dit. Vi satte oss ned, og en av vennene mine tok frem en flaske saft og en termos med kakao så vi kunne ha noe å holde varmen med. Det tar ikke lang tid før skolegården er full av spente elever. Men så plutselig får vi oss ett sjokk. Bakken begynte å riste. Og den ristet kraftig, ett jordskjelv hadde kommet! Alle sammen fikk panikk, og flere begynte å løpe rundt som noen idioter. I alt kaoset ble en av vennene mine trampet ned, og lå hjelpeløs på asfalten. Jeg trengte meg i motstrømmen for å kunne komme bort til ham, men i det jeg strakte armen min for å hjelpe ham opp, smalt det bare få centimeter fra meg, og vennen min hylte av smerte. Jeg brukte ett par sekunder på å samle meg, og da jeg så fram, så jeg vennen min, med en en søyle av betong oppå den ene foten sin. Han hadde skrekk i øyene. Skjelvet fortsatte i flere sekunder, og noen av glassene vi hadde brukt til å drikke kakao med falt ned og knuste i tusen biter. Jeg så desperat rundt meg, og da så jeg hvorfor søylen hadde falt. Der søylen en gang stod, var det nå en svær sprekk, ca. 20cm bred. Endelig stoppet skjelvet. Skolegården så ut som en krigssone. Jeg og noen andre fikk fjernet søylen og fikk bært den skadde til helsesøster. Helsesøster bandasjerte foten før hun ringte etter en ambulanse. Utrolig nok var han ikke skadet alvorlig. Da ambulansen suste inn i skolegården med fulle sirener, kom det enda ett skjelv, enda kraftigere enn det første. Nå ristet bakken så kraftig at taket på skolen begynte å rase sammen. Vi sprang ut i panikk så fort vi kunne. Og vi hadde så vidt kommet oss ut av døra før hele skolen kollapset med ett eneste stort drønn. Ristingen fortsatte i flere sekunder, og ble bare kraftigere og kraftigere. En sprekk begynte å spre seg langs bakken, og denne gangen var sprekken 1meter bred, og den var så dyp at jeg så vidt kunne se bunnen. Ambulansepersonellet hoppet ut av ambulansen, før den forsvant ned i sprekken, mens sirenen fortsatte å ule til den ble til ett lite ubetydelig pip, og så forsvant den. Det var totalt kaos der! Folk løp rundt som noen idioter. Plutselig begynte sprekken å bevege seg, men før den fikk gjort noen skade stoppet den opp, og jordskjelvene stoppet også. Skrekkslagne så vi på det som var igjen av skolegården, da bakken plutselig begynte å riste faretruende, og i neste sekund var det som om bakken eksploderte i en stor sky av stein og støv, og en stor, oransj, krystall lignende gjenstand for til værs, den fløy flere meter opp i luften før den falt ned i bakken med ett BRAK! Heldigvis kom det ikke flere skjelv, men det begynte å bli kjøligere, og klokken 13 18. Desember begynte det å regne. Regnet haglet ned, og plutselig begynte det å lyne og tordne. Men det skulle likevel gå 3dager før det ble helt klart for oss hva som holdt på å skje...
Hva vil skje? Hva er i vente? Det får vi vite i neste del...
"Fortelleren".
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar