I forrige del husker vi at Chris beordret en aksjon mot Mattårnet midt i sentrum av Oslo. Forrige del sluttet med at aksjonen ble stoppet av Animal, og at han beordret forberelsene av en bombe bestående av 35Karr(!) rene Mørke Krefter. Nå kommer fortsettelsen, og situasjonen begynner å bli kritisk.
Oversikt.
Animal lo som en gal. Endelig hadde han klart å beseire The Underground en gang for alle! Alt han trengte å gjøre, var å detonere en bombe på 35Karr for å utslette hele The Underground. Men han visste ikke om at skumle og ukontrollerbare krefter var i ferd med å slippes løs. Krefter sterke nok til å rive i stykker hele universet om nødvendig var i ferd med å spre seg.
Kira
Aksjonen var mislyktes! Chris og de andre var omringet av soldatene til Animal. Og som ikke det var nok slet den tunge forurensingen i luften på både meg og Valiant. Valiant på sin side hadde vent seg til forurensingen, men jeg klarte bare ikke gjøre det, det var alt for mye av den. Jeg hadde blitt trent til å tåle ekstreme luftforhold, men ikke så ekstreme som at luften var helt brun av forurensing. Og det var da jeg hørte stemmen til Animal: <Klargjør en 35Karr's bombe!>. Jeg kunne ikke tro det! 35Karr midt i en storby som dette?! Er han fullstendig gal?! Som slave for Mørket har jeg sprengt en god del bomber med Mørke Krefter, og jeg vet mer enn godt nok at 35Karr vil være mer enn nok til å forårsake en katastrofe uten like i byen. En så stor bombe vil ha ett detoneringsområde på over 10km, og det er veldig stort. <<Valiant!>> peste jeg, <<Vi kan ikke la han detonere den bomben!>>. Valiant så på meg, <<Men hvordan skal vi få stoppet han fra å detonere den da?>> spurte han. Jeg måtte tenke meg om. Så klart! Jeg kunne bruke noen av de mørke kreftene jeg fremdeles hadde etter å vært slave hos Mørket. <<Kom deg vekk herfra!>> ropte jeg høyt til Valiant, <<NÅ!>>. <<Men Kira->> begynte han. <<Ikke noe men! FLY! NÅ!!!!>>, Valiant ga seg og fløy vekk. Jeg pustet dypt inn. Det jeg skulle til å gjøre kunne sette hele livet mitt på spill, men jeg kunne ikke la Animal ødelegge byen. Jeg kunne ikke gjøre det! Jeg begynte å vurdere mulighetene mine. Jeg kunne ikke bare fly rett ned og ta den bomben, dessuten visste jeg at den ville bli alt for tung for meg hvis jeg kastet meg ned og tok den med meg. Men jeg hadde en annen mulighet: De mørke kreftene mine. Inntil nå hadde jeg holdt det skjult for Valiant og de andre, men av og til hender det at jeg får energiutladninger i form av raserianfall. Og det er med god grunn jeg holder meg vekke fra alle andre under disse anfallene, ettersom at jeg mister fullstendig kontrollen som regel, men noen ganger vil jeg, i en kort periode, være i stand til å kontrollere Mørke Krefter. Og det sier ikke så lite. Planen min var altså å få ett slikt anfall, jeg bare kaller det for "overtakelse", med vilje og prøve å kontrollere det for å kunne få tak i de 35Karrene med mørke krefter... Men jeg visste ikke hva jeg skulle gjøre med dem etterpå, det var bare problemet. Animal ble bare høyere på pæra mens jeg sirklet rundt det som var igjen av Mattårnet. Og det var da jeg fikk øye på ett rødt, skarpt lys i den ene lommen til Chris. Jeg skjønte umiddelbart hva det var; det var en rød lydstein. Lydsteiner er i stand til å fange opp og bevare lyder. Så klart! Det var det som trengtes! Chris hadde selvsagt tatt opp alt det Animal sa om de 35Karr'ene han brukte. Alt jeg trengte nå var å- "BRAK!" jeg ble avbrutt av ett gigantisk smell og så følte jeg en grusom smerte i den høyre vingen. Noen hadde skutt meg! Jeg klarte ikke å holde meg oppe lenger, og i ett eneste stor kaos av vinger og bein krasjlandet jeg rett i det som var igjen av byparken. Jeg vred meg i smerte, det var helt uutholdelig! Jeg skjønte fort at kulen som ble skutt på meg hadde penetrert hele vingen og punktert en luftbeholder i den. Luftbeholderne er det som gjør at vi fugler kan fly, de gjør oss lettere. Jeg skjønte straks hvorfor jeg ikke klarte å holde meg oppe; det var ikke bare en luftbeholder, men 3 som var tatt. Og alle var noen av de viktigste i vingen. Uten dem ville jeg ikke klare å få oppdrift. Jeg skjønte også at ettersom at det var kuler som traff meg og ikke en laserstråle, var det mennesker og ikke Metall Hoder som hadde skutt meg. Men hvorfor?! Mens jeg lå der og vred meg i smerte, kom plutselig noen mennesker løpende. Og de var fulle av arr og sår. De hadde tydeligvis vært ut for ett par slagsmål med Metall Hodene. <<Ikke dårlig, denne duen vil bli en god stek på grillen.>> sa den ene av dem, som var helt rød, mest sannsynlig alvorlig solbrent. En av hendene hans var borte og erstatt med en hånd laget av kobber som for lengst hadde blitt grønn av erosjon. Den andre hadde begge hendene sine i behold, men manglet begge føttene sine som nå var erstattet av kobberføtter som var like grønne som hånden til kameraten hans. Og begge to var veldig tynne og utsultede. En av dem tok frem en kniv. Jeg skjønte straks at de faktisk ville spise meg. <<Stopp!>> sa jeg, og akkurat i det øyeblikket trådde de mørke kreftene mine i kraft, noe som gjorde at de kunne forstå det jeg sa. Men jeg tror jeg burde unngått å bli tatt over av de mørke kreftene, ettersom at begge to satte på sprang da de så at jeg var infisert av mørke krefter. Men til tross for at jeg hadde klart å aktivere Kreftene, var det ikke nok til at jeg kunne fly igjen, vingen min var rett og slett for skadet til å kunne gi meg oppdrift, men jeg kunne glidefly, div. at jeg hopper høyt opp og bruker vingene til å gli med vinden. Forsiktig foldet jeg vingene sammen igjen. Jeg kunne kanskje ikke bruke vingene mine, men jeg kunne fremdeles løpe. Men jeg var ikke spesielt god til det. Etter en kort løpetur kom jeg meg bort dit Animal stod og talte for hæren sin. Han holdt den 35Karr store bomben i løse luften med kreftene sine, og var veldig stolt. Hverken han eller hæren så ut til å skjønne de ekstreme kreftene en slik bombe hviler på. Plutselig lot Animal Shila og sønnen til Chris gå, og de løp straks over til The Underground-soldatene. Jeg skjønte at jeg hadde sjansen til å aksjonere. Men jeg kunne ikke fly med en skadet vinge, og den eneste måten å få tak i bomben til Animal var ved å fly og ta den ut av vektløs feltet han hadde skapt. Jeg hadde bestemt meg, og jeg visste at dette ville bli noe av det mest smertefulle jeg noen gang har gjort. Jeg hadde bestemt meg for å glidefly med den skadede vingen min til tross for de ekstreme skadene jeg hadde fått. Animal fortsatte å skryte av hvor stolt han var, og med ett uhell kom han til å si at bomben ville gå av om 60sekunder, altså 1minutt. Det satte en skikkelig støkk i meg, jeg hadde bare 1minutt på meg til å få bomben opp i en høyde som var stor nok til at den ikke kunne gjøre stor skade på byen. Og samtidig må jeg passe på for ikke å bli truffet av noen av lasertrålene jeg bare visste at Metall Hodene vil begynne å skyte på meg. Men jeg visste også at dersom jeg ikke fikk gjort noe, kunne halve byen forsvinne i en eksplosjon av Mørke Krefter, og den halvdelen som blir igjen vil bli ekstremt kraft forgiftet av Mørke Krefter. Jeg visste at jeg egentlig ikke hadde noe valg, jeg måtte gjøre dette. 10sekunder var gått, og av en eller annen merkelig årsak telte Animal ned sekundene, og han gjorde det HØYT. Jeg tvang meg selv opp og hoppet så høyt jeg kunne, og pga. de mørke kreftene som hadde tredd i effekt, var det ganske så høyt. 40sekunder igjen. Jeg tvang meg selv til å spre vingene så mye som mulig. Smertene var helt ulidelige. 30sekunder igjen. Jeg klarte endelig å få oppdrift og gled elegant gjennom luften, men så, kom det ett stort rødt lys farende mot meg, og i neste øyeblikk falt jeg i bakken. Ett av Metall Hodene hadde skutt meg! Dette kunne bare ikke skje! Det var helt umulig! 20sekunder igjen! Men det skjedde! Å du godeste, jeg fikk plutselig en sinnsyk ide, en ide som kunne ta livet av meg; en enorm ladning av Mørke Krefter. En slik ladning vil kunne skape en sjokkbølge sterk nok til å rive bomben ut av grepet til Animal og flere hundre meter unna. Det var bare ett problem: Det krever enorme mengder energi, og i tillegg er det en liten fare for at bølgen slår tilbake. Men jeg hadde ikke noe valg! 10sekunder igjen! Jeg samlet kreftene mine og hoppet en siste gang opp i luften, og spredde vingene mot bomben. 5sekunder igjen! Og i neste øyeblikk kjente jeg en enorm energiutladning, og med ett stort "FLAM!" kom det en ubeskrivelig stor ladning Mørke Krefter. Men den var for sen! Den ville ikke kunne nå bomben i tide! 4sekunder igjen! 3sekunder igjen! Sjokkbølgen nærmet seg med en ekstrem hastighet! Men det var ikke raskt nok! 2sekunder igjen! Dette kunne umulig gå bra!
Følg med i den spennende fortsettelsen!
"Fortelleren".
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar