Vi husker fra forrige del at Cynder, begynte å få rare syner, og at det begynte å regne, og at hun derfor søkte ly i en hule. Her kommer fortsettelsen.
Cynder
Neste morgen våknet jeg tidlig. Da jeg våknet var det fortsatt mørkt ute. Jeg så meg forsiktig rundt om det var noe nytt. Alt var som det var kvelden før. Kanskje bortsett fra at jeg hadde fått en kraftig hodepine som ikke forsvant, og det var i grunn litt merkelig, ettersom drager sjelden har hodepine. Jeg reiste meg. Jeg var litt svimmel etter natten. Så la jeg merke til noe, en vannstrøm. Men det som var litt merkelig, var at strømmen kom ut av intet, den kom ut av løse luften, nesten som om den ikke var der. Jeg stirret på strømmen en stund, da den plutselig stoppet en stund, så så jeg ett rødlig lys i enden på strømmen. Så plutselig smalt det, og en kraftig sjokkbølge løftet meg opp av bakken, kastet meg 15meter bakover, rett ut i dammen i nærheten. Jeg ble ikke skadet, men jeg hadde fått meg ett sjokk. Da hørte jeg den stemmen igjen: <<DVRM! Du må få opprettet en portal til dragenes verden!>>, så hørte jeg en litt mer metallisk stemme: <<Jeg prøver så godt jeg kan, DTRM har opprettet ett tidsfelt rundt verden, jeg kommer ikke gjennom!>>. Så lød det enda ett smell og det ble helt still. Jeg så meg om, litt forsiktig. Så fikk jeg øye på Spyro, han var i toppen av ett høyt tre, heldigvis var han ikke skadd, men hvordan kom han seg opp DIT? Jeg gikk bort til treet og brukte Gift til å få treet til å synke sakte sammen. Spyro falt av treet og landet på ryggen. Til tross for vondt det måtte gjøre, våknet han ikke. Jeg sukket oppgitt og bøyde meg ned for å løfte ham opp. Men så åpnet en portal seg rett foran meg. Den var først blå, men så ble den rød, og så kollapset den med ett brak. Denne gangen var det så kraftig at jeg ble kastet bakover og fløy kilometer av gårde. Jeg fløy i ca. 5minutter med en ufattelig hastighet. Så plutselig traff jeg bakken med ett voldsom brak med forbena først. Jeg skled bortover den fuktige jorden, før jeg endelig stoppet, og falt om. Jeg prøvde å reise meg, men forbena mine ville ikke lystre. Jeg innså til slutt at potene mine var knekt tvert av innvendig. Smerten var ubeskrivelig, men den varte ikke lenge. Drager har nemlig evnen til å klare seg gjennom selv de verste smertene, og de smertene jeg hadde nå, var små i forhold til smerter jeg hadde hatt tidligere. Men jeg var hjelpesløs der jeg lå på bakken ute av stand til å gå. Men så fikk jeg øye på noe, og jeg kunne nesten ikke tro mine egne øyne: Dragetemplene. Sjokkbølgen hadde sendt meg så langt av sted at den hadde sendt meg helt til templene. Jeg fikk samlet meg sammen, og med Spyro fremdeles på ryggen, gikk jeg sakte mot templene. Etter mye smerte stod jeg endelig utenfor den gigantiske inngangsdøren til tempelet. Men jeg hadde brukt opp de siste kreftene mine, og jeg falt om igjen, og sovnet, akkurat tidsnok til å se døra bli åpnet, og en rød drage så meg, og løp etter hjelp...
Spyro
Jeg våknet på sykestua. Jeg følte det som om noen hadde slettet hukommelsen min, hodet mitt var helt tomt. Jeg så meg forsiktig om, og fikk øye på doktoren, en merkelig blå drage som alltid går rundt med noen gamle rester dragene har funnet etter menneskene. Jeg var fortsatt ikke helt bra, så doktoren sa jeg måtte bli på sykestua natten over. Jeg klarte ikke å sove. Jeg var helt våken, nesten som om jeg hadde sovet i dager. Doktoren sa bare at de hadde funnet Cynder utenfor hoveddøren helt utslitt, og ute av stand til å gå en meter til. Men doktoren sa ikke mer enn det, så jeg begynte å lure på hva som foregikk. Jeg var ikke søvnig, men jeg var veldig sulten. Så uten at doktoren la merke til det, snek jeg meg ut av sykestua, opp korridoren som ledet til sykestua, og ut i hovedhallen. Det var egentlig bare ett stort rom hvor det var plassert ett podie hvor de eldste holdt taler om "fortiden" og "tillit til de yngre" og sånt. Det var få drager som var våkne, og det var ikke særlig rart, det var jo 4på natten. Det var lite lys i hovedhallen, så jeg slet med å finne døren inn til spisesalen. Jeg åpnet den, men i steden for alle bordene og all maten som vanligvis er der, var det bare hvite vegger, og i midten av rommet, en rund, blå portal. Jeg gikk forsiktig inn i rommet. Da kom det plutselig noe ut av portalen, det så ut som en pote, bare at den ikke tilhørte en drage så vidt jeg vet. Men så plutselig begynte protalen å flimre, poten forsvant, og jeg skjønte plutselig at portalen var i ferd med å kollapse. Jeg forsvant ut av rommet, lukket døren, og sekundet etter kollapset portalen, med ett kjempehøyt BRAK! Hele templet ristet, det falt stein ned fra taket. Hoveddørene sprakk, og jeg kunne høre dør etter dør i de endeløse sovesal-korridorene smelle opp, og lyden av hundrevis av føtter som trampet i det alarmen gikk, og alle dragene løp mot ut gangen. Mens alle dragene løp ut av templet, løp jeg inn i templet, jeg hadde kurs for sykestua. Og akkurat i det jeg kom meg bort til korridoren, sprang doktoren, alle sykesøstrene, og alle assistentene til doktoren ut av korridoren, mot døren, og etter dem igjen, 15drager med forskjellige skader. Men ikke Cynder. <<Hvor er Cynder?>> spurte jeg doktoren i det jeg gikk i veien for dem. Han bare så på meg, så sa han: <<beklager.>>. Så forsvant han med alle sykesøstrene, assistentene, og pasientene ut av hoveddøren. Jeg sprang ned korridoren til sykestua mens templet ristet rundt meg. Jeg brøt opp døren, og løp inn. Jeg så meg raskt om. Utstyr og sykesenger lå hulter til bulter. Jeg sprang mot døren merket "Kriseavdeling", brøt den opp, og løp inn. Der lå Cynder på en av spesialsengene, omringet av maskiner med slanger og alt mulig annet. Templet ristet faretruende rundt oss, og stadig større steiner falt ned fra taket. Jeg løp mot Cynder, rev av henne alle slangene og de andre instrumentene, og løftet henne opp så raskt jeg kunne. Og med Cynder på ryggen, og steiner fallende ned rundt oss, løp jeg mot den ødelagte døren. Jeg løp bortover korridoren, men så fikk jeg øye på den portalen igjen. Den var litt blåere enn den var inne i spisesalen. Men så kollapset den igjen, og sjokkbølgen løftet meg opp, kastet meg bortover korridoren, gjennom hovedhallen, og RETT inn i en av de uendelige sovesal-korridorene. Dør etter dør for forbi oss med en vanvittig fart. Så endelig, smalt jeg i bakken, og skled bortover gulvet. Endelig stoppet jeg. Jeg reiste meg forsiktig. Jeg så meg om. Korridoren var tilstøvet av småsteiner og steinstøv. Så fikk jeg øye på en dør. Jeg kikket på den lille boksen på siden av døren. Jeg stønnet da jeg oppdaget at det var rommet til en drage jeg kjente så alt for godt, Ember, en rosa drage som hadde fått det for seg at jeg og hun var "partnere". Jeg så rundt meg om. På begge sider kollapset taket, steiner store som dører falt ned og sperret korridoren på begge sider. Jeg hadde ikke noe valg, jeg måtte bryte opp døren og bruke vindusveien. Jeg brøt opp døren, løp inn, løp forbi en vegg som var full av hjerter med navnet mitt risset inn i, og braste hopppet og... En diger stein raste ned rett over meg, jeg vrikket meg så godt jeg kunne for å unngå den, men jeg var for sen, steinen falt ned, traff Cynder som fremdeles var på ryggen min, rev henne av, og holdt henne fast over den ene vingen. Jeg skrek. Jeg var ikke truffet, men Cynder var det. Jeg så ned på Cynder. Så fikk jeg øye på vingen hennes. Steinen hadde falt ned og truffet henne, helt ytterts på vingen, akkurat der hun hadde knivene sine. Jeg tenkte raskt. Hvis jeg dro alt jeg kunne, kunne jeg kanskje befrie Cynder fra steinen, men hun ville blitt alvorlig skadet i vingen, og... Nei.
Jeg la meg ned på siden av Cynder og ventet på at det skulle slutte. Jeg holdt poten hennes i poten min, og lukket øynene. Jeg så tilbake, tilbake til hvordan jeg og hun hadde beseiret Malefor, eventyret vi hadde sammen. Jeg hørte ett knak, og forstod at det var en stein som hadde løsnet rett over meg. Men jeg gjorde ikke noe. Ingenting, jeg bare lot det skje. Hvis Cynder skulle dø, ville jeg holde sammen med henne, det var vår skjebne, og være sammen uansett hva som skjedde. ---
Hva vil skje? Vil dette være slutten på Spyro og Cynder? Vil det ikke være noen neste gang?
Følg med, i neste spennende del av Den Fantastiske Reisen!
"Fortelleren".
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar