Den Fantastiske Reisen, del5.

Vi husker fra forrige del at Spyro og Cynder ble fanget i sykestua i ett av dragetemplene. Her kommer fortsettelsen på hvordan det gikk videre...


Spyro

Dragetemplet.

Jeg lå på siden av Cynder og ventet på at det skulle slutte. Jeg hørte at det knaket rett over oss, og skjønte at det var en stein som hadde løsnet. Men jeg så ikke opp, jeg rørte meg ikke en gang. Men så plutselig hørte jeg en hvisle lyd, og så ett smell, og så haglet det småstein rundt oss. Og plutselig var jeg ikke lenger i sykestua, jeg var ute, omringet av sjokkerte drager. Jeg hørte mange forvirrede stemmer, noen lurte på hvordan jeg og Cynder hadde oppstått fra løse luften. Jeg åpnet øyene, og så flere overraskede drager. Jeg så meg om, og langt unna, på en klippe, stod en blå, flimrende drage, og jeg skjønte fort at det var en av forfedrene som hadde kommet til unnsetning. Så forsvant dragen like fort som den hadde dukket opp. Men så plutselig oppstod den portalen igjen, og denne gangen oppstod den rett bak oss. Alle dragene stirret på oss med store forskrekkete øyne. Men portalen var ikke sterk nok til å være oppe så lenge, den kollapset, og denne gangen var smellet øredøvende, og sjokkbølgen ga gjenlyd i hele området, og blåse oss alle av gårde. Vi fløy av gårde noen meter, og krasjet rett inn i en fjellvegg. Vi falt ned fra veggen.

Noen minutter senere var vi samlet i det som var igjen av hovedsalen. To gigantiske steiner, noen busker og trær pyntet opp det som var igjen av det gigantiske podiet. Cynder våknet plutselig uten grunn da vi krasjet inn i fjellveggen, og var veldig forvirret over det som nettop hadde skjedd. Men midt i møtet åpnet en ny portal seg, den kollapset også, og da eksploderte den så kraftig at hele hovedsalen kollapset.

Enda noen minutter senere var vi samlet utenfor i en hule borte i fjellene. De eldste mente hulene var magisikre, slik at portalene ikke kunne oppstå der. Vi så ikke noe til portalene mer, men det ble en LANG natt i hulen, hvor alle dragene presset seg sammen for å få plass. Det var veldig trangt i hulen.

Neste morgen måtte opp tidlig. De eldste hadde holdt skademøte i løpet av natten, og oppdaget at nesten alt av templene var rast sammen. Vi kunne fikse templene, men det ville ta tid, for lang tid til at vi kunne bo der. Derfor sendte de eldste meg, Cynder, Ember og noen andre drager inn til byen for å skaffe hjelp.

Byen var egentlig bare ett stort fjell hvor drager opp gjennom generasjoner har bygget mange forskjellige hus av steiner. De eldste husene sies å være så mye som 2000år gamle. Det var også en byggeforretning i byen hvor det var drager som hjalp til med å bygge. Men uansett hvor erfarne byggerne var, uansett hvor mange ganger de har måttet bygge opp huler og hus igjen etter kraftige orkaner, hadde de aldri sett noe så ille som det dragetemplene var nå. Inne i byen var det også en restaurant. Jeg og Cynder tok oss en tur inn på restauranten for å være litt alene. Men selv inne på ett offentlig sted følte jeg meg ikke alene, ettersom alle dragene stirret på meg med store øyne... Til slutt ga jeg opp, og gikk ut med Cynder rett bak meg. Jeg så opp, og holdt nesten på å besvime. Portalen var tilbake, men denne gangen var den så stor at jeg ikke kunne se endene på den. Den begynte å flimre, den var i ferd med å kollapse! Jeg løp inn i restauranten igjen, mens jeg ropte til alle jeg så: <<Søk dekning!>>. Det gikk noen minutter uten at det skjedde noe. Men så begynte portalen å krympe. Den økte farten, til den til slutt kollapset. Jeg holdt meg for ørene. Likevel var smellet så høyt at det hørtes ut som om Malefor var tilbake med superutbruddene sine. Sjokkbølgen var enorm, den traff bygningene, og ca. 99% prosent av dem kollapset, inkludert restauranten. Bakken ristet som om det var jordskjelv. Og det stoppet ikke før etter 15minutter når en drage som mestrer jord endelig klarte å avslutte skjelvene. Og plutselig var ikke jeg der lenger, jeg var i ett stort rom med en slags sylinder i midten. Hundrevis av drager var fanget inne i sylinderen og ropte på hjelp. Og da fikk jeg øye på ham. Shaun, hvem han nå var. Han jeg hadde sett i portalene som hadde hjemsøkt oss de siste dagene...

 

 

Så, etter å ha vært gjennom HELE Den Fantastiske Reisen, igjen:

Cynder

Jeg befant meg på broen på stjerneskipet. Det var blitt sen kveld. Jeg så på storskjermen, eller retter sagt det som var igjen av den etter den voldsomme kampen som hadde utspilt seg. Jeg hadde nettop kommet tilbake etter ett forgjeves forsøk på å nå skipet til DTRM. Fergen jeg brukte var blitt truffet av en merkelig gjenstand som fikk den til å riste og flere alarmer begynte å hyle. Jeg fikk styrt fergen tilbake til det som var igjen av stjerneskipet. Jeg hadde strålt meg direkte til broen hvor Spyro var. Han så veldig fortvilt ut. <<Sensorene viser at vi bli beskutt på fra Jorden!>> ropte han. Shaun, DVRM, og hele mannskapet hadde for lengst rømt skipet. Så plutselig oppstod en portal, en blå portal, den lignet på de portalene som hadde ødelagt dragetemplene og byen for noen år siden. Og ut av portalen kom Shaun, DVRM, og mange mennesker de sikker hadde hentet fra en eller annen verden, og etter der igjen, enda flere folk. <<Har dere to savnet oss?>> spurte Shaun. Jeg og Spyro bare så på hverandre. <<Ikke si at dere ikke har fått med dere at det har gått 5år siden vi så hverandre sist?>> sa Shaun. Igjen bare så vi på hverandre. Shaun sukket. <<Javel, javel!>> ropte Shaun oppgitt. <<Jeg har ikke tid til å forklare dette for dere to, vi må komme oss av gårde, DTRM er i ferd med å lade opp en tidsstråle han er i ferd med å skyte på Jorden, vi må stoppe han! Og se hva jeg og DVRM snublet over i noen av verdene vi besøkte!>>. Jeg og Spyro bare måpte på forsamlingen av ca. 30mennesker foran oss. Det var rett før vi skulle le, hva kunne de gjøre med situasjonen? Shaun må ha sett de morsomme uttrykkene våre. <<Dere tror sikkert jeg er morsom, men tro meg, dette er noen av de sterkeste jeg har sett på evigheter. Og jeg har værr innom en god del verdener på utkikk etter hjelp til å slåss mot DTRM, og midt i en verden, ødelagt og forlatt, fant jeg disse. Først trodde jeg de var helt normale mennesker, det var helt til jeg svevde i løse luften og ropte på hjelp.>> en av de som var i forsmalingen fikk ett skyldbevisst uttrykk i ansiktet. <<Så etter å ha gjort litt research, fant jeg ut at de faktisk var mutanter, merkelige krefter ble behersket av noen av dem, en for eksempel hadde even til å oppheve tyngdekraften, hvilket som var årsaken til at jeg begynte å sveve...>> avsluttet Shaun. Så plutselig freste en stråle tvers gjennom rommet, den var litt blåaktig. Den traff en dør i enden av rommet. Døren opphevet å eksistere, men strålen fortsatte inntil den traff ett vindu, vindu opphørte også å eksistere, og strålen fortsatte ut i det uendelige rommet uten noen antydning til å stoppe. <<Det.>> sa Shaun spakt, <<Var bare begynnelsen. Se her.>> han rullet ut ett eldgammelt papir. På toppen av papiret stod det skrevet i en nesten uleselig håndskrift: Den Verdens Reisene og Den Tids Reisene Maskinen. Det var tegninge til DVRM og DTRM! Shaun nikket da han så hvor oppspilt jeg var. <<Dette ER de originale tegningene til vår venn og vår fiende.>> sa Shaun, <<Kilder vil ha det til at skaperen deres, som inntil nå går under navnet "Oppfinneren", oppfant maskinene for å få en slutt på hungersnøden i verden de kom fra.>> Shaun snudde papiret mot oss to, <<Se>> sa han og pekte, vi holdt nesten på å besvime, men der, svidd inn i papiret var ett bilde av: <<Oss?>> Spyro hørtes mer overasket enn bestemt ut. <<Nemlig>> sa Shaun og tok bort papiret igjen, han rullet det sammen og la det i en beholder. <<Dere to var DER under konstruksjonen av DVRM og DTRM, det er derfor de har så mye avansert drageteknologi. Dere er dragene som ble tatt til fange uten at dere visste om det. Det er det jeg har prøvd å unngå, jeg har opprettet portal etter portal etter portal, men ett eller annet sperret verden deres, portalene kollapset med høye brak, og det eneste vi fikk ut, var høye pulsmålinger fra dere i det dere løp ut av det kollapsende templet...>> sa Shaun litt trist. Før Shaun kunne si noe mer, var Spyro bort hos ham, hele ansiktet til Spyro freste av rødt, jeg hadde ALDRI sett ham så sint før, selv ikke da Malefor nesten tok livet av oss. <<Mener du å si at jeg nesten ble drept pga at du skulle opprette en portal?>> spurte han hest. Shaun så forskrekket på ham. <<Det var eneste utvei, DTRM hadde for mye makt, vi måtte få dere ut, dere hadde dragekrefter, dere hadde krefter nok til å bekjempe kreftene til DTRM lenge nok til at vi fikk samlet sammen en hær, men dere var for sakte, dere ble ærklert mistet da portalen over byen kollapset og la hele området i ruiner...>> fortalte Shaun, han hadde faktisk begynt å gråte. <<Hvorfor sendte dere ikke bare ett radiosignal? Du vet vi drager kan oppfatte småsignaler uten utstyr...>> påpekte Spyro. <<Det var planen, men så fraktet DVRM oss til en verden som var adskilt fra resten av verden sin, det var der vi fant alle mutantene, de med de kraftige kreftene. De var i krig med de normale som de ble kalt for, de uten krefter, og trengte noe som kunne stoppe krigen. Jeg og DVRM fikk stoppet krigen mellom dem, og fikk i samme slengen delt ut mat og brus til dem.>> sa Shaun. Noen av de som stod rundt oss så på Shaun og DVRM med den dypeste respekt i øyene... <<Du aner ikke hva jeg og DVRM har vært i gjennom de siste 5årene, ikke du heller Cynder, det har vært ett mareritt. I en verden ble vi jaget av en sint mobb som hadde fått snus i at det var DVRM som var årsaken til at verdene var i ferd med å kollapse. I en annen verden måtte vi gå i dagevis fordi DVRM ikke hadde krefter nok til å reise videre, og i enda en verden ble vi nødt til å bestikke folk med all slags mat og brus for å unngå at de skulle angripe oss...>>. Da begynte DVRM å pipe. Alle så på ham. <<Han har begynt...>> sa DVRM med en metallisk stemme, <<DTRM, han har begynt å sende ut tidsstråler.>>. Shaun så seg rundt på alle som var samlet rundt oss. <<Da, får vi angripe.>> sa Shaun. ---

 

Hvordan vil det gå? Hvem vil vinne? Og vil det i det hele tatt finnes noen neste del? Følg med i den spennende fortsettelsen!