Den fantastiske reisen del fem.

Jeg heter Spyro.

Maskinen eksploderte! Jeg aner ikke hvorfor, den bare eksploderte i tusen biter, minst. En enorm tornado ble formet, og jeg ble sugd opp i den. Jeg for rundt og rundt mens jeg kjempet for å gjenvinne kontroll. Det var ulykken skjedde. (Krasj!), jeg krasjet rett inn i en stor sten, en bølge av smerter skylte gjennom meg, og det var så vidt jeg klarte å holde meg våken. Jeg fikk tvunget meg til å ta kontroll over smerten, jeg fikk plutselig ett skikkelig adrenalinkick, og med utrolig krefter, flakset jeg med vingene som jeg aldri har gjort før, og kom meg ut av stormen. Jeg landet ved siden av Cynder, hun hadde tydeligvis besvimt, for hun lå helt stille. Men nå kom tornadoen rett mot OSS, jeg hadde ikke noe annet valg enn å løfte henne opp, og springe av gårde med Cynder på ryggen mellom vingene mine. Vi sprang avgårde mens Panfu ble revet i biter rundt oss, da så jeg ett lys, det var helt hvitt, og det var noen få meter unna, jeg så inn i det, jeg kunne se Panfu der, bare at det var helt i orden, jeg skjønte at det var min eneste sjanse til å rette opp de skadene maskinen hadde forårsaket, så jeg sprang inn i lyset, og plutselig kom jeg ut i den andre enden, Panfu virket mistenkelig rolig, jeg la fra meg Cynder, og så meg tilbake, bak meg så jeg hvordan tornadoen kom susende mot portalen, den slukte inn ett par løse gjenstander utenfor portalen, før portalen kollapset og eksploderte... Jeg fikk raskt oversikt over alle skadene jeg hadde fått, jeg hadde skrapsår over hele meg, jeg hadde mistet mye blod, og følte meg litt ør og svimmel, men jeg kunne ikke bekymre meg om det, jeg måtte advare meg selv(?), Shaun, og den andre Cynder(?) før maskinen eksploderte i tusen biter. Da jeg endelig fant oss, stod Shaun klar til å trykke på knappen, jeg løp mot ham mens jeg ropte: <<Shaun! Ikke trykk på knappen!>>, Shaun bråstoppet, og snudde seg, han fikk store skrekkslagne øyne da han så at det var TO av meg, han så fram og tilbake, tenkte seg nøye om og- (PPOOFF!)

<<Spyro, er du våken?>>, jeg åpnet øynene forsiktig, jeg så rett inn i ansiktet til Cynder, vi var kommet tilbake til båten, Shaun stod i menneskeskikkelse, og han så bekymret ut, <<Du besvimte under turen hit>> forklarte han, <<Vi hadde tenkt å avsløre hemmeligheten og få deg på Sykestua på båten, men ansiktsuttrykkene dine sa noe annet>> sa han, og kunne ikke annet å le, <<Du skulle sett deg selv! Du så helt sinnsyk ut, i det ene øyeblikket var du kald og trist, og i det andre øyeblikket så du ut som om du var i ferd med å dø av smerte->> jeg kunne ikke kontrollere meg selv, og hoppet rett på ham, <<Hei! Forsiktig!>> ropte Shaun. Jeg fikk kontroll igjen, og kom meg av ham. Jeg fortalte dem om drømmen. Cynder bare stirret på meg. <<Hva?>> spurte jeg, så plutselig stoppet jeg å puste, <<Det var en drøm, ikke sant?>> spurte jeg, <<Jeg mener, du bærer ikke på egg?>>, Cynder nikket. Jeg sukket, det var både lettendes, men også skuffendes for jeg hadde gledet meg til å få unger, men slik er det bare. <<Dere bør morfe til mennesker, læreren kommer om ti minutter og tilkaller oss alle til ett rapportmøte...>> sa Shaun. Jeg og Cynder begynte å morfe, og ti minutter gikk vi(Veldig usøe...) bortover gangen mot matsalen, der var det en stor plattform, den lignet mest på en scene, men den ble også brukt til Lærerbordet hvor lærerne satt, og satt du der, kunne du se ut over hele skolegjengen, tro meg, jeg satte meg der da jeg var uerfaren, og utsikten er helt fantastisk. Men uansett, Rektor kom opp på plattformen, og sa med en høytydelig stemme: <<I dag har vi møtt en av vår største utfordringer da vi ble angrepet av pirater, alle piratene er nå i fangenskap i briggen, og vi forventer å nå land om ca. 2uker, inntil da må vi ta oss av dem...>> sa Rektor, <<Det har også kommet rapporter om noen "Dragelignende" skapninger som plutselig angrep en av piratene, jeg vil gjerne få sagt at det skal ikke under NOEN omstendigheter gis opplysninger om dette til noen form for medier, er det forstått?>> alle i salen satt tause, <<Og nå, i morgen har vi alle fortjent en fridag etter kveldens hendelser, gå nå og legg dere til å sove, jeg og lærerne vil holde vakt for dere...>> avsluttet han. Vi gikk ut i en eneste stor klynge, problemet var at rørene til soverommene var omtrent en meter brede, og hadde kun en stige, så da ble det trafikkkort, men fordi vi hadde rommene våres i den motsatte siden av båten, slapp vi mye kø... Men vi måtte likevel finne oss i kø på de 1meter smale "stiene" som gikk fra den ene siden av båten, til den andre, og ut av den gikk det mange avstikker hvor det var en jevn strøm av elever. Endelig, etter 1timer med kø, kunne jeg endelig ta opp nøkkelen til rommet mitt, låse det opp, og gå inn. Det første jeg gjorde var å morfe tilbake til drage. Det skulle vise seg å være skjebnevangert...


