Hallo alle sammen!
Jeg har begynt å lure litt på bloggen på Panfu, tidligere kunne man bla gjennom den veldig raskt, nå kommer vi ikke lenger enn sånn ca. 3innlegg før bloggen bare stopper, og derfor tenkte jeg å gå gjennom noen av de beste minnene fra Panfu.
Den første uken på Panfu: Den første uken på Panfu var den mest spennende, jeg måtte utforske, oppdage, men også venne meg til de helt nye omgivelsene på Panfu. I tillegg var det på den tid at K, Den Onde herjet på Panfu, jeg husker spesielt første gangen jeg møtte K, Den Onde. Første gangen jeg møtte ham visste jeg ikke at det å si navnet hans førte til ulykke, og det var årsaken til at jeg havnet på sykestua allerede den første dagen. Siden jeg møtte K, Den Onde motvirket jeg utallige av forbannelsene hans, men så en dag ble Labyrintmaksinen forvandlet til stein! Full kaos! Skrik og hyl! Jeg og min daværende partner, måtte samle alle venne våre, for så å rope det magiske ordet som jeg nå har glemt, og med et aldri så lite "POFF!" ble K, Den Onde, forvandlet til P, Den Lille Og Uskyldige. Alt dette skjedde på under 5minutter. Dagene gikk, og etterhvert gikk det også uker. K, Den Onde ble glemt. Men så en dag, kom Troi, pannekakeselgeren til Panfu, og da ble det atter en gang kaos på Panfu, Paul The Kid førte til katastrofe etter katastrofe, og til slutt ble Panfu og Bitterland forenet, og Evron ble den nye onde. Men, for ikke så lenge siden tok jeg meg en tur innom Kamaria på slottet, og der satt hun, med et lettet uttrykk i ansiktet. Der, i krystallen, uklart, men likevel mulig, stod jeg, og alle de andre pandaene på grensen til Bitterland, sammen med alle slavene til Evron, og forviste Evron fra de to øyene, for alltid. Jeg håper det vil ende på den måten, hvilket det mest sannsynlig vil gjøre, om en god stund.
Julehøytida: Under Julestrida, ble det full trafikk, og det ble ikke akkurat en veldig ufarlig handletur på meg. Den daværende partneren min dro meg inn og ut av butikkene utallige ganger, og i tillegg dro hun meg over til fastlandet for å gå på et kjøpesenter der, og det ble enda mer farlig enn noe annet jeg noen gang har gjort. Da jeg kom til Panfu, lært jeg en viktig ting: UANSETT HVA DU GJØR, IKKE BESØK MENNESKENE! Det er liksom det første man lærer som panda. Så der gikk altså jeg, og partneren min, to pandaer blant en horde med mennesker, og det endte ikke så godt, det endte med et besøk innom Hotell Lås Og Slå, men vi slapp ut i god tid før jula, akkurat i tide til julefesten. Da jeg var inne på Julefesten, hendte det noe forferdelig, jeg brant meg på ovnen, skikkelig og. Jeg fikk en Tredjegradsforbrenning på den venstre poten min, og det er grunnen til at jeg lå inne på Intesiven på sykehuste i dager før Dr. Feelgood endelig slapp meg av syne, da var jeg så lei av sykehus at jeg forsvant på få sekunder bare noen nevnte ordet "Lege". Utenom det ble Jula egentlig ganske så vellykket, jeg og partneren min feiret julen sammen med alle de andre på Panfu, og de eldre pandaene fortalt oss historier om hvordan Panfu så ut tidligere, og etter å sett et av bildene, er jeg glad jeg kom til Panfu da jeg gjorde det, det var nemlig byen, havnen, og stranden. I tillegg bestod slottet av bambus, og ikke stein. Men det var slik Panfu en gang var...
Vårtid!: Da våren kom, ble det ikke så lykkelig for meg. Under Juletida, forsvant partneren min uten noen grunn, uten å si farvel, og etter noen uker, fant jeg en ny partner, MillaM, og under vårstemningen, var hun ikke å se noe sted, så dermed ble det en av de tristeste periodene på Panfu jeg noen gang har opplevd, men jeg skal ikke rippe opp i det triste, men jeg fikk trøst av mange vennlige pandaer, og jeg fikk snakket ut om det, og nå er det mye lettere å ikke ha noen partner i det hele tatt, men jeg savner MillaM fremdeles.
Det er ikke særlig mange flere minner å nevne akkurat nå!
Har du et morsomt, godt, søtt, sprøtt, eller kaotisk minne fra Panfu, ikke vær redd for å dele det med meg som en kommentar på dette inlegget.
Over og ut for nå!
Shaun.
Jeg har begynt å lure litt på bloggen på Panfu, tidligere kunne man bla gjennom den veldig raskt, nå kommer vi ikke lenger enn sånn ca. 3innlegg før bloggen bare stopper, og derfor tenkte jeg å gå gjennom noen av de beste minnene fra Panfu.
Den første uken på Panfu: Den første uken på Panfu var den mest spennende, jeg måtte utforske, oppdage, men også venne meg til de helt nye omgivelsene på Panfu. I tillegg var det på den tid at K, Den Onde herjet på Panfu, jeg husker spesielt første gangen jeg møtte K, Den Onde. Første gangen jeg møtte ham visste jeg ikke at det å si navnet hans førte til ulykke, og det var årsaken til at jeg havnet på sykestua allerede den første dagen. Siden jeg møtte K, Den Onde motvirket jeg utallige av forbannelsene hans, men så en dag ble Labyrintmaksinen forvandlet til stein! Full kaos! Skrik og hyl! Jeg og min daværende partner, måtte samle alle venne våre, for så å rope det magiske ordet som jeg nå har glemt, og med et aldri så lite "POFF!" ble K, Den Onde, forvandlet til P, Den Lille Og Uskyldige. Alt dette skjedde på under 5minutter. Dagene gikk, og etterhvert gikk det også uker. K, Den Onde ble glemt. Men så en dag, kom Troi, pannekakeselgeren til Panfu, og da ble det atter en gang kaos på Panfu, Paul The Kid førte til katastrofe etter katastrofe, og til slutt ble Panfu og Bitterland forenet, og Evron ble den nye onde. Men, for ikke så lenge siden tok jeg meg en tur innom Kamaria på slottet, og der satt hun, med et lettet uttrykk i ansiktet. Der, i krystallen, uklart, men likevel mulig, stod jeg, og alle de andre pandaene på grensen til Bitterland, sammen med alle slavene til Evron, og forviste Evron fra de to øyene, for alltid. Jeg håper det vil ende på den måten, hvilket det mest sannsynlig vil gjøre, om en god stund.
Julehøytida: Under Julestrida, ble det full trafikk, og det ble ikke akkurat en veldig ufarlig handletur på meg. Den daværende partneren min dro meg inn og ut av butikkene utallige ganger, og i tillegg dro hun meg over til fastlandet for å gå på et kjøpesenter der, og det ble enda mer farlig enn noe annet jeg noen gang har gjort. Da jeg kom til Panfu, lært jeg en viktig ting: UANSETT HVA DU GJØR, IKKE BESØK MENNESKENE! Det er liksom det første man lærer som panda. Så der gikk altså jeg, og partneren min, to pandaer blant en horde med mennesker, og det endte ikke så godt, det endte med et besøk innom Hotell Lås Og Slå, men vi slapp ut i god tid før jula, akkurat i tide til julefesten. Da jeg var inne på Julefesten, hendte det noe forferdelig, jeg brant meg på ovnen, skikkelig og. Jeg fikk en Tredjegradsforbrenning på den venstre poten min, og det er grunnen til at jeg lå inne på Intesiven på sykehuste i dager før Dr. Feelgood endelig slapp meg av syne, da var jeg så lei av sykehus at jeg forsvant på få sekunder bare noen nevnte ordet "Lege". Utenom det ble Jula egentlig ganske så vellykket, jeg og partneren min feiret julen sammen med alle de andre på Panfu, og de eldre pandaene fortalt oss historier om hvordan Panfu så ut tidligere, og etter å sett et av bildene, er jeg glad jeg kom til Panfu da jeg gjorde det, det var nemlig byen, havnen, og stranden. I tillegg bestod slottet av bambus, og ikke stein. Men det var slik Panfu en gang var...
Vårtid!: Da våren kom, ble det ikke så lykkelig for meg. Under Juletida, forsvant partneren min uten noen grunn, uten å si farvel, og etter noen uker, fant jeg en ny partner, MillaM, og under vårstemningen, var hun ikke å se noe sted, så dermed ble det en av de tristeste periodene på Panfu jeg noen gang har opplevd, men jeg skal ikke rippe opp i det triste, men jeg fikk trøst av mange vennlige pandaer, og jeg fikk snakket ut om det, og nå er det mye lettere å ikke ha noen partner i det hele tatt, men jeg savner MillaM fremdeles.
Det er ikke særlig mange flere minner å nevne akkurat nå!
Har du et morsomt, godt, søtt, sprøtt, eller kaotisk minne fra Panfu, ikke vær redd for å dele det med meg som en kommentar på dette inlegget.
Over og ut for nå!
Shaun.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar