Den Fantastiske Reisen, sesong3, Del1.

Hallo alle sammen!

Nå kommer den lange og spennende begynnelsen på det som kan være mange verdeners undergang, tvillingmaskinen til maskinen Shaun brukte til å reise med, har begynte å ødelegge de forskjellige verdene, følg med, i denne helt nye og spennende sesongen av Den Fantastiske Reisen!

Forhistorie: Etter flere forsøk, klarte Shaun og de to dragene å bekjempe Visser Tre igjen, men det hadde ikke stoppet Visser. Visser hadde nemlig fått vite om en skapning med krefter store nok til å foreta tidsreiser, og nå planla Visser å foreta den største tidsreisen noen gang. Visser fikk tak i den fremmede teknologien, men klarte ikke å kontrollere den, den overmannet ham og de andre Jerkene, og kreftene i den ble frigitt. Det Shaun ikke visste, var at tidsmaskinen og verdensreisermaskinen var bitre fiender. Nå må Shaun, Spyro, og Cynder ut på sitt største eventyr noen gang. Tidsmaskinens krefter leder dem flere tiår tilbake i tid, den fører dem også framover i tid til da Stjerneskipene har lettet og begynt å utforske andre verdener og verdensrommet. Vår historie begynner i det Visser får kloa i tidsmaskinen...

<HENG I LATSABBER!> snerret Visser, han var Visser Tre, det vil si den tredje mest mektige Jerken som finnes. En av Jerkene, som het Aftran3587, sa med skjelven stemme: <<Kan ikke du også hjelpe oss med å dra?>>. Visser nærmest eksploderte ved spørsmålet. Han hoppet ned fra avsatsen han stod på, og gikk rett bort til Aftran, eller rettere sagt Tom, Jerkene lever nemlig som parasitter i andre skapninger... <Og det var?> snerret Visser ENDA høyere. Aftran kollapset i gråt, <<Jeg beklager!>> sa han febrilsk, <<Jeg lover at det ikke skal gjenta seg!>>. <Det er greit for denne gang, men neste gang morfer jeg Varax!>. Aftran skalv, både i sin naturlige tilstand og som vert... Varax er den eneste levende kjente skapningen som er i stand til å spise en Jerk, og Visser Tre er den ENESTE Jereken som er i stand til å morfe en Varax og på den måten spise andre Jerker... Alle de underordnede Jerkene fryktet Visser mer enn noe annet, de hadde hørt skrekkhistorier om at Visser hadde morfet Varax og spiste selv sine mest betrodde løytnanter. Visser var selv en gang en underordnet Jerk som hatet Visserne(Det finnes ca. 40Vissere), men da han ble forfremmet til Visser, glemte han alt om det... Alle vertene begynte å stønne etterhvert som de dro opp den tunge kisten fra det dype hullet, alle var på en fremmed planet der det ble sagt at ett eldgammelt folk, hadde evnen til å reise i tid, men for å finne ut av det, måtte de heve maskinen det sies at de brukte. Nå begynte kisten å komme til syne, Visser nærmest skalv av spenning, eller frykten for at den lange reisen (ca. 5000lysår) var forgjeves. Endelig klarte de å heve den tunge kisten, Visser kastet seg over den, men den var låst med en spesiell lås som var immun mot Draconpistolene til alle Jerkene. Visser tenkte litt om situasjonen, plutselig, raskere enn noen skapning kan oppfatte det, gjorde Visser ett elegant sving med andalitthalen sin, det lød ett krafti SING i det halen skar gjennom låsen som om den var smør. Låsen falt ned i to deler, og det var som om hele universet reagerte, for hele planeten skalv, nesten som om den var full av redsel. Forsiktig åpnet Visser kisten, og ganske riktig, der lå det en maskin, den så ut som maskinen Shaun brukte for å reise mellom de forskjellige dimensjonene. Visser plukket opp maskinen, og så nøye på den. Så plutselig begynte maskinen å skyte på Visser. Visser hylte av smerte, men det var for sent, maskinen foretok ett tidswarp med Visser fremdeles på, maskinen for gjennom en lang kanal, og Visser hadde ingen anelse om hvor han var på vei hen...

 

 

Samtidig, på Panfu: Maskinen Shaun hadde brukt til å reise til forskjellige dimensjoner var blitt hardt skadd etter det siste eventyret, derfor ble det bestemt at den skulle pensjoneres og utstilles i en egen utstilling, men nå skjedde det noe. Shaun stod å så på maskinen mens han tenkte på alt han og maskinen hadde vært i gjennom, da den plutselig lyste opp på panelene sine... Maskinen lyste opp som klare dagen. Men så plutselig begynte den å bevege seg, den brøt seg gjennom glassmonteren som beskyttet den mot støv, den falt elegant ned på gulvet uten å ta skade av det. Plutselig dukket det opp en slags metallarm over maskinen, den sendte ut ett merkelig lys, den dekket hele Shaun. Maskinen lyste opp ett øyeblikk, men så sa den plutselig med en metallisk stemme: <<Shaun, jeg vet dette høres sprøtt ut, men den onde tvillingen min har blitt sluppet fri...>>. Shaun stirret på maskinen, <<H-h-hva mener du?>> spurte Shaun med skjelven stemme. Plutselig var han ikke på Panfu, han var i ett stort rom med masse smeltet jern og andre materialer, så hørte den samme stemmen som han gjorde ved utstillingen: <<Jeg ble bygget i dette rommet. Skaperen min ønsket å besøke andre verdener ettersom han hadde fått vite at det fantes en verden som kunne kontrollere hans egen og mange andre... Han visste ikke hva han skulle gjøre, så han bygget meg og tvillingen min, en tidsmaskin. Skaperen vår var veldig stolt av oss, og han begynte straks å kontrollere oss for feil. Men tvillingen min ønsket ikke å være under kontroll av skaperen vår,  han begynte å skade skaperen vår under undersøkelsene... Skaperen vår ble fortvilet, han ba meg om å utslette tvillingen min. Tvillingen min reagerte ikke så bra på den ordren, han angrep skaperen vår og forvandlet ham til støv. Jeg hadde kanskje bare begrenset med hukommelse som maskin, men jeg husket klart og tydelig ordren min, jeg overmannet tvillingen min og skrudde ham av og forseglet ham i en kiste med en spesiallås som var immun mot alt av elektronikk og laserstråler... Men kreftene til tvillingen min var for sterke, de overmannet låsen, og den var ikke lenger så immune som den en gang var, og Visser ødela den ved å bruke halen sin som ikke var elektronisk, nå er tvillingen min fri til å skape kaos i tid og rom, vi må stoppe ham!>> Kontakten ble avbrutt og Panfu vendte tilbake. Shaun så ned på maskinen, ett par elektroniske øyne formet som videokameraer hadde dukket opp på maskinen. <<Hvem er du egentlig?>> spurte Shaun forbauset. <<Jeg er Prototype9467, men skaperen min ga meg kallenavnet DVRM, Den Verdens Reisende Maskinen, du kan kalle meg DVRM.>> svarte maskinen, DVRM metallisk. Shaun kunne ikke tro det som skjedde, maskinen snakket til ham, maskinen! Det ble for mye for Shaun, og han besvimte.

 

Da Shaun våknet, stod det en mann bøyd over ham. Shaun bråvåknet til å finne seg selv i Sykestua på Panfu. Han så seg rundt, det var ingen der, ikke en eneste panda eller bolly, eller NOEN verdens ting. DVRM stod rett ved siden av sengen Shaun lå på, han så trist ut. <<Tvillingen min har begynt vreden sin! Panfu er borte, bare Sykestua er i orden, jeg fikk så vidt opprettet ett tidsskjold rundt Sykestua, men det vil ikke vare lenge, fordi det ikke var noen leger her, måtte jeg aktivere AMH, det Akutt Medisinkse Hologrammet.>>. <<Hologram?>> spurte Shaun. <<En projeksjon av lys som er fast og kan programmeres til å utføre avanserte oppgaver, jeg selv kan utføre over 50000forskjellige medisinske inngrep fra over 3000verdener...>> Forklarte den merkelige mannen. Plutselig forsvant mannen i løse luften. <<Vi må finne Spyro og Cynder! De er i stor fare, jeg har funnet ut at tvillingen min er i den Ordentlige verden hvor han kan ødelegge både Panfu og Dragenes Land hvor de to dragene bor! Vi må finne dem!>> sa DVRM alvorlig. Og ikke før han hadde sagt det, begynte Sykestua å gå i oppløsning. <<Tvillingen min har begynt å spre vreden sin, han er i ferd med å slette Panfu fra historien! Vi må stoppe ham før han ødelegger alle verdener som eksisterer!>> sa DVRM alvorlig. Akkurat da han hadde fullført setningen, begynte Sykestua å gå enda mer i oppløsning. <<Jeg har opprettet en verdensbeskyttelse rundt deg Shaun, du vil ikke bli påvirket av forandringene, men alle de andre pandaene er borte! Jeg stiller meg selv inn på å frakte oss til dimensjonskoordinater 13425-001, Dragenes Land!>> fortsatte DVRM. Plutselig forsvant hele Sykestua, og der den en gang hadde vært var det nå bare ett stort svart hull som var så dypt at man ikke kunne se bunnen. Men så plutselig begynte Dragenes Land å komme til syne, mørket ble erstattet av nydelig grønt gress, og trer og busker som vokste som en vill jungel. Nesten med en gang Shaun og DVRM var fullt materialisert, ropte en drage så høyt at Shaun trodde det var ett 17.mai tog i full jubel: <<Spyro! Cynder! Shaun er her endelig!>>. Shaun visste ikke hvordan den dragen hadde fått vite at det han var kjent med de to dragene, men straks dragen ropte, kom de to dragene løpende i full fart mot ham. Men så bare halvveis mot ham falt Cynder om og hylte av smerte. Spyro stoppet umiddelbart og snudde. Cynder var i ferd med å bli slettet fra historien! Nå var alle gode råd virkelig dyre. Heldigvis hadde DVRM akkurat nok krefter igjen til å opprette en dimensjonsbeskyttelse rundt de to dragene så raskt at Cynder ikke ble alvorlig skadet, men hun var likevel i sjokktilstand, derfor ba Spyro Shaun og DVRM om å hjelpe ham med å bære Cynder til sykestua, eller det som var igjen av den da, for halvparten av den var allerede dematerielisert. Det ble fort klart at Cynder var i fin form, bare i sjokk, det var alt. Shaun fortalte raskt de to om det som hadde skjedd. De to bare stirret på Shaun, de kunne nesten ikke tro at maskinen, DVRM, virkelig var levende. Men de fikk ikke så mye tid til å tenke seg om, for sykestua ble bare mer og mer oppløst. <<Vi må komme oss til den virkelige verden så fort vi bare kan!>> ropte DVRM med sin metalliske stemme, maskinen hørtes litt sliten ut. <<Klar til å transportere til koordinater 00000-000, den ordentlige verden, aktivere nå!>>. Det lød ett kraftig smell og alle fire forsvant i løse luften.

 

Situasjonen: Panfu og Dragenes Verden er nå borte, slettet fra historien, DVRM har klart å opprette dimensjonsbeskyttelse rundt Shaun, Spyro, og Cynder, beskyttelsen beskytter dem mot plutselige forandringer i den ordentlige verden. DVRM har transportert alle sammen til den ordentlige verden i håp om å finne tvillingen sin og få stoppet ham i sin djevelske plan, hva nå i all verden DET er...

 

 

Gjenmaterilisering: DVRM slet med å holde mønstrene til vennene sine samlet, det var vanskelig nok å transportere dem uten dimensjonsbeskyttelse, men beskyttelsen gjorde det enda mer avansert, men han klarte det. Med ett eneste kjempesmell for alle fire ut av portalen, smellet var så høyt at det ga gjenklang i hele området rundt. Forsiktig reiste Shaun seg, han så seg rundt, overalt stod det mennesker, de var stivfrosne, men i live. De stirret på de to dragene som om de var ett virus eller noe. Men så plutselig ga den grusomme stillheten seg og ble erstattet av panikkskrik, alle menneskene begynte å løpe til alle kanter, full kaos, skrik og hyl. Noen av menneskene grep telefonen sin og ringte til politiet, brannvesnet, og til og med ambulansen. Det tok ikke mer enn 5minutter før den første politibilen kom hylende inn på stedet med blålys og hele sullamitten. Politiet var faktisk utstyrt med skytevåpen. Shaun visste at de pingle pistolene ikke ville hatt en sjans til å skade de to dragene, men han var en annen historie. Derfor løftet han potene sine over hodet, og begynte å snakke: <<Dere trenger ikke å bekymre dere, vi kommer for å ordne opp og vi--->>. De stakkar politibetjentene skjønte INGENTING av det Shaun sa, så de tilkalte en veterinær som skjøt Shaun med en bedøvelsespil, Shaun sovnet, og ble fraktet til en nærliggende dyrepark, Dyreparken i Kristiansand het den...

 

2år senere: Shaun satt i ett bur, da han var blitt bedøvet for 2år siden ble han fraktet til en dyrepark som hadde sperret ham inne i ett bur. Shaun kunne jo lese, så han satt med jevne mellomrom på en høy sten, der kunne han lese avisene til mennesker som passerte innhegningen. Han leste om hvordan Spyro og Cynder ble torturert av forskere som spurte dem ut og inn om hvordan i *** de hadde kommet seg til menneskeverden og ikke lenger var i spillene... Det var den tiden da en av dyrepasserne pleide å komme å gi Shaun mat, og som alltid var det en dyrepasser som het Stine som kom å matet Shaun, han var faktisk blitt veldig glad i henne etter 2år i Dyreparken. Til tross for at Shaun trivdes i parken, savnet han de to dragene og DVRM. Den natten drømte Shaun tilbake om da de bekjempet Visser første gang. Men så plutselig ble han revet ut av drømmen av en kjent stemme, den var litt sprukken, men ganske riktig, det var DVRM. Shaun våknet med en gang, og så seg rundt. Da fikk han øye på DVRM, rett utenfor buret:(.

 

<<Det er best du trekker vekk! Her skal det smelle!>> ropte DVRM. Shaun trakk seg unna og søkte dekning, sekunder senere eksploderte hele veggen til himmels, og nå var det bare en svær åpning der det en gang var betong. <<Det er best du skynder deg, jeg har funnet ut hvor Spyro og Cynder er!>> sa DVRM ivrig. Shaun så forbløffet mens DVRM åpnet en ny portal. <<Denne vil frakte oss direkte til de to dragene!>> sa DVRM. Shaun gikk inn i portalen, og snart smalt det, og Shaun falt ut. Han så seg rundt. Og der, i ett veldig lite bur omgitt av laseralarmer, lå de to dragene. De så ikke så bra ut. <<Vi gjør det!>> sa Shaun sint. <<Stopp stopp stopp, du kan ikke bare valse rett inn der uten at alarmen går!>> stoppet DVRM ham. <<Vi må i steden tenke mer logisk...>> sa DVRM, og plutselig kom det ut en liten robot av en åpning på ett av panelene. Roboten beveget seg raskt mellom de forskjellige laserne, den rakk ett bord, og trykket på en av knappene. ALLE laserne forsvant. <<Vi har 5minutter på oss før alarmen går, vi må få dem ut.>> sa DVRM raskt. De sprang bort til de to dragene, men det nyttet ikke, døren rikket seg ikke, så plutselig begynte en sirene å gå. Alarmen var gått!

 

Hva vil skje!

 

Vil Shaun og DVRM klare å redde de to dragene, og vil det i det hele tatt være noen fortsettelse på dette? Følg med i neste spennende del av Den Fantastiske Reisen, sesong3!

 

 

Over og ut!

 

"Fortelleren".