Den Fantastiske Reisen, Del4.

Hallo alle sammen!

Velkommen til Del4 av Den Fantastiske Reisen!

(Vi husker fra forrige episode at Shaun og de andre dro til en skole på en båt, nå begynner første skoledag, og noen av våre venner har fått noen små problemer…)

Jeg heter Shaun.

Bare Shaun, jeg er en panda… En VELDIG trøtt pandaL. Jeg og to drager er ute på ett nesten umulig oppdrag, å redde en hel øy, og hva får vi for det? Jo, ett aldri så lite opphold på en skole LANGT ute på sjøen, på en båt for å være nøyaktig, da jeg og de to dragene kom til skolen i går, begynte det ganske bra, det var helt til vi oppdaget hvordan det var å sove i rommet jeg ble vist til… <<HUFF, jeg kunne jammen trengt mer søvn…>> mumlet jeg til de to dragene, Spyro og Cynder heter de, vi satt i ett klasserom fullt av konsentrerende mennesker, vi tre var også mennesker, eller delvis da, vi har nemlig evnen til å bli hva som helst som kryper, løper, eller flyr, absolutt alt. Det var dette som var årsaken til at vi satt i det klasserommet, jeg og de to dragende satt sammen på samme pult nesten helt foran, så vi kunne ikke snakke så mye, for da kom læreren og kjeftet på oss… <<Jeg sov som en stein jeg…>> sa Spyro overlegent. <<Enkelt for deg å si!>> sa Cynder, <<Jeg har aldri sovet verre enn jeg gjorde i natt!>>. Akkurat da kom læreren inn i klasserommet etter å ha hentet papirer fra naborommet, jeg er ikke helt sikker, det så mest ut som lekser… Etter det som for oss virket som en evighet, men som egentlig var 5minutter, ringte klokken, og vi ble endelig sluppet ut fra klasserommet, men det ville ikke vare lenge, vi måtte være nede i første etasje for vaktopplærelse, og for å kunne komme der, måtte vi klatre ned flere etasjer på en ekkel skitten stige i ett trangt rør… <<Hvorfor har ikke de laget bredere rør enn dette?>> klaget Cynder, hun hadde vært litt uforsiktig på veien ned, så hun hadde blitt litt skitten på hendene. <<Fordi de ville ha respekt fra elevene>> svarte en eller annen som hadde sitt rom i det røret, det var mange slike i hele båten, fordi vi var noen av de siste som kom, fikk vi rom helt bakerst i båten, og det var langt borte fra der klasserommene var plassert. Etter en veldig ubehagelig klatretur, kom vi oss ned til første etasje, nå måtte vi bare komme oss til vaktopplærelsen, båten skolen var på var nemlig veldig ettertraktet blant pirater, så derfor var det veldig viktig at alle om bord kunne forsvare den, enten med å holde vakt på utpostene, eller ved å slippe Melbomber ned langs sidene på båten, dette var veldig effektivt, men vi trengte opplæring… <<Dersom det oppdages pirater er det veldig viktig at alle kan det å forsvare båten, noen av dere vil bli lært opp til å være vakter på de forskjellige vakttårnene, andre til å være melkastere, alt vil hjelpe til å forsvare båten, og det er veldig viktig at dere lykkes med dette…>>, læreren så på oss, <<Siden vi har fått tre nye elevere her i dag, får vi oppfriske hva vi har lært så langt, kan noen fortelle de nye hva vi har lært…>>, mer hørte jeg ikke, for jeg sovnet stående. Jeg måtte nok ha sovet lenge uten å bli oppdaget, for jeg våknet ikke før læreren bjeffet: <<Shaun, Spyro, og Cynder, dere tar dere av Sydtårnene!>>. Det var altså årsaken til at vi, en panda, og to drager, klokka 1på natten, stod vakt på de Sydre tårnene, det vil si tårnene på Sørsiden av båten, og det var langt fra der vi hadde vært før… Det begynte å nærme seg tidsbegrensingen for hvor lenge vi kunne morfe, så derfor morfet vi alle tilbake til våre naturlige skikkelser, det vil si at jeg morfet tilbake til panda, og de to dragene til drageskikkelse. <<Det er ufattelig dårlig syn vi får når vi morfer…>> sa Cynder da hun var seg selv igjen, <<Jeg kunne nemlig ikke se den båten som nærmer seg rett der borte…>>, det fikk meg til å våkne, jeg tente lyskasterne, og rettet dem i retning av der Cynder sa hun hadde sett noe, og da gikk det opp for meg også, det var en båt, full av mennesker, med, med, med, våpen!!! Jeg slo øyeblikkelig alarm, og snart hylte det fra hele båten, og snart lyste den opp som en vegg av lys, og på toppen av båten stod noen av de andre elevene, noen hadde bare pysjamas på, og alle var like trøtte, ikke rart, det var jo 2på natten… Vaktlæreren kom til oss på Sørtårnet, og spurte hvor vi hadde sett pirater, og vi viste ham. Nå tok det ikke lang tid før hele båten var i beredskap, mange vaktposter hadde gjort klar bomber bestående av bakepulver og vann, dette høres uskyldig ut, men det var veldig ekkelt å bli truffet av. I tillegg til alt dette uskyldige utstyret var det også jernrør rundt hele båten, disse ble brukt til å sprute kokendes vann langs kantene, dette var ikke idiotssikkert, men det gjorde det vanskeligere for pirater å komme seg om bord, det var derfor det var så sjelden at båten ble bordet av pirater, men disse piratene hadde forberedt seg på det, for før vi visste ordet av det, var vi omringet av masse små motorbåter… Det tok ikke lang tid før kampen var i full sving, ”Skoleelevene VS piratene” kunne en kalt det, men det var ikke morsomt i det hele tatt. Piratene tok seg raskt forbi det første forsvarsverket som var en 2meter høy jernmur som gikk rundt hele båten, men etter det møtte de utfordringer. Mange av elevene hadde utstyrt seg med spretterter og små bomber av bakepulver og vann i små beholdere, dette brukte de til å skyte på piratene med, det var ikke nok til å skade dem, men nok til å sinke dem nok til at de ble omringet. Etter bare 15minutter hadde vi klart å omringe hele 20pirater, de ble siden ført inn i spesialtilpassede celler, da båten nådde land ble piratene overlatt til myndighetene… Uannsett, det tok ikke lang tid før  vi kunne begynne å feire, men vi hadde glemt noe… Plutselig hørte vi skrik fra de øverste vaktpostene på båten, helt opp ved styrbroen, det gikk sakte opp for oss at piratene hadde klart å komme seg opp til kapteinen. Sannheten sank sakte men sikkert inn hos oss, og snart hadde piratene tatt kontrollen over båten. Det var da jeg oppdaget at Spyro og Cynder ikke var der! Jeg så meg om, men jeg kunne ikke se dem, da så jeg opp, og da skjedde det noe piratene sent vil glemme: Ildkuler begynte å dale ned… Jeg skjønte straks at det var de to dragene som sto bak. Piratene begynte å få panikk, og de skyndte seg til båtene sine, men noen av dem satte kursen rett mot broen, de ble forfulgt av flere titalls elever… Snart var vi der oppe, på broen. En av piratene grep kapteinen, og sa vislende til oss: <<Trekk dere unna, ellers er dette det siste dere ser til denne kapteinen!!!>>, men hadde han sett bak seg, hadde han sett noe skrekkelig: To veldig, VELDIG sinte drager. Piraten så blikket vårt, og snudde seg sakte men sikkert, og da han så de to dragene, fikk han sitt livs sjokk.

STATUS: En pirat, To VELDIG rasende drager med blikk som kan drepe, og en horde med elever, alle vitne til at Spyro sa med en stemme fylt med raseri og hat: <<FORSVINN HERFRA, OG IKKE VIS DERE IGJEN PÅ DENNE BÅTEN NOEN GANG!!! SER VI NOEN GANG DERE ELLER ANDRE PIRATER, SÅ TAR VI DERE SOM DETTE!>> Piraten skalv av redsel da de to dragene begynte å lyse, en kraftig stråle for mot ham, og han ble kastet tilbake som om han var ingenting. De to dragene hadde tydeligvis brukt alle kreftene sine, for de falt sammen helt utslitte på gulvet…

Da de to dragene våknet hadde jeg brukt kreftene fra maskinen til å frakte dem bort fra den skrekkslagne piraten, de forsto fremdeles ingenting av hva som hadde skjedde, bortsett fra det med at de var helt utslitte… <<Jaså dere to>> sa jeg sarkastisk*, <<Dere ønsket altså å imponere de andre elevene med de der ”Vi kaster ild” oppførelsene deres…>>. De to dragene så på meg, de så ikke blide ut… <<Det var den Urgamle naturen som tok over…>> sa Cynder, <<Vi mistet kontrollen over hva vi gjorde, så vi kunne ikke noe for det.>>. <<Jaså?>> spurte jeg, <<Jeg leste i boken om det hemmelige livet til Den Legendariske Lilla Dragen og…>>, de to dragene spratt opp som om de ble skremt. <<Har du lest i den boken?>> spurte Spyro. Jeg fortalte dem om hvordan jeg hadde oppdaget hemmeligheten med de urgamle instinktene**. <<Du burde ikke gjort det…>> sa Cynder, <<Hvis det er noe vi Lilla Drager ikke kan fordra, så er det snushaner…>>. <<Jeg beklager.>> sa jeg, <<Men jeg ble så bekymret etter det som skjedde med dere at jeg ikke klarte å la være…>>. Jeg stoppet, jeg så på de to dragene, begge så ned i gulvet som om noe var galt… <<Dere har vel ikke?>> spurte jeg. <<Jo…>> sa Cynder, <<Det var det som var årsaken til at vi mistet kontrollen…>>. <<Nei, hold nå an litte grann, nå må vi for det første komme oss av gårde til Sykestua og få undersøkt dette, jeg vil ikke risikere å få en rasende dragen en gang til…>>, sa jeg, og motvillig fik jeg de to dragene med meg til Sykestua.

En time senere, i Sykestua på Panfu: <<HHHMMM, dette var interresant, ja det var det ja…>> mumlet Dr. Feelgood mens hun studerte ett røntgenbilde av Cynder. De to dragene ventet nervøse på resultatet. <<Hva er så interresant?>> spurte jeg utålmodig, jeg ville få det overstått… <<Det er interresant>> svarte Dr. Feelgood og pekte på bildet, jeg så bare en stor klump, formet som ett vanlig hønseegg, jeg skjønte det ikke helt til å begynne med,, men det gikk opp for meg etter en stund… <<Så, hvor mange er det?>>, spurte jeg. Dr. Feelgood viste ett annet, litt mer detaljert bilde, det viste nøyaktig fem, store klumper formet som, vel, hønseegg. Jeg tok bildet, og tok det med til de to dragene… <<Så, hva er resultatet?>> spurte Cynder. <<Det viser seg at det er fem…>> svarte jeg. De to dragene bare stirret på bildet litt… Etter en stund bestemte jeg meg for at det var nok tid kastet bort, vi måtte komme oss tilbake til båten… Så jeg stilte inn maskinen, skrudde den på, og… ? ? ? ? ? ? ? ? ! ! !  ! ! ! ! ! ???  ””BBBBBBBBBBBBOOOOOOOOOOOOOOOOOOOMMMMMM!!”

Å nei! Maskinen eksploderte i tusen biter, bokstavelig talt… Jeg visste ikke hvor jeg var, eller hvordan jeg kom dit, men en ting var sikkert, vi lå veldig tynt an…………..

(Fortsettelse følger!)

(Hva vil skje? Hvordan vil det gå? Vil de klare det? Følg med i neste, spennende episode av Den Fatastiske Reisen!).

Slik ender det altså for denne gang… Ingen løsning, foreløpig, nå blir det spennende, hvordan vil det gå? Alt dette, og mer får vi vite i neste episode av Den Fantastiske Reisen!

Over og ut!

Shaun.