Epilog
Flere kilometer under Jorden's overflate, ja så langt nede at det er under jordskorpen, ligger det ett topphemmelig, og toppsikret rom. Kun få mennesker vet om dette, og enda færre Metall Hoder. I dette rommet ligger det krystaller, 3av dem for å være helt nøyaktig. Men det er ikke hvilken som helst type krystaller, de er nemlig av verdens sjeldneste typer krystaller: Mørke Krystaller, bestående av rene Mørke Krefter. Legenden har det, at for 25år siden i Jord-tid, forsvant det ca. 30personer i en slik krystall, etter ordre av Animal ble krystallene fraktet helt ned hit. Trykket som er her nede er dødelig for mennesker, men Metall Hoder klarer trykket uten problemer. Men problemer oppstod. Stadig flere og flere Metall Hoder fikk snusen i hva som egentlig skjedde for 25år siden, da de fant en usedvanlig detaljert bok skrevet av en person ved navn Chris. Boken fortalte i detalj om krigene mellom Metall Hodene og menneskene. Historiene fikk Metall Hodene til å grøsse, det var gått 2generasjoner siden krigene, men alle hadde trodd at det var menneskene som var de onde i krigene. Det oppstod store konflikter. The Underground ble skapt, en underjordisk motstandsbevegelse mot Animal og alle som stod for det Relikvien hadde forårsaket. Tross iherdige forsøk på å returnere dit Metall Hodene opprinnelig kom fra, nyttet det ikke. Animal var rett og slett for sterk, han kunne utrydde dem på sekunder om han ville, så sterke krefter hadde han. Men Metall Hodene kunne gjøre andre ting. Noen sluttet å spise Mørke Krefter slik forfedrene deres hadde gjort i flere tusen år, og gikk over til Gode Krefter. De gode kreftene reparerte skadene de mørke kreftene hadde forårsaket, blant annet gjorde det Metall Hodene i stand til å skille mellom rett og galt, en evne som hadde forsvunnet da Metall Hodene begynte å spise mørke krefter. Nå, legger en gruppe på 3 Metall Hoder ut på en ferd som kan sette hele verden deres i stor fare. De skal finne krystallene, befri hvem enn som er inne i dem, og så prøve å slå Animal. Men det er meget risikabelt, for de tre må gjennom utallige sikkerhetsposter med fullt vakthold. Men de klarer etter mye om og men å komme seg gjennom ved å si at de skal ødelegge krystallene etter ordre fra Animal, og da våger selv ikke de tøffeste vaktene å stoppe dem. Til slutt kommer de seg ned til krystallene. Krystallene er veldig mørke, men når en av Metall Hodene går bak med en lykt og tenner ett kraftig lys, kan de tydelig se omrisset av de som er fanget inne i dem. Mørke Krystaller er nemlig den eneste formen for stein som faktisk kan fange levende organismer og bevare dem uendret i flere hundre år. Heldigvis hadde det bare gått 25år, for de mørke kreftene vil etterhvert trekke inn i det krystallen har fanget og gjøre det umulig å redde dem. En av Metall Hodene foretok en fullstendig analyse av krystallen, og mistanken ble bekreftet. det var over 30mennesker inne i den ene, 1Relikvie i den andre, men da de skannet den tredje og siste krystallen ble de veldig overrasket. Det var nemlig bare 2duer inne i den. Animal hadde sagt at i hele universet finnes det bare en kraft som faktisk er sterkere enn ham: Mørket. Legenden har det til, at Mørket for 25år siden fanget disse menneskene i en mørk krystall for å sette en endelig stopper for krigene, men nå viste sannheten seg: Han gjorde det for å bli kvitt det siste håpet menneskene hadde for å vinne krigen. Mye har forandret seg siden alt dette skjedde for 25år siden, blant annet har Metall Hodene lært seg å snakke. <<Vi må få disse krystallene ut herfra!>> ropte en av dem. Men det var bare ett problem: Krystallene var for tunge til å løftes. Etter mangen iherdige forsøk, ga de opp. <<Andre alternativer?>> spurte en av dem. <<Tja, vi har jo denne anti-trykk teknologien som ble oppfunnet for å minske trykket under jordflaten, men den er aldri testet ut.>> svarte en anne, men ble avbrutt: <<Fint! Sett det opp! Vi skal vekke disse til live med ett brak!>>. Metall Hodene fikk satt opp anti-trykk teknologien, og etter få sekunder var det akkurat trykkredusert til det nivået hvor mennesker kan overleve. Men de ville ikke risikere at menneskene i den ene krystallen skulle bli knust dersom trykklesningene var feil, så de bestemte seg for å åpne krystallen hvor de fant 2duer først. De skulle akkurat til å åpne den, da de hørte bak seg: <<Stopp! HVA er det som skjer her?!>>. Vaktene! De hadde tydeligvis fått høre fra Animal at han aldri hadde gitt ordre om å ødelegge krystallene. <<Fort! Åpne alle krystallene! NÅ!>> ropte en av metall hodene. De tok hver sitt meisel, og slo til på krystallene. Krystallene begynte plutselig å lyse opp som solen, og så begynte sprekker å spre seg utover alle krystallene. <<De går i luften! LØP!>> ropte en av vaktene da de innså hva som var i ferd med å skje. Krystallene fortsatte å lyse opp til de til slutt sprakk. Metall Hodene forsvant i løse luften. Duene fløy ut og unngikk så vidt å treffe veggen i det trange rommet. Menneskene i krystallen løp i samme retning, men stoppet for å se seg rundt. Da var det en av dem som spurte: <<Hvor i all verden er vi?>>.
Valiant
Jeg aner ikke hvordan det skjedde, eller hvorfor det skjedde, men i det ene øyeblikket fløy jeg og Kira for livet fra en bølge med Mørke Krefter, i neste øyeblikk flyr vi nesten RETT inn i en steinvegg. Etter å ha unngått steinveggen, hørte vi en av de andre rope: <<Hvor i all verden er vi?>>. Det var en kjent stemme som svarte: <Jo det skal jeg si dere!>, og i neste øyeblikk kom Animal susende ut fra ett hull i veggen. <Jaså, jeg ser dere klarte å komme dere ut av krystallene til slutt!> sa Animal spydig og unngikk en vannstråle Regn sendte mot ham i ren og skjær hat. <Ikke så fort da!> fortsatte Animal, <La meg få vise dere hva som har skjedd de siste 25årene etter at dere forsvant!> og så virvlet luften rundt oss fortere og fortere, og plutselig var vi ute av hulen. I steden var vi midt i en storby. Problemene var bare at det ikke var noen mennesker der, ingen duer, eller NOE som helst annet vi kunne se som vi husket fra en storby. <Ikke verst hva?> spurte plutselig Animal. <Hvor er dette?> spurte Regn. <Broder...> sa Animal med en liksom-trist stemme <Kjenner du ikke igjen Norge's hovedstat?>. Spørsmålet bare fikk oss til å måpe utover byen. Alt var forandret. Skilter som lyste med reklamer som "Nyhet! ENDA mørkere Mørk Drink!", og "Kjøp 3Mørke Drakter i dag og få en 4. i morgen GRATIS" prydet gatene. Alt var stille. Det var tydeligvis tidlig på morgenen. Atmosfæren var tung og brun av forurensing. Oslo, i Metall Hode-style. <Hva er det du har gjort?> klaget Regn, <Dette er ikke hva Skaperne bygget deg for å gjøre!>. Animal bare fnyste. <Skaperne så ikke mitt fulle potensiale!> skrek han, og i neste sekund viste han oss ett syn. <Etter at jeg hadde fått dere ut av veien, fortsatte Metall Hodene å erobre store deler av Norge til vi til slutt hadde kontroll over hele landet. Metall Hodene inntok byene, brant dem ned til grunne og bygget sine egne byer i sine egne stiler. I løpet av få år hadde de skapt sitt eget samfunn.> han avsluttet synet, <Som minner meg på. VAKTER!>, 3Metall Hoder dukket plutselig opp bak oss, <Grip dem!>. Jeg og Kira klarte å komme oss unna ved å fly, men luften vi nå fløy i var ikke i NÆRHETEN av hva vi var trent til å fly i. Luften var så tung av forurensing, at det å fly få meter over bakken var som å fly flere hundre meter oppe under treningsøktene. Vi hadde ikke noe valg, vi måtte lande. Det var da vi så det som var igjen av parken. Tidligere var det en enorm koloni av duer der, nå var alle borte. Vi landet tungt på en benk og prøvde så godt vi kunne å få igjen pusten. Men luften var for tung, og vi besvimte av utmattelsen. Da jeg våknet igjen var det fullt dagslys. Utallige Metall Hoder stod oppstilt i gatene. Vi måtte tydeligvis være oppe på ett slags podie. Jeg så over på Kira, hun var enda ikke våken. Ett Metall Hode stod på podie ved noe som lignet på en mikrofon og talte stolt om hvordan han og de andre Metall Hodene hadde klart å ta oss til fange. Men da skjedde det noe veldig uventet.
Averix
Mitt navn er Averix. Jeg er ett Metall Hode. Jeg vet det høres rart ut, men slik er det jo med alt annet i verden.
Tidlig på morgenen våknet jeg av ett fryktelig leven utenfor vinduet. Det var nok enda en av disse "Nå kommer det nye endringer for å bedre situasonen vår" uttalelsene til Animal. Jeg er det Metall Hodene kaller for en "Seer", det vil si en som ofte har syner om fremtiden som så blir sannhet. Men i det siste har jeg hatt uhyggelige syn om landet som ble rammet av grusomme plager. Men nok om det. Jeg gikk bort til vinduet og så ned på torget hvor en stor forsamling med Metall Hoder stod og måpte mot podiet. En av generalene som har ansvaret for byen, talet stolt om hvordan han og soldatene hans hadde tatt menneskene som stod oppe på scenen for å prøve å rømme. Plutselig var det noen helt bakerst som begynte å bue. Og det var ikke få av dem heller, hele 20Metall Hoder buet på generalen som skrøt av hvordan han hadde tatt menneskene for å forsøke å rømme. Noen begynte å rope. Plutselig var det en som kom helt fram. <<Du tok ikke disse menneskene for å forsøke å rømme!>> skrek han, <<Du har ikke gjort noe som helst for denne byen! Alt du har sagt du har gjort er bare løgn!>>, men han ble avbrutt av generalen som ropte <<Grip ham!>>. Metall Hodet ga seg ikke, <<Dere kan ikke gjøre dette! Dere kan ikke skjule sannheten om hva som egentlig skjedde under krigene for alltid! En dag vil sannheten komme frem!>> med det løp han bort fra forsamlingen med en masse soldater i hælene. <<Ikke bry dere om han!>> skrek generalen, og fortsatte: <<Og her har dere ham, Animal!>> hele forsamlingen gispet i det Animal plutselig dukket opp ut av tomme luften. Han så ikke blid ut. Animal begynte å tale løst og fast om nye regler og forskrifter, og ikke minst: Hva han skulle gjøre med menneskene han hadde funnet. Men så plutselig la jeg merke til at menneskene begynte å forsvinne i løse luften. De bare forsvant mens Animal talte. Han la ikke merke til det til å begynne med, men etterhvert så han hvordan forsamlingen stirret på scenen bak ham, og han måtte se bak seg. han så bak akkurat i tide til å se de to duene forsvinne i løse luften. <Hva i all verden er det som foregår?!> skrek han. Men det var ingen som visste hvor det hadde blitt av dem. Noen av de som stod helt bakerst begynte å trekke seg tilbake når de så hvor rasende Animal ble. <FINN DEM, NÅ!> skrek han så høyt at det skranglet i tankene mine etterpå. Soldatene løp i alle retninger mens de prøvde å finne menneskene som bare hadde forsvunnet i løse luften.
Følg med i neste del!
"Fortelleren".
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar