Den Fantastiske Reisen, Del Sju.

Hallo alle sammen!

Velkommen til den sjuende delen i Den Fantastiske Reisen! La oss komme i gang...



Jeg heter Shaun.

"Endelig!" tenkte jeg...

 

Det hadde gått drøyt fire dager siden Ignitus viste seg, de to dragene, Spyro og Cynder, hadde fortalt meg litt mer om Ignitus: <<Ignitus var en av de fire krønikene som hjalp til med å holde kontroll over Dragenes Verden, under Den Store Krigen, hvor Mørkets Herre hadde forsøkt å ødelegge verden, hadde Ignitus måtte ofre livet sitt for at vi skulle komme oss videre og få fullført oppdraget vårt...>>. Jeg tror de satt ved leirbålet og fortalte historier i 5timer i strekk før jeg sovnet av kjedsomhet. Jeg vet ikke hvor lenge jeg sov, men da jeg våknet var det svart natt, og de to dragene sov tungt. Nå er det endelig blitt morgen, og ikke bare det, det er på tide å reise tilbake til båten. Vi har nå vært borte fra den i en 4ukers tid, og jeg gleder meg til å reise tilbake... Men før vi gjør det, måtte de to dragene selvfølgelig "slappe" av... Jeg har nå stått i over en time og ventet på at de skal bli ferdig. <<Er dere klare snart da?>> ropte jeg. Jeg fikk ikke noe svar, så jeg satte meg likes godt foran PC-en og begynte å spille litt... Etter enda en time, kom de to endelig. <<Det var svært så lang tid dere brukte da...>> sa jeg rolig. De ville ikke snakke akkurat nå. <<Jeg har stilt inn maskinen, vi er klare til å dra, jeg har stilt den inn til å sende oss til nøyaktig samme tidspunkt som vi forsvant på, det vil bli som om vi aldri var vekk. Maskinen våknet til live, og en diger portal åpnet seg. Vi gikk inn i portalen. Da vi kom ut av portaken i den andre siden, innså jeg at jeg måtte ha bommet TOTALT på tiden, for det var ingen av de andre elevene i nærheten av rommet til Spyro hvor vi hadde en liten episode med Mørkets Herre. Jeg kikket ut av rommet for å være sikker, og ganske rikig, det var ikke en sjel å se i gangen, da så jeg klokka, den var fem på natten. Det var da trøttheten plutselig slo meg, og jeg sovnet der jeg stod, og jeg la ikke merke til at Spyro tok i mot meg før jeg traff gulvet...

 

 

Da jeg våknet neste morgen, våknet jeg på gulvet i rommet til Spyro, den dragen altså, han kunne vel ha bært meg til mitt eget rom. Men det var da jeg oppdaget ham, han som skulle forandre situasjonen totalt. <<Så dere er altså ikke mennesker, hva?>>. Jeg fikk nesten hjertestans, jeg snudde meg så brått at han som hadde snakket hoppet høyt. Jeg så forskrekket på meg selv, og da så jeg at jeg fremdeles var panda. <<Jeg ble satt til å være vaktpost her...>> fortalte gutten som stod i døråpningen. Han gjespet, <<Dere må være helt gale som er oppe klokka fem på natten...>> sa han søvnig. Det var da de to dragene våknet, vel, Spyro gikk HELT av hengslene. Jeg måtte gå i mellom de to for at Spyro ikke skulle hoppe rett på gutten. <<Hør her...>> sa jeg, <<Du må holde dette hemmelig, hele verden avhenger av det...>>. Gutten nikket, <<Ja, særlig, nå skal vel Malefor komme tilbake liksom, dere bekjempet ham jo...>>. Dette fikk de to dragene til å reagere. <<Dere vet det ikke?>> spurte gutten forvirret, <<Dere er jo veldig kjente her på skolen, dere er med i ett visst spill som er blitt ganske så populært til å->> Jeg holdt fra den ene poten min, og stoppet ham. <<Vil du holde det hemmelig eller ikke?>> spurte jeg. <<Ta det med ro da, jeg skal holde på hemmeligheten...>> sa han, og forsvant ned i røret. Jeg så på de to dragene. Jeg så på klokken, den var halv ti! Vi kom for sent til timen, vi måtte komme oss av gårde. Etter at vi hadde morfet, sprang vi nedover korridorene så fort vi kunnet, og vi stoppet ikke før vi var utenfor klasserommet. Vi gikk inn, og læreren så ikke direkte blid ut. Han begynte å kjefte på oss, men jeg hørte ikke det døyt av hva han sa. Da læreren så at jeg ignorerte han, ga han meg gjensitting som straff, så i morgen må jeg sone straffen, jeg ble til og med fratatt PC-en min, så jeg kan ikke blogge mer, foreløpig...

 

 

 

Over og ut!

 

Shaun.