En av elevene fra rommet ved siden av, tok feil av sitt og mitt rom, og jeg hadde glemt å LÅSE døren, så eleven steg inn i rommet, og fikk se meg som full drage mens jeg lå på gulvet(Vi drager foretrekker å krølle oss sammen på gulvet fremfor å ligge på en myk seng...), vel, den eleven gikk HELT av hengslene, han begynte å HYLE, for ikke å miste ansikt, sprang jeg bort til ham, tok den ene labben foran munnen på ham, lukket døren, og hvisket til ham at han skulle ti stille, da han hadde roet seg litt, slapp jeg ham... Han stirret lenge på meg, <<Du, du er en av de dragene som angrep piratene!>> sa han skrekkslagen. <<Godt observert>> sa jeg. Gutten stod i omtrent 15minutter og spurte meg ut om hvordan det var å være drage, men plutselig begynte han å bli ubehagelig plagsom, og så sa han noe som tok kaka: <<Hvor er Cynder?>>. Jeg hopppet av sjokket, kastet meg frem, og tok forlabben godt rundt halsen hans, jeg så ham inn i øynene. <<Cynder, Shaun!>> ropte jeg, <<Kom hit! Vi har ett problem!>>. 5minutter senere stod de to der. Shaun stod i bare pysjamasen sin, og han var skikkelig sur, <<Hva er det du vekker oss sånn for?>> spurte han søvndrukken. <<Denne gutten vet om oss, og jeg har ikke fortalt noe til ham!>> sa jeg. Dette fikk Shaun til å våkne, han spratt opp som han var blitt truffet av en pil, og han for rett bort til gutten. Den eneste som stod helt stille og pent, var Cynder, hun stod bare der og så på ham. <<Slapp av, Spyro, slipp ham!>> sa Cynder.

(Hva vil skje? Vil hemmeligheten omsider bli avslørt? Eller vil våre venner finne seg ett smutthull? Alt dette, og mye mer får vi vite i neste spennende episode av Den Fantastiske Reisen!

Det var den femte delen, fordi det har gått så ALT for mye tid mellom denne og den forrige delen, skal jeg prøve å gjøre dobbelt opp av det, det vil si at jeg lager to deler som legges ut på bloggen. Men før du leser neste del:

 

Det var en forrykende kamp mellom Spyro og gutten, de kjempet mot hverandre så det smalt i metallet i båten, men ingen hadde kommet ennå. Men så plutselig begynte gutten å lyse, og han lyste og plutselig braste han rett ned på ryggen til Spyro, den stakkars Lilla Dragen kollapset sammen, det var da jeg ble så skremt at jeg løp bort til maskinen, stilte den inn, rett den rett mot Spyro, og fyrte av, men dessverre, gutten hadde alt gjort nådestøtet, og da jeg kom ut av portalen, fant jeg trist Spyro liggende på bakken, livløs...

Over og ut!

Shaun.

P.S. Pga Leseradvarselen, forandrer jeg systemet litt, så den sjette delen kommer nederst, mens denne delen kommer øverst, for å lese videre, bruk musen til å gå nedover siden med til du finner neste del...